Stor undersøkelse blant ungdom: Utseendet betyr mest for selvfølelsen

Innsats for å bedre selvfølelsen som ung kan gi et bedre liv som voksen, viser ny og omfattende studie.

Illustrasjon: Helene Brox

Kjenn etter. Den umiddelbare følelsen av hvor godt du liker deg selv, hvor mye du synes du er verdt. Selvfølelsen. Alle vet når den er på bånn. Mange vet når den er på topp. På engelsk sier man self-esteem – som er en overordnet og stabil vurdering av egen person. Det er flere måter å definere selvfølelse på, men jeg mener dette rommer det viktigste, sier professor Tilmann von Soest ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Og han skulle vite hva han snakker om, for nettopp denne følelsen har vært gjenstand for et stort forskningsprosjekt over mange år som han selv leder. Med seg i arbeidet fra eget institutt har han førsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem, som har drevet mye forskning på ungdommens, og da særlig jentenes forhold til egen kropp – et forhold som ikke alltid er like hjertelig, som kjent. Disse to, sammen med professor Lars Wichstrøm ved NTNU, har villet finne ut hvordan selvfølelsen utvikler seg gjennom ungdomstiden og inn i ung voksen alder.

– Vi kan dokumentere det mange kanskje tror, nemlig at selvfølelsen i ungdomsårene er lavere enn den er både før og etter, røper Kvalem. 

Over 2500 ungdommer er med i studien, som har pågått i 13 år. Deltakerne er tilfeldig plukket ut blant elever ved alle landets ungdomsskoler og videregående skoler i 1992, og forskerne har fulgt de samme ungdommene til de fylte 31 år. De har gjennomført flere intervjuer med dem.

Sentralt begrep

Apollon: – Når dere studerer selvfølelse så inngående, må det bety at dette er et sentralt begrep i psykologien og en viktig følelse hos de unge?   

RISIKO: – Lav selvfølelse som ung gir betydelig større risiko for å slite med angst og depresjon som voksen, sier Tilmann von Soest. Foto: Ola Sæther

Tilmann von Soest: – Ja. Internasjonalt har det riktignok vært noe uenighet om hvorvidt selvfølelse er viktig i seg selv, men de siste årene har det kommet stadig ny forskning som bekrefter dette. Nå råder langt på vei enighet blant forskerne om at selvfølelse er et viktig, endog fundamentalt begrep: God selvfølelse beskytter mot depresjon, god selvfølelse gjør at en i større grad tør å gi seg i kast med utfordringer i livet, satse på utdanning og karriere. Mens lav selvfølelse virker motsatt; at en helst unngår oppgaver som en ellers kunne ha løst. Det er rett nok ingen automatikk her. Andre faktorer kan være vel så viktige. Likevel er det liten tvil om at selvfølelse påvirker adferd.

Ulike deler

Selvfølelsen, mener psykologene, består av flere deler og flere nivåer. De snakker om en overordnet og generell selvfølelse, samt flere ‘del-selvfølelser’. Hvordan delene påvirker helheten, er lite undersøkt. Denne studien gjør det. 

Apollon: – Hva er det de unge tar med i betraktningen når de bygger opp en positiv selvfølelse?

Ingela Lundin Kvalem: – I undersøkelsen vår ser vi spesielt på seks ulike aspekter eller områder: hvor fornøyd man er med sitt utseende, sine idrettsprestasjoner, sine skoleprestasjoner, sin sosiale kompetanse, sin evne til å tiltrekke seg partnere og sin evne til få nære venner. Hvor sterk påvirkning hver av disse har på ungdommens helhetlige vurdering av seg selv, har blant annet å gjøre med hvor viktig området er for den enkelte. Selv har jeg alltid hatt lav selvfølelse når det gjelder idrett, uten at det har påvirket hvor godt jeg liker meg selv i nevneverdig grad. For meg, og i mine omgivelser, har det å være skoleflink vært langt viktigere.

Utseende trumfer alt

Forskerne ville finne ut om sammenhengene mellom helheten og de ulike delene av selvfølelsen forblir stabile eller endrer seg med økende alder. Til det har de utviklet et spørreskjema som de bruker når ungdommene intervjues. Ved å ta stilling til forskjellige utsagn kommer det fram hvor mye den enkelte føler at han eller hun legger vekt på hver av de seks kildene til selvfølelse.

STYRKES: – Gjennom ungdomstiden, og ærlig i ung voksen alder, styrkes gradvis den generelle selvfølelsen, sier Ingela Lundin Kvalem. Foto: Ola Sæther

Apollon: – Hva er viktigst for selvfølelsen?

von Soest: – Utseende. Vi ser at utseendet henger sterkt sammen med hvordan ungdommene generelt tenker om seg selv. Å være fornøyd med eget utseende er det som bygger opp selvfølelsen mest. Sammenhengen mellom selvfølelse og utseende holder seg stabil så langt våre data rekker.

Apollon: – Det er stor oppmerksomhet rundt det å være flink på skolen. Men skoleprestasjoner utlikner altså ikke manglende tilfredshet med eget utseende?

von Soest: – Nei. Det er kanskje noe overraskende. Jeg tror det har å gjøre med at skolen er viktig for foreldre, for samfunnet – det ligger en samfunnsnorm her. Men de unge knytter mer av selvvurderingen sin til jevnaldrende og er mindre opptatt av hva foreldrene synes eller samfunnet forventer. I ungdomsgruppa og blant venner spiller utseende en stor rolle. For en tenåring og skoleelev er det uansett mange år igjen til yrke og karriere, som kan komme til å styrke selvtilliten på sikt.

Kvalem: – Utseende, og særlig kroppsstørrelse og vekt, betyr altså mest i ungdomsårene. Men også det å beherske det sosiale samspillet med jevnaldrende er svært viktig. For å oppsummere: Når du er ung, når identiteten din ennå ikke er helt etablert, så er det stort sett to ting du vurderer deg selv og andre på: Utseende og sosial kompetanse, eller med andre ord: Hvem er penest? Hvem er kulest?

Kjærlighetsforhold

von Soest: – Selvfølelse knyttet til sosiale ferdigheter blir stadig viktigere utover i ungdomsårene. Vi ser av resultatene våre at det vi kaller ‘romant-isk appell’– altså troen på at en kan tiltrekke seg attraktive partnere, stiger kraftig fra 13 år til 20 år. Ikke så overraskende. I ungdomstiden får en gjerne sitt første intime forhold, og selvfølelsen styrkes med denne erfaringen.

Kvalem: – Nettopp. Økningen er nært knyttet til fasen da en orienterer seg bort fra ungdomsgruppa og mot mer tosomhet – får seg kjæreste og debuterer seksuelt. Da viser du for deg selv og verden at også du er i stand til å inngå i en kjærlighetsrelasjon. Da stiger selvfølelsen. Jeg fikk det til!

von Soest: – Vi ser at de unge i vår studie har opparbeidet seg kompetansen de trenger for å fylle den nye rollen: bli samboer, gifte seg, stifte familie. Sammenhengen mellom ens generelle selvføl-else og selvfølelsen på alle sosiale områder – sosial aksept, romantisk appell og nære vennskap – styrkes. Disse ferdighetene blir viktigere etter hvert som en blir mer uavhengig av foreldre og finner sin plass i sitt sosiale miljø og i samfunnet, får familie, skaffer jobb, får jobbkolleger.

Kvalem: – En får rett og slett flere områder en kan fylle på selvfølelsen med. Det handler om det voksne livet.

Kjønnsforskjeller

Apollon: – Ser dere tydelige forskjeller mellom kjønnene?

Kvalem: – Ja. Spesielt når det gjelder utseende.

Kvinner er langt mer misfornøyde med hvordan de ser ut, enn det menn er. Kjønnsforskjellen er stor og stabil, og slik er det i alle vestlige land. Vi ser at dette begynner allerede i 7–8-årsalderen blant jenter – for så å vare livet ut. Begge kjønn blir noe mer tilfreds med utseendet sitt etter som årene går, men kvinnene rapporterer alltid mer misnøye enn menn. Hvis jeg som forsker hadde funnet at mennene er de mest misfornøyde, ville jeg lurt på om det var noe galt med dataene.

Apollon: – Hvorfor er kvinnene så kritiske til utseendet sitt?

Kvalem: – Det har blant annet med kjønnssosialisering å gjøre. I vestlige samfunn blir det lagt stor vekt på utseendet. Kvinners utseende har mye høyere sosial verdi enn menns utseende.

von Soest: – Det kvinnelige skjønnhetsidealet er vanskeligere å oppnå for kvinner, enn det mannlige er for menn. Kvinner skal ha svært lav kroppsvekt. Biologisk sett er det selvsagt ikke helt bra.

Kvalem: – Guttene nærmer seg idealet i pub-erteten. De blir høyere, mer bredskuldret og får mer muskler. Jentene, derimot, fjerner seg fra idealet – de får mer underhudsfett og tydeligere kurver. Bare rundt 1,5 prosent av den kvinnelige befolkningen har kropp som en catwalk-modell, så høy og så slank. Hvis det er idealet, blir avstanden enormt stor for de aller fleste. Det hele tiden å sammenlikne seg med uoppnåelige ideal skaper ofte et negativt kroppsbilde, og vi ser at de unge gjerne begynner å gjøre ting som kan være mindre bra for helsen, som uvettig slanking og bruk av anabole steroider.

Selvfølelsen er subjektiv

Forskerne ser at jentene i større grad henter næring til selvtilliten sin gjennom å etablere nære forhold til andre mennesker.

von Soest: – Når vi spør de unge om evnen de har til å knytte nære vennskap, oppgir jentene i vår undersøkelse like god selvfølelse som guttene, eller til og med noe høyere. Men på alle andre områder setter guttene seg selv høyest. Vi vet at jenter gjennomgående er flinkere enn gutter på skolen, likevel oppgir guttene større selvtillit også på dette om-rådet. Det er tydelig at selvfølelse ikke er en objektiv vurdering av egne egenskaper og ferdigheter.

Kvalem: – Ved 13-årsalderen er gutters selvfølelse betydelig bedre enn jentenes. Vi ser at kjønnsforskjellene reduseres noe i overgangen fra ungdom til ung voksen, men at de aldri blir helt borte. Ungdom har jevnt over noe lavere selvfølelse enn andre. Gjennom ungdomstiden, og særlig i ung voksen alder, styrkes gradvis den generelle selvfølelsen og også selvfølelsen i de ulike undergruppene, for begge kjønn.

Foreldre viktige

Apollon: – Hvilken rolle spiller foreldre?

von Soest: –Vi fant sterk sammenheng mellom foreldres omsorg og ulike deler av selvfølelse i 13-årsalderen, og særlig sterk for den generelle selvfølelsen. Selv senere i livet, når ungdom er blitt voksne og ikke lenger bor hjemme hos foreldrene, har de som hadde et godt forhold til sine foreldre i ungdomsalderen, fortsatt høyere selvfølelse enn de som ikke hadde det.

Apollon: – Er kropp og utseende viktigere for ungdom nå enn for ungdom tidligere?

von Soest: – Det er vanskelig å si. Ganske enkelt fordi vi ikke har spurt ungdom for 20, 30 eller 40 år siden og derfor ikke kan sammenlikne. Men det finnes noen studier som tyder på at utseende i hvert fall anses som viktigere i dag enn før. Men hvorvidt utseendet faktisk påvirker den generelle selvfølelsen mer enn før, det er det umulig å si noe om.

Kvalem: – En ny islandsk studie viser at ungdom er mer fornøyd med utseendet sitt i dag enn ungdom var for 15 år siden, til tross for at kroppsfokuset trolig har vokst i samme periode. Vi kan tenke oss at når fokuset blir svært sterkt, så kommer også motkreftene. 

Konsekvenser

Forskerne kan si ganske mye om hva som påvirker selvfølelsen og hvordan den utvikler seg. I tillegg har de undersøkt virkningene av høy kontra lav selvfølelse i ungdomsårene. Hvordan greier de seg i livet? Til dette har forskerne benyttet registerdata. De aller fleste land har ikke slike data over sin befolkning.

von Soest: – Vi har koblet dataene våre til et stort register som Statistisk sentralbyrå forvalter, som har med utdanning og arbeidsliv å gjøre, samt alle ytelser en kan få fra staten. Vi har også benyttet registeret med alle resepter som er foreskrevet av leger, Reseptregisteret. Det gir oss en fantastisk mulighet til å finne ut hvordan det går med de unge – hvordan selvfølelsen deres påvirker livet som voksen.

– Vi ser at de som har lav selvfølelse som ungdommer, har større sannsynlighet for å bruke antidepressiva når de er i slutten av tjueårene og begynnelsen av trettiårene. Lav selvfølelse som ung gir betydelig større risiko for å slite med angst og depresjon som voksne.

– Også på en del andre indikatorer – som tilknytning til arbeidsmarkedet – skårer de med lav selvfølelse dårligere. Det er ikke ekstreme sammenhenger her, det skal sies. Men vi kan følge de unge og se en viss effekt allerede fra de første ungdomsårene og til de første årene som voksne.

Forskerne ser at det er den generelle selvfølelsen, hvordan en overordnet vurderer seg selv som helt ung, som kan forutsi bruk av antidepressiva som ung voksen.

von Soest: – Ellers ser vi at det er ‘del’-selvfølelsene, altså selvfølelsen på ulike områder, som predikerer hvordan det går med de unge i livet. Selvfølelse på skoleområdet predikerte aller mest hvilken utdanning de unge tok, selv om disse sammenhengene ble noe redusert når vi kontrollerte for andre variabler. Studien viser at tiltak for å styrke de unges selvfølelse, er viktig og kan gi dem et bedre liv.

Av Trine Nickelsen
Publisert 17. nov. 2016 08:50 - Sist endret 18. nov. 2016 10:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere