GEN-redigering krever LOV-redigering

Genredigering kan gjøre drømmer til virkelighet. Men de teknologiske fremskrittene setter dagens lovverk på prøve.

GEN OG LOV: Genredigeringsmetoden CRISPR er en så kraftig ny teknologi, at den utfordrer loven vi har i dag. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Siste dag i mai ble det offentliggjort at forskerne bak CRISPR, den revolusjonerende genredigeringsmetoden, får Kavliprisen i nanovitenskap for 2018. Rett før tildelingen ble annonsert, gikk høringsfristen for innspill til en mulig endring av genteknologiloven ut. Så kraftig er denne nye teknologien at den utfordrer dagens lovverk. Bioteknologirådet mottok nesten 50 innspill da de la frem forslag til endringer i reguleringen. Om meningene er mange, er stort sett alle enige om at det er viktig å ta debatten.  

Genmodifisering

I over 30 000 år har vi mennesker forandret det genetiske uttrykket til organismene rundt oss; fra plantene vi spiser til det svære utvalget av hunderaser vi lufter. På starten av 1970-tallet begynte forskere å utvikle metoder som kunne fremskynde prosessen. Ved hjelp av genmodifisering kan gener som koder for ulike egenskaper, overføres fra en organisme til en annen, selv om disse ikke nødvendigvis er i slekt. Eksempelvis har man lagd bakterier som fungerer som ‘insulinfabrikker’ ved å overføre et menneskegen som koder for insulinproduksjon.

Men disse genmodifiserte organismene, GMO-ene, ga opphav til en opphetet debatt preget av steile fronter. Nå ser det imidlertid ut til at CRISPR og genredigering kan få debatten ut av skyttergravene. Men hva er egentlig så banebrytende med denne metoden?

Tilhenger av genredigering

– Med genredigering kan vi tilføre og fjerne gener – ja, til og med endre bare ett enkelt basepar i en gensekvens – uten å tilføre nytt DNA. Metoden er raskere, billigere, mer presis og målrettet, og gir færre utilsiktede endringer, forteller Melinka Butenko, førsteamanuensis på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

DÅRLIG TID: – Vi har ikke tid til å vente 10, 20, 30 år på å utvikle nye plantesorter som er tilpasset ekstrem varme, nye plantesykdommer og skadedyr. Prosessen må fremskyndes, og da er nye teknologier, som genredigering, svært viktige, mener Melinka Butenko.
FOTO: OLA SÆTHER 

Butenko har i lang tid brukt genmodifisering som verktøy for å kartlegge hvilke gener som deltar blant annet i absisjon – prosessen der planter kvitter seg med ulike organer, slik som blader og frukt. Dette gjør hun ved å lage såkalte knock out-mutanter, hvor en mutasjon i arvematerialet fører til at et gen slås av. Men absisjon og liknende prosesser styres ofte av flere gener som tilhører en stor ‘familie’. For å undersøke slike genfamilier er man nødt til å slå av flere gener. Da må man lage og krysse planter med ulike knock out-mutasjoner, og dette er en relativt tidkrevende prosess.

– Med genredigering derimot, kan vi skape mutasjoner i så mange gener vi vil på én gang. Da kan vi gjøre dette på rekordtid, forteller Butenko entusiastisk.

Et hav av muligheter

Tilsynelatende er det bare fantasien som setter grenser for hva en kan få til med genredigering: Det er utviklet planter som er motstandsdyktige mot to sykdommer norsk jordbruk sliter med, nemlig meldugg og tørråte. Andre eksempler er hvete som trygt kan spises av dem med cøliaki, peanøtter som ikke forårsaker allergi, og avlinger med høyere innhold av vitaminer og mineraler, livsviktige for folk i mange utviklingsland.

Også innen husdyrsektoren er bruksområdene mangfoldige: Husdyr kan gjøres resistente mot bakterie- og virussykdommer med ellers fryktelige sykdomsforløp. Kyr født uten horn kan fort høres helt unødvendig ut, men i dag avhornes dyr på smertefulle måter, som avsviing. Norsk oppdrettsnæring jobber iherdig med å finne måter å beskytte villaksen på, og her kan genredigert og steril laks være en viktig (kosteffektiv) løsning.

Så hvorfor har vi ikke tilgang til disse produktene?

Utdatert lovgivning

I Norge reguleres GMO-er under genteknologiloven. Loven ble vedtatt i 1993 og omtales som en av verdens mest restriktive.

– På den tiden var både kunnskapsnivået og teknologien mye mer begrenset enn det den er i dag, forteller Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

– Nå begynner skillene mellom produkter fremstilt ved hjelp av tradisjonell foredling og genteknologi å viskes ut. Da er det på tide med en statussjekk: Fungerer regelverket fortsatt som det skal? Og hva er konsekvensene hvis det ikke gjør det?

Mulig endring av genteknologiloven

Det diskuteres derfor nå, både internasjonalt og her hjemme, hvordan regelverket bør oppdateres i lys av de teknologiske fremskrittene. I desember i fjor kom Bioteknologirådet med forslag til en oppmykning av genteknologiloven. Forslaget baserer seg på en nivådelt godkjennings- og konsekvensutredning avhengig av hva slags type genetiske endring som har funnet sted.  

– En av tankene bak forslaget er prinsippet om likebehandling; det er den genetiske endringen som er utslagsgivende for risikoen, og ikke nødvendigvis metoden som er blitt brukt for å lage den. Vi ønsker også å skape større forutsigbarhet for produsentene, sier Bratlie.

Siden forslaget kom, har allmenheten hatt mulighet til å sende inn innspill. Fristen gikk ut 15. mai i år.

– Vi har fått inn cirka 50 innspill fra organisasjoner, næringsaktører, fag- og privatpersoner. De fordeler seg på to grupper; de som mener genteknologiloven bør beholdes slik den er i dag, fordi vi har for lite erfaring med genredigerte organismer. Den andre gruppa mener at det er avgjørende med en oppmykning for å kunne dra nytte av teknologien, forteller hun.

VISKES UT: –  Skillene mellom produkter fremstilt ved hjelp av tradisjonell foredling og genteknologi viskes nå ut. Da er det på tide med en statussjekk: Fungerer regelverket fortsatt som det skal? Og hva er konsekvensene hvis det ikke gjør det? spør Sigrid Bratlie. 
FOTO: OLA SÆTHER
 

Bremser forskning og innovasjon

Butenko tilhører sistnevnte. Sammen med andre forskere og folk fra næringslivet frykter hun konsekvensene om Norge fortsetter sin restriktive politikk.

– Hvis Norge har strengere lover og regelverk på området enn resten av verden, og spesielt i Europa, vil vi havne på sidelinja når det gjelder både forskning og innovasjon. Da kan det bli utfordrende å søke finansiering til, og delta i, prosjekter som er innovasjonsrettet eller som krever en industripartner, sier Butenko.

– Industripartnerne trenger en forsikring om at det faktisk finnes et marked for produktet, fortsetter hun.

Jokeren i spillet

I løpet av høsten skal Bioteknologirådet overlevere den endelige uttalelsen til Klima- og miljødepartementet. Men det er en joker med i spillet, nemlig EU.

– Vi venter på at EU-domstolen kommer med en uttalelse om hvordan EU-direktivet som omhandler GMO, skal tolkes. Hvis det tolkes slik at visse genredigerte produkter unntas lovverket, er Norge nødt til agere. Vi er underlagt EØS-avtalen. Det kan overstyre arbeidet vårt, forteller Sigrid Bratlie.

Likevel er arbeidet som Bioteknologirådet nå gjør, viktig.

– Diskusjonen i EU tar ikke for seg det prinsipielle, den handler bare om tolkningen av lovverket. Det viktigste spørsmålet derimot, er hvilket regelverk som er mest hensiktsmessig, om det må en lovendring til og hvordan dette eventuelt skal gjøres i praksis, sier Bratlie.

Forbrukerne må med

Både Butenko og Bratlie forteller at det er helt nødvendig at forbrukerne blir med på utviklingen som nå skjer. Dette krever en debatt basert på kunnskap.

– Skikkelig folkeopplysning, sier Butenko. – Og her må ikke bare vi som driver med grunnforskning eller anvendt forskning delta, men også andre, slik som journalister. Den siste tiden synes jeg det har dukket opp mer nøytrale, kanskje til og med positivt vinklede, saker i media. Kanskje er det alvoret i klima- og miljøproblemene som bidrar til en holdningsendring hos flere, undrer hun.

– Vi har ikke lenger tid til å vente 10, 20, 30 år på å utvikle nye plantesorter som er tilpasset ekstrem varme, kraftig nedbør i korte perioder og nye plantesykdommer og skadedyr. Denne prosessen må fremskyndes, og da er nye teknologier, slik som genredigering, svært viktige, mener Butenko.

Og holdningsendringene er allerede på vei, skal vi tro både Melinka Butenko og Sigrid Bratlie.

– Det er en helt annen type debatt nå enn for kort tid siden, konstaterer de to.

Den 25. juli kom EU-domstolen med sin uttalelse, hvor de konkluderer med at planter, dyr og mikroorganismer som har blitt endret ved hjelp av genredigering skal reguleres som genmodifiserte organismer (GMO).

Av Ida Tarjem
Publisert 7. aug. 2018 09:45 - Sist endret 7. aug. 2018 09:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere