Anarkipengene

Det har kommet en ny fyr i nabolaget. Han kaller seg krypto, og er allerede den kuleste gutten i klassen.

PARADIGMESKIFTE: Kan kryptovaluta være døden for de etablerte valutaene som euro, dollar, pund og yen? Den franske graffiti-kunstneren Ludo synes å mene det i dette veggmaleriet i Paris.

«Kryptovaluta – alt du ikke forstår om penger, kombinert med alt du ikke forstår om datamaskiner.».

Dette var definisjonen komiker John Oliver ga da han viet en episode av tv-programmet sitt til nettopp denne nye typen penger sist vår.

Oliver er inne på noe: For hva er egentlig dette fenomenet som gjør nerder til millionærer og får sentralbanksjefer til å klø seg i hodet?

– Det er starten på et nytt teknologiparadigme. Et gjennombrudd på størrelse med internett, sier Torbjørn Bull Jenssen, mannen bak masteroppgaven «Why Bitcoins Have Value, and Why Governments Are Sceptical», skrevet ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.

LIKE STORT SOM INTERNETT: – Det er starten på et nytt teknologiparadigme. Et gjennombrudd på størrelse med internett, mener kryptovalutaekspert Torbjørn Bull Jenssen. FOTO: MENON ECONOMICS

For å forklare hva kryptovaluta er, bruker Bull Jenssen for enkelhets skyld den første og mest kjente varianten: Bitcoin. 

– Bitcoin er to ting på én gang: En «mynt», og et digitalt, desentralisert nettverk for verdioverføring. «Mynten» og nettverket er uløselig knyttet sammen. Det er nettverket som gjør at man kan overføre bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten å måtte gå via en betalingsformidler, som en bank. Samtidig er det «mynten» som gjør at nettverket fungerer, forteller Bull Jenssen.

 

Digital kunst

Noe av grunnen til at et maleri av for eksempel Edvard Munch kan gå for flere hundre millioner kroner, er at både mottaker, selger og publikum føler seg sikre på at det fins ett, og bare ett, Munch-bilde med akkurat den tittelen og den dateringen. Bildet er unikt. 

Garanti for at en gjenstand er enestående har vært sett på som en umulighet når det gjelder elektronisk informasjon, i alle fall hvis man ikke bruker betrodde mellommenn. De fleste av oss har sendt et bilde med mobiltelefon eller et vedlegg på epost, og dermed laget en kopi hvor avsender og mottaker har identiske versjoner. 

– Dette fungerer bra for feriebilder, men dårlig for verdiobjekter som penger og kunstverk, sier Bull Jenssen.

Hvordan garantere at noe er unikt på internett? Løsningen er kryptovalutaens andre byggestein: «blockchain», eller det vi her foretrekker å kalle blokkjeden.

– Konseptuelt kan en blokkjede forstås som en regnskapsbok – en oversikt over hvem som eier hva og på hvilket tidspunkt. I åpne, desentraliserte nettverk som Bitcoin, har alle deltakerne hver sin kopi av dette regnskapet, og alle transaksjoner godkjennes og bokføres av alle. Det gjør at hvem som helst trygt kan overføre bitcoin, til hvem de vil, når de vil, uten å bruke en bank eller andre mellomledd, forteller Bull Jenssen.

– Dette sikrer at verdier kan være bare ett sted av gangen. De kan ikke kopieres eller oppstå av seg selv. Når alle har hver sin kopi av regnskapet, blir det umulig for noen å hevde at de eier flere objekter enn de faktisk gjør, forteller Bull Jenssen.

Det er altså for første gang mulig å overføre unike objekter over internett.

– Det har til og med blitt laget kryptokatter, digitale kunstverk og samlerobjekter. Det utvikles dessuten plattformer for sosiale medier, uten mellomledd, som Facebook er. 

For det er ikke bare penger og kunst som må være unikt for å ha verdi. Også brukerprofiler må være enestående. 

– Dette gjør at blokkjede-teknologien danner grunnlaget for fremveksten av et nytt internett. Et internett uten betrodde mellomledd. Bitcoin var bare den første «appen» i denne historien, sier Bull Jenssen, som med det gjengir et mye brukt sitat fra den internasjonalt anerkjente kryptovaluta-eksperten Andreas Antonopolus.

Men er det penger?

I denne artikkelen har vi så langt kalt kryptovaluta, i særdeleshet bitcoin, for penger. Med det har vi hoppet bukk over et sentralt spørsmål: Er kryptovaluta i det hele tatt penger?

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har sine tvil.

– Det er god grunn til å stille dette spørsmålet. Riktignok har kryptovalutaene noen fordeler fremfor vanlige penger, for eksempel at de kan ha lavere transaksjonskostnader for internasjonale betalinger. I det tradisjonelle bankvesenet er disse kostnadene ofte svært høye, sier Holden.

Et vanlig krav for å regne noe som penger, er at det er et allment akseptert betalingsmiddel. 

– Det er kryptovalutaer egentlig ikke. Det er trolig bedre å se for eksempel bitcoin som et investeringsobjekt, enn å se på det som penger, mener Holden.

Det er flere grunner til at man ennå ikke kan regne for eksempel bitcoin som en fullgod valuta. 

– Dersom du skal betale for en vare i bitcoin om to dager, vet du ikke hva varen egentlig vil koste, fordi kursen er så usikker. Selv om du vet prisen i bitcoin, må også teknologifantastene innse at det er kostnaden i kroner og dollar som er den «egentlige» prisen på det du kjøper, sier Holden.

Opp- og nedgangen i bitcoinverdien skaper hodebry. Rett før jul kostet én mynt nærmere 150 000 kroner. I skrivende stund (august 2018) er verdien av én bitcoin i overkant av 61 000 kroner. For åtte år siden kunne du kjøpe bitcoin for godt under tieren.    

Skeptikerne kaller kryptovalutafenomentet en boble, og mener med det at prisen på kryptovalutaene er hinsides reell verdi og at prisen derfor trolig vil kollapse før eller senere. 

Den amerikanske milliardæren Warren Buffet uttalte til CNN sist vår at «Bitcoin er rottegift i andre potens».    

Økonomer i den amerikanske banken Goldman Sachs har kalt Bitcoin en boble, og sagt at den overstiger tulipanmanien i Nederland på 1600-tallet da etterspørselen drev opp prisene på tulipaner til et slikt nivå at én enkelt løk kunne koste mer enn en stor gård.

Professor Holden mener Goldman Sachs har et poeng.

– Når bitcoinen er så dyr som vi har sett det siste året, er det en boble i den forstand at prisen er mye høyere enn det som kan forsvares av fundamentalverdien til valutaen.

TVISYNT: Økonomiprofessor Steinar Holden er fascinert av kryptovaluta, men ser også store utfordringer knyttet til blant annet strømforbruk. FOTO: UIO

I motsetning til aksjer og obligasjoner gir bitcoin ingen løpende rente eller avkastning. Så lenge man tror at prisen vil stige over tid, kan det likevel være attraktivt å eie bitcoin. 

– Men prisen kan ikke fortsette å stige i det uendelige. Hvis prisen bare er høy og usikker, og uten at bitcoin gir noen løpende avkastning, blir det mindre attraktivt å sitte med store verdier i bitcoin. 


Digital gruvedrift    

En av de mer forvirrende elementene knyttet til kryptvaluta er såkalt «mining», eller «gruvedrift» på godt norsk. Denne «gruvedriften» er ekstremt ressurskrevende, og den er sammen med kriminelles bruk (mer om det senere), et av de mest kritiserte aspektene ved kryptovaluta. Blant annet har miljøorganisasjoner stilt spørsmål ved om det enorme strømforbruket knyttet til gruvedriften virkelig er nødvendig. 

– De har ikke helt skjønt det, mener Bull Jenssen.

– Gruvedriften tjener to formål. Den er både en mekanisme for å frembringe og dele ut helt nye bitcoin (eller andre «mynter» i andre nettverk) og det er en av de viktigste mekanismene for å sikre blokkjeden (regnskapet).

I den digitale verden er det ikke bare lett å lage kopier. Det er også lett å lage falske brukerkontoer. En person kan derfor etablere 100 000 falske bitcoin-brukere i et forsøk på å ta over nettverket og manipulere regnskapet. Et slikt angrep er det som på fagspråket kalles et «sybil attack».

– «Gruvedriften» i Bitcoin er utformet for å hindre nettopp slike angrep. Grovt forenklet fungerer mekanismen slik at det kreves mye strøm og prosessorkapasitet for å oppdatere regnskapet. Formålet med dette er å gjøre det ressurskrevende og dermed kostbart å manipulere regnskapet. 

Problemer som er vanskelige å løse, men lette å verifisere som løst, må løses hver gang regnskapet skal oppdateres. Løsningene fungerer som bevis på ressursinnsatsen (såkalt «proof-of-work»), og det er den versjonen av regnskapet hvor det er brukt mest ressurser, som regnes som den sanne.

– På den måten kan man få enighet om hva som er den riktige versjonen, den med flest løste problemer, uavhengig av om noen lager 100 000 falske brukere eller ikke.

I Bitcoin fins det en egen type nettverksaktører som løser disse problemene og holder nettverket sikkert: «minere». Alle som ønsker det, kan opptre som en «miner» i nettverket. Som miner bruker man penger på strøm og prosessorkapasitet for å løse problemene som holder Bitcoin-nettverket sikkert. 

– Deltakerne gjør dette fordi de blir betalt for det. Når man løser et nytt problem og oppdaterer regnskapet, kan man godskrive sin egen konto med et gitt antall helt nye bitcoin. 

Dette betyr at du ikke kan fjerne verdiobjektet, bitcoin, uten samtidig å fjerne sikkerheten fra den åpne blokkjeden. Det er ressurskostnaden som gjør Bitcoin til et sikkert regnskap, uten betrodde mellomledd. 

I mai kom nyheten om at det samlete strømforbruket for utvinning av bitcoin har oversteget strømforbruket i Østerrike.

Professor Steinar Holden ser det enorme energiforbruket som en viktig innvending mot kryptovalutaen. 

– Strømforbruket er et iboende problem som det er umulig å løse. Systemet er bygd slik at det er «minerne» som verifiserer og gjennomfører transaksjonene. Minerne får betalt i nye bitcoin. 

Hvis kursen på bitcoin er høy, blir det svært lønnsomt å «mine» bitcoin, slik at mange vil gjøre det. Dermed blir det totale strømforbruket også svært høyt. Riktig nok vil det bare lønne seg å bruke så mye strøm på steder der strømprisen er svært lav, men likevel er det et problem med så høyt strømforbruk. 

– Jo høyere prisen er på bitcoin, desto sterkere vil konkurransen være om å utvinne nye bitcoin, og desto større blir strømforbruket. Ifølge økonomisk teori vil konkurransen føre til at kostnadene ved å mine nye bitcoin, inkludert strømforbruket, vil nærme seg verdien av de nye bitcoin som lages.

– Blir denne pengeformen da stadig mindre menings- og verdifull?

– Ja, fra et miljøperspektiv vil det være et problem hvis bitcoin og andre kryptovalutaer har en høy pris, slik at strømforbruket blir høyt, mener Holden.

 

Av ukjent opphav

Ved siden av graffitikunstneren Banksy og romanforfatteren Elena Ferrante, er antakelig Bitcoin-oppfinner Satoshi Nakamoto den som flest personer i verden forsøker å avsløre identiteten til. 

Nakamoto skal være født i Japan i 1975, men det er ikke offentlig kjent hvem han er, eller om han i det helt tatt fins. Mange mener at navnet ikke bare er et pseudonym, men at det ikke fins noen person bak skalkeskjulet. I stedet spekuleres det i at det er et kollektiv av programmerere bak det mystiske navnet. 

Sikkert er det i alle fall at signaturen Nakamoto sto på dokumentet som la fram teknologien bak og navnet Bitcoin for ti år siden. I dette dokumentet skriver Nakamoto at «internetthandel er nesten utelukkende avhengig av pålitelige tredjeparter i form av finansinstitusjoner til å behandle elektroniske betalinger. Mens systemet fungerer godt nok for de fleste transaksjoner, lider det fortsatt av de iboende svakhetene i den tillitbaserte modellen.». Bitcoin var født.

Inspirert av Nakamoto mener kryptovalutaforkjemperne at det er en verdi i seg selv at betalinger og andre overføringer kan gjøres uten en tredjepart fordi banksystemene i verden, i seg selv, og man kan mistenke per definisjon, oppfattes som for dyre, for trege og at de er hjul i et svært feilbarlig kapitalistisk maskineri. 

Nakamoto har mest sannsynlig bakgrunn i den såkalte cypherpunk-bevegelsen, en gruppe som ble etablert på 1990-tallet som tar til orde for personvern på internett og bruk av kraftig kryptering. Kryptovaluta er anarki, sammenlignet med de etablerte bankene. Hvis pønk fortsatt hadde vært en musikksjanger å regne med, kan du ta deg på at band hadde gitt ut låta «Crypto kills bankers». 

– Hvor revolusjonerende er kryptovalutaene, Bull Jenssen?

–  Kryptovalutaene er høyst revolusjonerende. De representerer et nytt teknologiparadigme som potensielt vil kunne føre til større politiske, kulturelle og økonomiske endringer enn internett. Internett lot hvem som helst utveksle informasjon verden over, informasjon man sprer med å sende kopier. Kryptovaluter og de tilhørende blokkjedene tar dette et skritt lenger og lar hvem som helst utveksle verdier, informasjon som må ha en eier og være umulig å kopiere. 

 

Kan kryptovaluta forandre verden?    

Men kryptovaluta kan ikke bare brukes til digitale «Munch-bilder» og valutaspekulasjon. Det er bred enighet om at teknologien kan ha store samfunnsmessige implikasjoner.

FN annonserte i fjor at de samarbeider med Microsoft om å et digitalt ID-nettverk ved hjelp av blokkjede-teknologi. Prosjektet har som mål endelig å kunne gi juridisk gyldige identifikasjonspapirer til 1,1 milliarder mennesker over hele verden som lever uten offisielle dokumenter på sin identitet og eksistens.

– Hvis sosiale medier kunne danne grunnlaget for den arabiske våren, kan man bare begynne å se for seg hva man kan få til med kryptovaluta, sier Bull Jenssen.

I land med solide offentlige institusjoner, etablerte banker og pålitelige penger, er det liten grunn til å tro at kryptovaluta kan overta for etablerte myntenheter med det første mener ekspertene.

– Men i ustabile land og internasjonalt, er situasjonen en helt annen. Det fins allerede historier om hvordan personer i Venezuela bruker bitcoin for å overleve i et land hvor den nasjonale valutaen klapper sammen, og om hvordan svenske investorer benytter bitcoin for å unngå amerikanske sanksjoner mot Iran. 

Videre har blokkjede-teknologien et potensial langt utover penger og handel.

– Det siste året har FN undersøkt om det mulig å etablere gjennomsiktige og effektive systemer ved hjelp blokkjede-teknologi som kan overvåke blant annet karbonutslipp og handel med grønn energi.    

 

Kan gjøre Visa og Netflix overflødig

Hvis du er av typen som abonnerer på tv- og musikktjenester på nettet, og er lei av at plattformene mangler innholdet du er ute etter, sånn at du må abonnere på mange ulike plattformer samtidig, for å få tilgang til alt, får du nå gode nyheter. Blokkjedeteknologien kan fjerne behovet for de lukkete plattformene i en håndvending. 

– På det åpne internettet kan vi bruke hvilken nettleser eller søkemotor vi vil, og allikevel få tilgang til hvilken som helst nettside. Det er ikke slik at vi får Firefox-nettsider med Firefox og Chrome-nettsider med Chrome. Brukere kan derfor fritt velge sine favoritter, uavhengig av hva andre velger.

For håndtering av digitale åndsverk og verdier er vi imidlertid blitt vant til lukkete systemer. Du finner Finn-annonser på Finn og Amazon-annonser på Amazon. Du finner Faceook-brukere på Facebook, og Twitter-brukere på Twitter. Noen filmer på Netflix, andre på Viaplay.

– For digitale verdier har vi akseptert de lukkete plattformene, til tross for at de begrenser valgfriheten vår, fordi det ikke har funnes noe alternativ. Enten signerer man på den lange lista med vilkår, eller så er man helt utenfor. Nå fins det et alternativ. 

Ved å bruke kryptovalutaer og åpne blokkjeder utvikles det nå åpne tjenester for håndtering av digitale verdier. Systemer hvor du ikke låses inne av ulike tjenesteleverandør, men fritt kan velge det du selv ønsker. Systemer som kan gi deg tilgangen til en film direkte, uten å gå via Netflix, og som lar deg betale for filmen, direkte, uten å gå via Visa.

– For bare få år siden var det ikke mulig å bygge den typen systemer. Bruk av blokkjeder og kryptovaluta åpner nå for en helt ny verden på nett med mer makt til individet og mindre makt til de store selskapene.

Når du handler på nett i dag, legger du hele lommeboka di igjen på nettet. Kredittkortnummer, utløpsdato, kontonummer, passord. Så tar du et steg tilbake og ber den du handler hos trekke pengene fra din konto. 

– Er det rart det blir mye kortsvindel av slikt?, spør Bull Jenssen på en slik måte at man skjønner at svaret er nei. 

– En utro tjener kan trekke pengene rett fra kontoen eller kortet ditt. Å måtte forsikre mot dette er noe av grunnen til at det er høye transaksjonskostnader knyttet mange kredittkort.

Løsningen er igjen kryptovaluta. I stedet for en trekk-transaksjon («pull» i fagterminologien), er dette en «push»-transaksjon.

– Du legger ikke lommeboka di på disken og ber kjøpmannen forsyne seg, du gir ham det rette beløp i hånda. 

 

Som skapt for kriminalitet?

Vi har sett at kryptovaluta kan bli en demokratiserende kraft i underutviklete land. Vi har også sett at FN arbeider med å bruke kryptovaluta i «det grønne skiftet».

Men det er ingen hemmelighet at kryptovaluta også brukes i kriminell virksomhet. Norsk politis fremste ekspert på kryptovaluta, Eirik Sneeggen, forteller om en reorientering for ordensmakten. 

– En av utfordringene med kryptovaluta og kriminell virksomhet, er mangel på regulering etter hvitvaskingsloven og finansforetaksloven, medgir Sneeggen. 

Vekslingsbransjen i Norge er ikke underlagt disse lovene, noe som fører til at vekslingstjenestene ikke er forpliktet til å kjenne sin kunde og rapportere mistenkelige transaksjoner til enheten for finansiell etterretning, Økokrim. 

– Bransjen blir heller ikke fulgt opp av offentlige kontrollorgan og det settes ikke krav til hvordan virksomheten innrettes, sier Sneeggen.

Kriminelles bruk av kryptovaluta skiller seg vesentlig fra andres bruk av kryptovaluta., forteller politimannen. 

– Kriminelle bruker kryptovaluta som et betalingsmiddel, mens andre bruker kryptovaluta til oppbevaring og spekulasjon om å tjene på prissvingninger, sier Sneeggen.

Kriminaliteten er i stadig teknologisk utvikling.    

– Det siste året har vi også sett at kriminelle bruker kryptovaluta til hvitvasking, ved at utbyttet fra andre kriminelle handlinger blir vekslet til kryptovaluta.   

Kryptovaluta blir brukt som betalingsmiddel på anonyme markedsplasser på internett.

– Blant «cyberkriminelle», er det kun kryptovaluta som blir brukt som betalingsmiddel.
    Sneeggen har et klart råd til dem som vurderer å investere i denne nye pengetypen.

– Man bør sette seg inn i teknologien og vite hvordan kryptovaluta fungerer. Først og fremst må man ikke la andre få kontroll over privatnøkkelen som gir deg rett til å disponere kryptovaluta og man må vite hvordan man oppbevarer kryptovaluta på trygg måte.
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 6. aug. 2018 16:32 - Sist endret 6. aug. 2018 16:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere