Kvinnestemmerett: Norge ble modell

Den internasjonale kvinnestemmerettsbevegelsen framstilte Norge som foregangsland for verden. – Virksom taktikk, mener historiker.

KAMP: Kongress i London i 1909 med Frederikke Qvam (helt til høyre, nederste rad). Demonstrasjon i New York i 1913. Foto: Wikipedia og Norsk Folkemuseum.

«Som første suverene stat i verden innfører Norge alminnelig stemmerett for kvinner i 1913.» Vi feiret det i 2013, da var det gått hundre år.

– I årenes løp har sannheten blitt gjentatt igjen og igjen, selv om det strengt tatt ikke er helt riktig.

– Men forestillingen om Norge som et foregangsland i kvinners rettigheter, ble etablert alt i 1908 – på det internasjonale kvinnestemmerettsmøtet i Amsterdam, sier førsteamanuensis i historie Eirinn Larsen, som også deltar i forskningsprosjektet, Nordic Branding.

UTVALGT: – At Norge ble valgt som eksempel til etterfølgelse, har satt varige spor i norsk selvforståelse, sier Eirinn Larsen. Foto: UiO

Historikeren har gått til arkivene, lest og funnet bilder av Norge og Norden som kaster nytt lys over likestilling som ressurs i nasjoners merkevarebygging.

Vil vise seg fram

De norske kvinneorganisasjonene var tilknyttet internasjonale nettverk. International Woman Suffrage Alliance ble etablert i 1904, og Norge var representert fra første stund på de store konferansene som foreningen arrangerte. President var amerikanske Carrie Chapman Catt.

Dette var viktige internasjonale arenaer – også for norske myndigheter etter 1905. Her kunne nye bilder og forståelser av Norge som et selvstendig land med en lang historie plantes internasjonalt. En nasjon hvor menn og kvinner var likestilte i politiske rettigheter. 

– Den unge nasjonen ønsket åpenbart å vise seg fram som en moderne stat og dermed styrke Norges synlighet internasjonalt og bidra til nasjonsbyggingen, påpeker Larsen.

I 1908 er det Norges tur til å bli feiret på den internasjonale kvinnestemmerettskonferansen. Året før vedtok Stortinget begrenset nasjonal stemmerett for norske kvinner. Ifølge Chapman Catt, var det bare Norge som hadde den lange historien og moralen som skulle til for å være et eksempel til etterfølgelse for andre. Kvinnesaksforkjemperen Frederikke Marie Qvam går deretter på talerstolen og slår fast at Norge er den første suverene staten som innførte kvinnestemmerett. Follow our example!

– Det er diskutabelt om dette stemmer i andres øyne enn våre egne. I den internasjonale kvinnestemmerettighetsbevegelsen ble Norge aldri regnet som det første landet. 

Larsen viser til at New Zealand, Australia og Finland hadde alt innført kvinnestemmerett. Forståelsen av å være den første suverene stat ble snarere skapt av norske aktører i en spesiell internasjonal sammenheng.

Taktisk valg

I mange land var motstanden mot kvinnestemmerett stor. For kvinnestemmerettens forkjempere, hvorav det også fantes menn, var det viktig å få oppmerksomhet om de seierne som tross alt kom i forskjellige landene. – De feiret hvert framskritt for å samle rekkene og fortsette kampen. Dette kunne de i neste omgang bruke som pressmiddel til å få nye seire i nye land, understreker historikeren.

I talene hun holdt i de viktige årene 1909–1913, skapte Chapmann Catt bilder av Norge og Finland, men også Danmark og Sverige, som progressive stater og folkeslag. “The Scandinavians are in the lead. All honor to that noble race! Once it was the pioneer explorer upon the great unknown waters of the world; now it is the leader upon the high seas of human progress”.

– Dette gjør hun for den gode saks skyld. I USA og Storbritannia, hvor kampen for politiske rettigheter for kvinner startet, skulle det ta mange flere år alle kvinner fikk politiske rettigheter på linje med menn, fortsetter Larsen.

– Å rette oppmerksomheten mot Norge var et taktisk valg. Den nye, lille og nokså ukjente nasjonen fikk stå som eksempel for andre, og som ingen hadde noen innvendinger imot.

I 1911 henvender  Chapmann Catt seg til den norske regjeringen og oppfordrer dem om å sende en offisiell delegat til det internasjonale stemmerettsmøtet i Stockholm samme år. På forsommeren kommer den amerikanske kvinnen til Norge. Hun besøker Stortinget og hun taler til et fullstappet auditorium på Universitetet i Oslo. Etter det finansierer den norske regjeringen fast én av de norske konferanserepresentantene.

På vei til alliansens kongress i Budapest i juni 1913, mottar Fredrikke Marie Qvam telegram fra Gina Krogh om at allmenn stemmerett er gått igjennom på Stortinget, og at hun kan annonsere det fra talerstolen i Budapest. Da er det igjen samme historien hun forteller: Norge er den første suverene staten i verden som har gitt kvinner stemmerett.

Av Trine Nickelsen
Publisert 21. mai 2019 10:21 - Sist endret 21. mai 2019 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere