Ny oppfinnelse reduserer forurensningen fra fiskefôr

Hvert år forsvinner fiskefôr for mange hundre millioner kroner ut av oppdrettsanleggene og legger seg som slam på havbunnen. Ny oppfinnelse fra Fysisk institutt kan hindre dette.

STORE BESPARELSER: Oppdrettsanleggene langs kysten kan årlig spare flere hundre millioner kroner ved å tilpasse fôringen til fiskens appetitt. Fiskeanlegget på bildet er fra Øksfjord i Loppa kommune i Finnmark. Foto: NTB/Scanpix

Oppdrettsfisken fôres altfor mye. I dag havner det overflødige fôret i havet. Det er ikke bare snakk om store økonomiske tap. Det ubrukte fôret inneholder mye næringssalter, som forurenser vannet rundt og legger seg som slam på havbunnen.

Problemet er stort. I oppdrettsanleggene langs norskekysten fins det flere tusen merder. En enkelt merd kan inneholde så mye som 200 000 fisk. Årsproduksjonen er én million tonn oppdrettsfisk.

Ideelt sett trengs det én kilo fôr for å produsere én kilo fisk. I dag brukes det ti milliarder kroner på fiskefôr hvert år. For å sikre at oppdrettsfisken vokser fortest mulig, brukes det sju prosent mer fôr enn nødvendig.

Lærere og tidligere studenter ved Fysisk institutt på UiO har nå laget en oppfinnelse som kan redusere fôringen betraktelig.

– Med den nye oppfinnelsen vår kan oppdrettsnæringen automatisk overvåke hvor lenge fisken spiser og dermed tilpasse fôringen etter fiskens appetitt. Det betyr en årlig besparelse på mange hundre millioner kroner, forteller førsteamanuensis i elektronikk, Torfinn Lindem på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Lite kontroll på fôringen

GRÜNDER: Bendik Søvegjarto har grunnlagt bedrift sammen med medstudent og veileder.
Ny oppfinnelse reduserer forurensningen fra fiskefôr . Foto: Yngve Vogt

Oppdrettsfisken mates med tørrfôr, formet som pellets. De fleste oppdretterne reduserer eller stopper fôringen når de ser at tørrforet synker gjennom fiskestimen, men det er ikke lett å oppdage dette i tide.

De bruker videokamera til å overvåke fisken. Metoden har sin svakhet. Overvåkingen er avhengig av lys og klart vann. Sikten blir ikke akkurat bedre når det kommer tilgroing på kameralinsen og alger i vannet.

Det nye trikset til Fysisk institutt er å bruke ultralyd, akkurat som i ekkosignaler, til å overvåke fisken på en helt ny måte.

– Dette nye systemet, som vi har kalt for CageEye, fungerer like bra i grumset vann som i klart vann – dag og natt. Ettersom ultralyd- systemet vibrerer, klarer ikke groen å feste seg, forteller Torfinn Lindem.

Ideen til CageEye lå brakk veldig lenge. På begynnelsen av 1990-tallet testet Lindem ut en rekke teknologiske løsninger sammen med Havforskningsinstituttet. Så stoppet det opp.

– I 1995 mente vi at dette kunne brukes i kommersielle anlegg, men det var i datateknologiens barndom – den gangen datakraften var dårlig og oppdrettsnæringen ikke var interessert i å se på dataskjermer. Havforskningsinstituttet brukte likevel utstyret vårt i forsøkene sine. Da de for fire år siden ønsket å modernisere utstyret, så vi muligheten til å kommersialisere det, forteller Torfinn Lindem.

Studentbedrift

I 2013 grunnla Lindem en egen bedrift sammen med de to tidligere masterstudentene Bendik Søvegjarto og Joakim Myrland. De tidligere studentene leder bedriften i dag. De fikk årets Taks-Off Award under Innovator 2016 i Trondheim, en pris for kunnskapsbaserte forretningsideer.

Systemet deres baserer seg på kjente teknologi- er fra hydroakustikk, signalbehandling, elektronikk og informatikk og sender ut ultralydsignaler på to frekvenser, en høy og en lav.

Den høye frekvensen gir gode ekkosignaler fra pelletsen.

– Ved å se på hvor mye pellets som synker til bunns i merden, kan oppdretterne følge med på hvor mye fisken spiser. På denne måten kan de hindre at fôr går til spille, forteller Bendik Søvegjarto.

Den lave frekvensen gir gode ekkosignaler fra fisk. Her ønsker han, i samarbeid med Havforskningsinstituttet, å finne en automatisk måte å følge med på fiskens appetitt og hvor mye den spiser.

Bedre fôring

Ekkosignalene skal måle fiskens respons på fôringen, hvor fisken står og når fôringen bør startes og sluttes.

– Det som gjør dette så spennende, er at man kan kondisjonere fisken ved å sørge for at den ikke får noe fôr uten at den beveger seg inn i fôringsområdet. Vi skal ikke overta styringen av fôringen, men vi vil kutte ut alle menneskelige feilbedømminger og gi et objektivt verktøy til fiskeoppdretterne, slik at de kan finne den perfekte fôringen. Ved å være konsekvent på at fisken får mat bare når den responderer, er det mulig å optimere dosen.

– En av utfordringene våre er å synkronisere lydpulsene fra alle ekkoloddene i anlegg med mange merder, slik at lydpulsene ikke forstyrrer hverandre, forteller Søvegjarto.

Systemet kan også gi en indikasjon på om fisken er stresset eller har unormal atferd.

– Dette har noe med fiskevelferd å gjøre, poengterer Bendik Søvegjarto.

Gründerne har satset flere hundre tusen kroner i selskapet og fått støtte fra Innovasjon Norge ut 2017.

Av Yngve Vogt
Publisert 21. apr. 2017 15:10 - Sist endret 21. apr. 2017 15:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere