I fjor fikk han sin andre prestisjefulle tildeling fra Det europeiske forskningsrådet, et såkalt ERC-grant, professor Bård Harstad ved Økonomisk institutt, UiO. Forskningen han nå er i gang med, kan bidra til et paradigmeskifte i klimaøkonomien, heter det i begrunnelsen.
Apollon har bedt den unge økonomen om å peke på de viktigste grønne innovasjonene som økonomifaget har bidratt med de siste tiårene – siden Brundtland-kommisjonen i 1987.
– Viktigst før den tid var nok analysene av grønne skatter, også kalt Pigou-skatter, og omsettbare utslippskvoter. Og i etterkant har det kommet hundrevis av studier på hva som bestemmer hvilke virkemidler som er best i ulike situasjoner, sier Harstad.
Senere har empirisk forskning påvist at gevinstene ved kvotehandel er større og at utslippskutt er billigere for bedrifter enn det en hadde forventet.
– Slike empiriske undersøkelser er viktige siden de kan brukes når politikere og byråkrater skal velge virkemidler i miljøpolitikken, understreker han.
Regulering av utvinning og hogst
Bård Harstad har selv bidratt til innovasjoner knyttet til såkalt tilbudssidepolitikk.
– I det siste har en begynt å få øynene opp for fordelene med å regulere tilbudssiden direkte, istedenfor å regulere etterspørselen og forbrukere, for eksempel forbrukerne av fossile brensler, forteller han.
Harstad viser til at det er mange ulemper med tradisjonell regulering av forbruk eller utslipp.
– Tenk for eksempel på hvor fristende det blir for land som er ‘gratispassasjerer’, å forurense og bruke fossile brensler, dersom vi ender opp med å kutte vårt forbruk så mye at prisen faller på verdens- basis. Slik ‘karbonlekkasje’ kan vi unngå hvis vi isteden satser på å la de minst lønnsomme olje- eller kullfeltene blir liggende i bakken. Siden slike felt handles internasjonalt, må vi nok kompensere eierne for at de skal bli liggende. Men kostnaden er mindre enn klimagevinsten vi får igjen, viser det seg.
Harstad har også vist at det er problemer knyttet til en slik politikk, der vi betaler for at felt skal forbli urørte.
– I disse dager publiserer jeg en artikkel som analyserer et underliggende «paradoks»: Eieren av en ressurs vil kanskje la ressursen forbli urørt dersom en regner med å få tilstrekkelig med kompensasjon for dette i framtiden, men ingen er villig til å betale kompensasjonen så lenge ressursen uansett forblir urørt. Denne motsigelsen betyr at det er et strategisk spill mellom de som har, og de som kan betale. Utfallet av spillet er at vi ikke kan garantere at ressursen forblir urørt – uansett hvor viktig dette ville vært for klimaet og resten av verden.
Økonomen viser til at dilemmaet er spesielt viktig når det gjelder bevaring av regnskog. Sammen med stipendiat Torben Mideksa studerer han hvordan slike avtaler for vern av skog helst burde settes opp – dersom en tar hensyn til at hogst kan være lovlig noen steder og ulovlig andre steder. Det nye EU-stipendet sørger for at denne forskningen fortsetter i mange år framover.
– Hva er de viktige, ubesvarte spørsmålene som du mener vil kreve innovasjonsliknende forskning – i årene som kommer?
– Vi trenger fortsatt mye mer kunnskap om når og hvordan vi best kan regulere utvinning og tilbudssiden. Det er ikke bare viktig når det gjelder fossile brensler, men også for skog. Norges regnskogavtaler er svært viktige, siden suksess er avgjørende for at også andre land skal bli fristet til å bidra til disse fondene. Dersom regnskogen skal bevares, må det gjøres nå, ikke en gang i framtiden – da kan det være for sent. Dessverre vet vi fortsatt altfor lite om hvordan avtalene burde settes opp på best mulig måte.
Politisk økonomi
Økonomiprofessoren mener at det også trengs mer forskning i grenselandet mellom miljøøkonomi og statsvitenskap. Utviklingen av feltet politisk økonomi vil bli svært viktig.
– Politisk økonomi er en grein av faget der forskerne studerer hvordan en kan sette politikken ut i livet, og ikke bare hva slags politikk som isolert sett er best. Å utvikle politisk økonomi på miljøområdet, kan føre til viktige innovasjoner også i framtiden. Dette trenger vi for å skjønne hvilke tiltak som kan fungere godt når vi tar hensyn til hvordan velgere og politikere opptrer, sier han.
– En god forståelse av politikk er nødvendig om vi skal finne ut hva slags tiltak som ikke bare er ideelle og bærekraftige, men også gjennomførbare.
Harstad mener at det også er nødvendig å studere hvordan en bærekraftig politikk kan utformes på en måte som gjør den attraktiv også for vanlige folk, og kanskje særlig middelklassen. Den jevne velger vet ikke nødvendigvis så mye om de vitenskapelige grunnene for å skjerpe miljøpolitikken.
– Behovet for en bredere tilnærming er ekstra tydelig i etterkant av populistiske valgseiere i USA og Europa.
Samarbeid med antropologer
For å få dette til, mener han, må økonomer ikke bare samarbeide med statsvitere, slik Harstad gjorde da han var ansatt ved Kellogg School of Management i USA.
– Økonomene må også jobbe med antropologer og psykologer, som kan ha bedre forståelse av hva som påvirker og bestemmer stemningen på grasrota, påpeker han. Antropologi baserer seg ofte på case-studier, og undersøker for eksempel hvordan politiske bevegelser oppstår.
– Dette er ekstremt viktig å ta med i beregningen når vi skal forsøke å analysere hva slags bærekraftig politikk som vil kunne få oppslutning – noe som er blitt ekstra aktuelt etter Brexit og presidentvalget i USA. Populistiske bevegelser har overrasket både oss økonomer og andre. Vi trenger å forstå langt bedre hvordan politisk støtte og motstand til ulik politikk oppstår.
Noe av dette er motivasjonen for at Harstad og kolleger på Økonomisk institutt har startet opp et samarbeidsprosjekt med Sosialantropologisk institutt.
– Vi ønsker å danne et felles senter for fremragende forskning, og søknaden vår har kommet videre til siste runde i Forskningsrådets utlysning. Konkurransen er selvsagt knallhard. Uansett utfallet av sentersøknaden satser vi på at dette viktige samarbeidet skal utvikle seg, understreker Bård Harstad.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere