Jaguaren unngår den nye Hydro-skogen

Hundretusenvis av bilder skal avsløre om jaguaren og pumaen, maurslukeren og beltedyret vender tilbake til gruveområdene som gradvis blir grønnere.

JAGUAR: Øystein Wiig går igjennom enorme 230 000 bilder som viltkameranene i Paragominas hittil har tatt. Foto: Ola Sæther

I 35 år har professor Øystein Wiig forsket på truete arktiske pattedyr på Svalbard og Grønland – isbjørn, hvalross og grønlandshval. Han regnes som en av de største ekspertene. Nå kommer kunnskapen fra kalde strøk til nytte i tropene. For også der er store og karismatiske pattedyr truet – som jaguaren og tapiren i Amazonas.

Vender de tilbake?

Ja, for hvordan går det med dyrene når Hydro dramatisk endrer leveområdene deres i Paragominas; når de fjerner all natur, ned til hvert minste lille frø for å hente bauksitten ut? Hva gjør jaguaren og pumaen – og kjempemaurslukeren, ozeloten, kjempebeltedyret, tapiren – da?

For å svare på det, kartlegger Wiig og kollegene dyrene som er i områdene der gruvevirksomheten ennå ikke har startet opp.

KJEMPEMAURSLUKER fotografert av et av de 67 viltkameraene som er satt ut.

– På sikt håper vi å få vite om de vender tilbake og lever som før i skogen Hydro nå holder på å rekonstruere, sier han. Hydro har tatt initiativ til undersøkelsen, og bidrar også med finansiering.

230 000 bilder

I kartleggingen bruker zoologen ved Naturhistorisk museum viltkameraer. På et 200 kvadratkilometer stort område har han og forskerkolleger fra Brasil plassert ut 67 kameraer.

– Vi samler data både i regnskogen før gruvedriften er begynt, og i gjenplantingsområdene, forteller Wiig, som leder det store overvåkningsprosjektet. Kameraene tar automatisk bilder når noe som er varmere enn omgivelsene og er i bevegelse, krysser kameraets sensor. Bildene lagres på et minnekort.

– Tre-fire ganger i året tømmer vi minnekortene. Til nå har jeg gått igjennom 230 000 bilder.

– Jeg registrerer at det er mye mindre dyr i områdene som er gjenplantet, enn i regnskogen.

Men noen dyr er opportunister og løper over alt – også inn i gjenplantingsområdene. Det gjør tapiren. Dyret, som minner om svin, men har en lang og bevegelig nese, ser ut til å like seg både i de opprinnelige områdene og i nyplantingsområdene. Tapiren er en truet art, men i Paragominas er det mange av dem.

– Tapiren er planteeter med dårlig fordøyelse. Visittkort fulle av frø legges igjen overalt. Selv om den er en viktig frøspreder, ødelegger den samtidig en del av gjenplantingen. Vi skal nå i gang med å undersøke hvor stort problemet er. Da gjerder vi inn noen områder og stenger tapiren ute, og sammenlikner gjenveksten innenfor gjerdet med områder der den kommer til, forteller forskeren.

Kamerabildene kan fortelle mer. Som at den utryddingstruete kjempemaurslukeren beveger seg inn i plantefeltene, men at det er langt færre av den der enn i regnskogen rundt.

– To arter som derimot nesten aldri er å se på plantefeltene, er de store kattedyrene – jaguaren og pumaen.

På jaguarfangst

For fem år siden tok isbjørnforskeren i Norge kontakt med den ledende jaguarforskeren i Brasil, dr. Ronaldo Morato: Kan jeg få bli med deg og lære å fange jaguarer? Og – vil du være med i prosjektet vårt i Paragominas? Han fikk ja.

ISBJØRNFORSKEREN Øystein Wiig reiste i 2014 til Pantanal sørvest i Brasil for å lære å fange jaguarer av ekspertene, Tarcizio Paula og Ronaldo Morato.

– Nå har jeg lært mange av triksene, men trenger likevel hjelp fra de brasilianske jaguarekspertene. Vi legger ut snarer langs stier vi vet at jaguarene går, basert på alle kamerabildene mine. Med greiner og kvist forsøker vi å lede dyret til å gå i fella – en lasso som strammes rundt den ene foten. Da kan vi komme til og bedøve og merke dem med radiosendere. Hver eneste time i halvannet år vil vi få GPS-posisjonen til hvert enkelt dyr. Men mye skal klaffe. Vi har ennå ikke greid å fange noen jaguar.

Jegere smiler til kamera

Jaguaren, og også de andre store kattedyrene, pumaen og jaguarundi eller oterkatt, er truet fordi leveområdene deres stykkes opp eller blir borte. Skogen hogges for å gi plass til gruvevirksomhet, men også til kvegfarmer, soyafarmer og eukalyptusplantasjer. Fortsatt finnes jaguar og andre rødlista dyrearter i Paragominas. Men forskerne vet ikke hvor mange individer det er snakk om eller hvordan de bruker områdene.

– Det er forbudt å jakte. Men kameraene avslører folk med geværer omkring i skogen. De ser gjerne rett i kameraet og smiler.

– Hva de avliver, vet vi ikke sikkert. Men vi vet at jaguar og puma tar kalver og derfor oppfattes som en trussel. Vi vet også at disse rovdyrene blir jaktet på i områdene nær gruva. Vi har startet et prosjekt for å dokumentere hvor stort problemet er, forteller Wiig.

Snakker med bøndene

En hovedoppgave for forskerne i prosjektet er å finne ut hvordan gruvevirksomheten påvirker de store pattedyrene, blant annet i hvilken grad dyrene trekker ut i andre deler av skogen og til farmene som ligger rundt gruveområdet. De har intervjuet kvegbønder og også folk som har innsikt i problemene til bøndene. 

– Mange er misfornøyd med Hydros gruvevirksomhet fordi den ødelegger leveområdene til de store rovdyrene som dermed blir skremt ut i områdene der farmene er.

– Bøndene mener det gir dem større tap. Men også farmene er lagt der det tidligere var tett regnskog og et godt leveområde for rovdyrene.

Store områder med skog er hogd, bauksitten gravd ut og områdene delvis gjenplantet. Men mye mer skal tas. Wiig har et kart på kontoret sitt på Tøyen som viser hele det 200 kvadratkilometer store området.

FELLE: Selma Miyazaki og Ana Ribeiro setter opp jaguarfelle. Foto: Ø. Wiig

Han peker på den delen av regnskogen der dagens bauksittuttak foregår, og på regnskogsområdene som Hydro skal fjerne i årene som kommer. Mange frykter at dyrene da blir skjøvet enda lenger ut av sine leveområder enn i dag, og tilsvarende mer inn i områdene til farmerne.

– Det er viktig å forstå dynamikken og hvor store områder jaguarene lever i og hvordan de utnytter områdene til bøndene. Det jobber jeg hardt for å få til, men har ikke lyktes helt ennå, erkjenner Wiig.

– Vi ønsker å samarbeide med lokale myndigheter for å skape mer bevissthet hos lokalbefolkningen. Vi skal i gang med et prosjekt der vi samtaler med kvegfarmere og lokale myndigheter om disse problemene.

Vil hjelpe dyrene

Wiig forteller at det var mye diskusjon med de brasilianske forskerkollegene da prosjektet startet opp.

– De var skeptiske til å samarbeide med en så stor aktør som Hydro. De hadde dårlige erfaringer med svære industrikonserner som legger press på resultatene.

Den erfarne og respekterte forskeren er ikke i tvil om hva det er som driver ham.

– Jeg ønsker å hjelpe de utrydningstruete dyrene. Det gjør jeg ved å søke ny kunnskap.

– Noen av pattedyrene i Amazonas er dårlig undersøkt. Kjempebeltedyret og kjempemaurslukeren, for eksempel. Det finnes få vitenskapelige publikasjoner om dem.

Jaguaren er en karismatisk art med stor internasjonal oppmerksomhet. Ved å ivareta dens leveområder, vil vi også ivareta leveområdene til andre arter som lever i det samme området.

I FELLA? Mariana Sarmento  og Øystein Wiig lytter etter radiosignaler som kan tyde på at en av jaguarfellene er utløst.

Prosjektets uttalte mål er å gi forskere, myndigheter og Hydro mer kunnskap om de store og truede pattedyrene, som jaguaren, og dermed gi bakgrunnskunnskap til å forvalte områdene på en måte som tar hensyn til dyra.

– Om den nye innsikten dere får – for eksempel om jaguaren, gjør at videre gruvedrift i Paragominas er uforsvarlig, hva da?

– Uansett resultatene vi kommer fram til, tror jeg ikke Hydro vil endre produksjonsplanene sine vesentlig. De har for lengst bestemt seg for hvor mye bauksitt de skal ta ut av regnskogen i Brasil.

Øystein Wiig legger til at Hydro kan tilpasse etterbruken, for eksempel ved å forsøke å verne området der den nye skogen vokser opp.

– Da kan det bli en grønn lunge der dyrene kan overleve på sikt.

 

JAGUARTEAMET i felt juni 2018. Fra høyre: Øystein Wiig, André Carvalho, Ana Ribeiro, Mariana Sarmento og Selma Miyazaki. Foto: Ø. Wiig.

 

Av Trine Nickelsen
Publisert 30. apr. 2019 08:00 - Sist endret 3. mai 2019 09:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere