Opprydningsaksjon i tenåringshjernen

Tenåringer rydder ikke gjerne rommet sitt, men i hjernen deres pågår uansett en storstilt opprydning.

FALLER PÅ PLASS: Mange av koblingene mellom hjernecellene ryddes nå bort for godt. De som blir igjen, styrkes. Illustrasjon: Helene Brox

– Det er ikke alltid lett å forstå husets tenåring. Kan en titt i hjernen hjelpe?

– Et stykke på vei, sier forsker Christian Krog Tamnes, som de siste årene har brukt mye tid på nettopp dette – å kikke inn i barne- og ungdomshjerner ved hjelp av avansert avbildningsteknologi.

PÅVIRKES LETT: At tenåringshjernen er i så sterk endring, byr på mange muligheter, som å lære ting kjapt. Men det gjor den også ekstra sårbar, sier Christian Krog Tamnes. Foto: Trine Nickelsen

– Når vi studerer store grupper med deltakere, kan vi se at ting som er typisk for tenåringer, henger sammen med hvordan hjernen deres utvikler seg i denne perioden. Men sammenhengene er temmelig komplekse, understreker han.

Apollon har tatt turen til Gaustad og Harald Schjelderups hus, hvor universitetets psykologer holder til. I sørfløyen finner vi Avdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap. Christian Krog Tamnes forsker her på hvordan hjernen endrer seg gjennom barndom og ungdomsår, hvilke faktorer som påvirker denne utviklingen, og hvordan utviklingen henger sammen med endringer i kognisjon og affekt, altså tenkning og følelser.

– Før jeg svarer mer utfyllende på spørsmålet ditt, kan jeg si litt om hjerneutviklingen før barnet er blitt tenåring. Vi vet at allerede ved fødselen er de grunnleggende hjernestrukturene på plass. Utviklingen av hjernen har topp prioritet i fosterlivet, og de første tegn til denne utviklingen kan ses bare tre uker etter befruktningen.

Aha-opplevelser

Tamnes viser til at mye av det vi tidligere visste om normal hjerneutvikling, kom fra obduksjonsstudier og studier av vev i mikroskop. De siste ti–tjue årene har mye skjedd. Med hjerneavbildning, særlig magnetresonanstomografi, MRI, kan forskerne nå studere den levende hjernen under utvikling. Det har gitt noen aha-opplevelser. Etter fødselen og gjennom barndommen og ungdomsalderen fortsetter hjernen å endre seg, viser det seg – og mye mer enn det forskerne har vært klar over.

– Ja, nyere studier har fortalt oss at det helt tidlig i livet er snakk om vanvittig store endringer. I løpet av det første leveåret mer enn dobles hjernen i størrelse. En ny amerikansk studie har vist at visse deler, for eksempel hjernebarken, øker med omtrent én prosent per dag i tiden rett etter fødselen. Dette gjenspeiler den enorme psykologiske og atferdsmessige utviklingen som skjer i spedbarnsperioden. Vi vet nå at mye fortsetter å skje med hjernen også etter dette. Generelt er det slik at jo yngre du er, desto mer endrer hjernen seg. Likevel ser vi at hjernen aldri når et punkt hvor den er «ferdig».

Kvitter seg med koblinger

Det flere forskere nå spør seg, er om også ungdomsalderen er en spesiell fase i hjernens utvikling.

– Dette er vi i ferd med å undersøke, og allerede nå kan vi si at den på visse måter er det. Vi har tatt detaljerte MRI-bilder av hjernen til ungdommer gjentatte ganger, og vi ser at noen deler av hjernen fortsetter å vokse, mens andre deler krymper.

Psykologen minner om at det finnes to hovedtyper vev i hjernen, grå substans og hvit substans. Hjernecellene befinner seg i den grå substansen, i hjernebarken, som utgjør et tynt lag rundt hele hjernen, og i kjerner dypt i hjernen. Under den grå hjernebarken ligger den hvite substansen, som i hovedsak utgjøres av fiberkoblinger mellom hjerneceller. Disse «ledningene» er isolert med fettstoffet myelin – som gjør signaloverføringen raskere.

– Det vi ser i tenåringshjernene, er at mengden hvit substans øker, mens mengden grå substans minker. Vi har nylig vist hvor konsistent dette er – på tvers av fire forskjellige studier utført i Norge, Nederland og USA. Vi tror at dette, på cellenivå, henger sammen med at noen ledninger blir tykkere og bedre isolert, og med at hjernecellene får færre kontaktpunkter med andre hjerneceller.

– Dette høres ikke helt bra ut?

– Det er et framskritt. Tidlig i utviklingen har det vært en overproduksjon av hjerneceller og koblinger mellom dem. Nå fjernes mye av dette. Antallet små koblinger i grå substans reduseres kraftig, og den grå substansen blir mindre, mens de store banene som blir igjen, styrkes – de blir kraftigere og raskere. Den hvite substansen øker.

– Hvorfor skjer dette?

– Vi tenker at dette henger sammen med at mennesker er født med mange muligheter. Vår store evne til fleksibilitet og til å tilpasse oss krav i miljøet gjør at vi i samspill med omgivelsene lærer hva vi trenger og hva vi ikke trenger. Disse prosessene pågår mye lenger hos oss enn hos de fleste andre dyr. Det er temmelig komplekse funksjoner vi mennesker skal utvikle, ikke minst språk, som vi lærer sosialt. Et eksempel: Spedbarn kan skille mellom alle språklyder i verden. Den evnen forsvinner tidlig hvis barnet ikke erfarer disse lydene i samspill med sine omsorgspersoner. I løpet av utviklingen må hver og én av oss ha funnet ut hvilke celler som trenger å ha kontakt, og hvilke det bare er å kvitte seg med. Derfor er det så viktig hvilke erfaringer barn og ungdom gjør i disse årene.

Tamnes viser til at ulike deler av hjernen utvikler seg i ulikt tempo. Områdene som har med grunnleggende evner og ferdigheter å gjøre, utvikles tidlig. Det gjelder blant annet evnen til å se skarpt og tolke synsinntrykk. Hos ungdom ser vi en betydelig utvikling i de fremre hjerneområdene, og i forbindelser mellom disse områdene og resten av hjernen. Dette er områder som har med komplekse funksjoner å gjøre, slik som regulering av tanker og følelser.

– Gjennom hjerneavbildning har vi lært oss masse nytt om hvordan hjernen endrer seg. Det vi nå trenger, er studier som knytter disse endringene til hjernens funksjoner og tenåringens atferd.

Sårbar fase

Studier så langt viser at det er sammenhenger mellom endringer i hjernen og endringer i for eksempel evnen til å regulere egen atferd.

– Men sammenhengene er ikke sterke, og vi ser dem kun på gruppenivå, det er statistiske sammenhenger. Vi må huske at selv om vi med hjerneavbildning kan måle egenskaper ved hjernen svært detaljert, er det egentlig ganske grove mål allikevel. Som psykologer er vi også ofte opptatt av komplekse utviklingsendringer i atferd som ikke har noe en-til-en-forhold til anatomiske endringer i avgrensede deler av hjernen.

Sammenliknet med andre arter har menneskets hjerne en treg og langvarig utvikling.

– Mye av menneskehjernens potensial avhenger trolig av samspillet mellom den sakte modningen og erfaringene vi får. At tenåringshjernen er i så sterk endring, byr på mange muligheter, som å lære ting kjapt. Men det gjør den også ekstra sårbar. Dette er en fase av livet der en del psykiske lidelser kommer til uttrykk.

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. des. 2016 10:01 - Sist endret 5. feb. 2017 20:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere