Tvetydige tegn til tillit

Penger: En av menneskehetens største oppfinnelser – og evig kilde til grådighet.     

HVA ER PENGER? Et mål på verdi, et allment byttemiddel eller et verdilager? Foto: COLOURBOX

Vi har vokst opp med dem, i årevis båret dem i små skinnfutteraler på kroppen, og nå befinner de seg inne i plastbiten vi drar gjennom magnetslissa på butikken, og – vipps! – så sender vi dem verden rundt med apper på telefonen.

Penger er en så selvfølgelig og integrert del av våre liv, at vi sjelden reflekterer over hva de egentlig er. 

Forfatter James Buchan hevder i boka «Penger», at pengene er «antikkens viktigste arv til oss». Mang en Homer-, Sokrates- eller Euklid-tilhenger ville nok protestere på det. Men forfatteren er faktisk inne på noe.

– Penger er en av menneskehetens mest gigantiske oppfinnelser, istemmer professor Tian Sørhaug kjent som allviter fra NRK populærvitenskapelige program «Big Bang», men egentlig professor ved institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo.

BEGEISTRET: – Penger er en av menneskehetens mest gigantiske oppfinnelser, sier sosiologiprofessor Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO

Den tidvis geniforklarte og ofte utskjelte økonomen Milton Friedman skal ha sagt at: «De grønne papirlappene er verdt noe fordi alle tror de er verdt noe».

– Penger er løfter om å få noe tilbake for dem i framtida. Penger er tillit, sier Sørhaug.  

Slik var det også på den tiden da penger var preget i gull.
    – Den ene siden var kron, den andre var mynt. Kron-siden betød at kongemakten stilte som garantist for at mynten hadde verdi, mens mynt-siden sa hvor stor denne verdien var, forteller Sørhaug.

 

Som å skrelle løk    

Både Aristoteles, Adam Smith og Karl Marx tok det for gitt at pengene oppsto gjennom byttehandel. Antropologer har senere hevdet at noen ren bytteøkonomi aldri er blitt beskrevet, langt mindre framveksten av penger fra en slik økonomi. 

Mennesket har gått gjennom en lang prosess der penger er blitt stadig mer abstrakte. Fra representasjoner som korn og skjell, til dollar, kroner og pund. Men i det siste stadig oftere: Bitcoin, blokkjede og kryptovaluta.

Å forsøke å forstå penger er blitt sammenlignet med å skrelle en løk: Man forsøker å nå en kjerne, men plutselig sitter man der uten noen belønning for strevet.

Aristoteles mente at det egentlig var helt umulig å sammenligne verdien av to helt forskjellige ting. Men med oppfinnelsen av penger, var dette nå plutselig mulig. 

– Dette betyr at penger er utrolig praktiske. Det går an å handle uten å bytte varer, en genial oppfinnelse, fremholder Sørhaug.


– En absolutt forutsetning


Selv om det er skrevet hele bøker uten at forfatteren har klart å gi en presis definisjon av penger, er det allment akseptert at de har fire – selv om noen mener bare tre – hovedfunksjoner: Penger er verdimål og regneenhet, betalingsmiddel, allment byttemiddel og verdilager.

– Penger er en absolutt forutsetning for all økonomisk aktivitet. Vårt samfunn og våre liv er utenkelige uten penger, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Man skulle derfor tro at samfunnsøkonomer er intenst opptatt av penger, men det er de faktisk ikke.    

– Økonomer er ikke i sin daglige forskning og undervisning spesielt opptatt av pengene i seg selv, forteller Mehlum. 

– Det høres litt ut som en baker som er likegyldig til gjær?

– Penger er en avgjørende del av det økonomiske kretsløpet, men de er ikke i seg selv en del av verdiskaping og ressursbruk, som samfunnsøkonomene er mest opptatt av, sier Mehlum. 

DEL AV LIVSGRUNNLAGET: – Penger er en absolutt forutsetning for all økonomisk aktivitet. Vårt samfunn og våre liv er utenkelige uten penger, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO

Men økonomene legger nesten alltid til grunn at penger sirkulerer i økonomien og gjør det mulig å bytte varer mot varer eller til å flytte kjøpekraft fra en långiver til en låntaker.    

I økonomers verden fins det noe som heter fiatpenger. Det er ikke penger satt av til å kjøpe en halvgammel, italiensk bil, men penger uten reell egenverdi – som papirpenger – som typisk blir utestedet av en statsmakt. 

– Fiatpengene er rene symboler på verdi, som disse her, sier Mehlum og stuper ned i skuffen på det gamle skrivebordet på kontoret sitt. 

– Dette er en bunke med sedler med pålydende 50 trillioner, fra Zimbabwe, sier Mehlum og holder stolt fram pengene. 

– Dette er sedler som var verdt noe da de ble utstedt fordi de som brukte dem visste at de kunne kjøpe varer for dem. Pengene har verdi for kjøper fordi de har verdi for selger – og omvendt.  De mistet imidlertid all verdi på grunn av voldsom prisstigning i Zimbabwe, forteller Mehlum.

 

Steinpenger på havets bunn

Alle antropologers favoritteksempel på hvor absurde penger kan fremstå, er det lille øysamfunnet Yap i Mikronesia i Stillehavet. På Yap bruker de hullete steiner som betalingsmiddel. 

– Men steinene er enorme, og et ork å flytte rundt på. I stedet overfører bare yap-ene verdier ved å si til hverandre «Nå eier du en del av den steinen som ligger der», forteller Sørhaug.

Det mest eiendommelige er at selv en stein som skal ha falt ut av en båt under transport fra Palau, fortsatt brukes som betalingsmiddel selv om ingen vet nøyaktig hvor den befinner seg.

Løsrevet er det komisk, men det viser så lenge tillitten fins hos hele befolkningen at disse steinene har, eller representerer verdi, fungerer steinene brillefint som penger. 

– De overdrar simpelthen eierskap til en stein som ligger på havets bunn og som ingen har sett på mange år, smiler Sørhaug. 

Men dette er ikke så primitivt som det kan høres ut som. 

– Steinene på havets bunn kan jo det minne om gullet i Fort Knox før gullstandarden ble avskaffet, sier Sørhaug.
        

Mistet forankringen til gull

Ved siden av overgangen til digital teknologi, er det siste store som skjedde innen penger, at den den siste rest av gullstandarden ble fjernet av den amerikanske presidenten Richard Nixon i 1971. Gullstandarden betyr at pengeenheten skal ha et visst gullinnhold. Den ble i hovedsak avviklet på 1930-tallet

– Det var akkurat i dette øyeblikket i 1971 at samfunnet vårt ble virkelig postmoderne. Det var nemlig da pengene fikk verdi i seg selv. Da ble de rent symbolske, abstrakte og selvrefererende, ifølge Sørhaug.

Sosiologen ser at medaljen, eller i dette tilfellet mynten, også har en bakside. 

– Penger er utrolige til å fremme innovasjon og skaperkraft i samfunnet. Det gjør at kreative folk kan få penger fra investorer fordi de ser for seg at de skaper verdier i framtiden, sier Sørhaug og tenker seg om:    

– Men dette slipper løs en type grådighet. Det farlige er at det alltid er bedre med mer penger. Slik er det ikke med andre ting, som for eksempel sjokolade eller damer, sier Sørhaug

Amerikanske Benjamin Franklin skal ha sagt at «penger aldri har gjort en person lykkelig, og heller aldri vil komme til å gjøre det. Jo, mer man har, desto mer ønsker man. I stedet for å fylle et vakuum, lager man et.»

– Penger er verken moralske eller umoralske de lar seg rett og slett bruke til hva som helst. Markedet styrke er at det er verdinøytralt, sier antropologen.

Men det er også en svakhet.

– Den lyse og den mørke siden følger hverandre. Det som gjør at man kan svindle folk i et pyramidespill, er det samme som gjør at man kan finansiere en fantastisk, entusiastisk innovasjon, sier Sørhaug. Det er vanskelig å skille handel og svindel, sier Sørhaug.

Felix Martin hevder i boka «Penger, den uautoriserte biografien» at skrivekunsten kan ha blitt oppfunnet nettopp for å bokføre handelsoverføringer.

– Pengene har vært en enormt siviliserende kraft i samfunnet. Den de er også en enestående kilde til konflikt og en avgjørende ressurs i krig.     

 

– Staten trenger ikke penger

200-årsjubilant Åsmund Olavsson Vinje (se egen artikkel) sa med sitt sedvanlige vidd at «penger er størkna mannesveitte».     

Nettopp arbeid er viktig for eksistensen av penger. Det pekte den britiske økonomen Rohan Grey på under konferansen Rethinking Finance på BI i Oslo før sommeren. 

–  Det er staten trykker pengene. Deretter sier de til innbyggerne sine at de må betale skatt til staten i nettopp denne myntenheten, sa Grey. 

Hvorfor driver staten denne tilsynelatende absurde praksisen å lage penger, og så kreve å få dem tilbake igjen fra innbyggerne i form av skatt?

– Staten ilegger ikke folk skatt for å få inn penger. Staten trenger ikke penger, den trykker penger selv. Det er for å få folket til å jobbe for seg, sa Grey.

Dette er noe av grunnen til at vi oppfatter den norske krona som verdifull: den er tvungent betalingsmiddel i riket. Dersom du forsøker å betale skattene dine i en annen valuta, vil du få en høflig påpekning fra skattemyndighetene om at krona er konge i landet. At staten står som garantist, gjør at folk får tro på at de kan omsette penger til verdifulle varer og tjenester.

Men det fins også eksempler på det motsatte, nemlig at folket har mer tillit til pengene enn staten.     

– I Zimbabwe oppsto det en situasjon der folket fortsatte å bruke pengene etter at utløpsdatoen staten hadde satt på dem, var kommet. Penger fungerer i markedet så lenge de oppfattes å ha verdi. Dette er et kroneksempel på at folks tillit til at pengene er det avgjørende, sier professor Halvor Mehlum.
    
Kilder: Geoffrey Ingham, «The Nature of Money». Roman Eliassen «Hva er penger?». James Buchan, «Penger»
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 10. okt. 2018 11:09 - Sist endret 10. okt. 2018 11:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere