Gamle mynter avslører historiske ferdselsårer

Landets eldste veikart er fra 1700-tallet. Nå brukes myntfunn til å vise hvor ferdselsårene fantes i middelalderen.

KLAR SAMMENHENG: Myntfunnene fra middelalderen er hovedsakelig gjort langs de samme veiene som fantes på 1800-tallet. Det betyr at disse veiene også var ferdselsveier i middelalderen. Myntkart: Reidar Fossum

Det eldste Norgeskartet med ferdselsårer ble i 1761 nedtegnet av Ove Andreas Wangensteen.

De første detaljerte, topografiske kartene var Amtskartene, som ble Norges første landsdekkende kartserie. De ble utgitt i perioden 1826 til 1917. Her var det tegnet inn både sommerveier og vinterveier.

Før den tid fantes det bare historiske beretninger om hvor veiene gikk, men de ble aldri tegnet inn på noe kart.

Nå kan myntfunn fra middelalderen avdekke datidens ferdselsårer.

MYNTKATALOG: Anette Sættem i Myntkabinettet har i samarbeid med Svein Harald Gullbekk har laget en katalog over alle landets middelaldermynter. Den utgis neste år. Foto: Yngve Vogt

– Vi har sammenlignet kartene fra 1800-tallet med plasseringen av myntfunn for å undersøke om hovedveiene på kartet også ble brukt i middelalderen, forteller Svein Harald Gullbekk. Han er professor i numismatikk, læren om mynter.

Det var en nær sammenheng mellom myntfunnene og gamle ferdselsveier. Langs veiene var det både bosettinger, kirker, markedsplasser og tingsteder.

– Ettersom mynter kan dateres presist, kan vi se i hvilken grad og hvor det var aktivitet gjennom middelalderen. Myntene bekrefter hvor hovedferdselsårene har gått. De fleste av disse har eksistert helt tilbake til bronsealderen.

Pengebruk langs veien

Du kan med andre ord følge en vei og bruke myntfunnene til å se hvor det fantes økonomisk aktivitet. Langs veiene var det ofring til kirken, årlige markedsplasser, lokale tingsteder og ikke minst en del vertshus. Datidens regel var klinkende klar: For hver tredjedels dagsreise skulle det være et vertshus.

– Mynter ble brukt på disse stedene.

Mange av myntene er blitt funnet av hobby-arkeologer som har lett etter mynter med metall-søkere.

Ved å studere myntfunnene, kunne forskerne også se hvilke områder av landet som hadde tett kontakt.

De oppdaget blant annet at folk i Indre Sogn hadde tettere kontakt med Valdres og Gudbrandsdalen enn med folk langs sjøleden utenfor Sognefjorden.

– Myntfunnene er like på begge sider av Filefjell.

Fjellovergangen var enda viktigere enn vi hadde tenkt oss, forteller Gullbekk.

Forskningen vår er basert på store mengder myntfunn fra norsk historie. De befinner seg i Myntkabinettet på Kulturhistorisk museum.

– Samlingen er som et lite herbarium over hva folk brukte av mynter til ulike tider.

Bok om mynter

Sammen med Anette Sættem har Svein Harald Gullbekk nå laget en fullstendig katalog over alle landets myntfunn mellom 1050 og 1319. Her er det ikke snakk om småtterier. Fra denne perioden har Myntkabinettet så mye som 25 000 mynter fordelt på 400 funn.

Myntkatalogen blir utgitt på Dreyer Forlag neste år. Boken blir hetende «Norske myntfunn 1050 til 1319», med undertittelen: «Penger og kommunikasjon og fromhetskultur».

Av Yngve Vogt
Publisert 6. aug. 2018 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere