Vil ta innersvingen på hjerteinfarkt

Tusenvis av nordmenn får hjerteinfarkt hvert år. Nå undersøker forskere hva som skal til for å unngå tilbakefall.

HJERTEINFARKT: Forskere skal studere samspillet mellom de ulike aktørene i helsevesenet for å se om det finnes bedre muligheter til å følge opp pasientene og organisere behandlingen av hjerteinfarkt på. Illustrasjon: Colourbox

Hvert år får mer enn 12 000 nordmenn hjerteinfarkt. Infarktet skjer når blodårene i hjert- et tettes igjen av åreforkalkning. Da kommer ikke blodet frem. Det er svært uheldig. Hjertemuskelen skades. Behandlingen må skje raskt. Denne sykdommen er en av de vanligste årsakene til at folk dør i Norge og i resten av den vestlige verden.

Den medisinske fellesbetegnelsen for åreforkalkning i kransårene kalles koronarsykdom.

– Vi er veldig gode på akuttbehandling av koronarsykdom, men ikke like gode på det som skjer etterpå, påpeker John Munkhaugen, overlege i hjertesykdommer på Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus. Selv om risikoen for å få hjerteinfarkt har gått ned siden syttitallet, er skjebnen så lunefull at når man først har fått hjerteinfarkt, er sannsynligheten dessverre stor for en ny runde.

– De som allerede er rammet av hjerteinfarkt, har høy risiko for tilbakefall. Så mange som en av fem får tilbakefall i løpet av ett år, poengterer Munkhaugen.

Studien, som ledes av Drammen sykehus i samarbeid med sykehuset i Vestfold og Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er  landets mest omfattende undersøkelse om behandlingen og oppfølgingen av pasienter etter hjerteinfarkt. Munkhaugen har med seg hjerteleger, sykepleiere, sosiologer, psykologer, psykiatere, fysioterapeuter, statistikere, genetikere og farmasøyter på laget. De vil finne ut av hvorfor så mange får tilbakefall, hva som kan være den beste forebyggende behandlingen og hva pasientene selv kan gjøre for å minimere risikoen for tilbakefall.

Et par av spørsmålene forskerne stiller seg, er i hvilken grad pasientene har god nok innsikt i sykdommen sin og i hvilken grad de er motivert til å ta egne grep.

– Pasientene har mye å hente ved både å følge opp sykdommen og å endre på livsstilen sin.

SER PÅ RISIKOFAKTORENE: John Munkhaugen (f.v.), Lars Aastebøl Frøjd og Toril Dammen er med i et stort forskningsprosjekt som skal finne ut av hva de enkelte risikofaktorene har å si for hjerteinfarkt. Foto: Ola Sæther.

Noen kjente grep er å stumpe røyken, trimme, spise sunt, veie normalt, ta forebyggende legemidler, slik som medisiner mot høyt blodtrykk og ondt kolesterol, og for dem som har diabetes, er det også lurt å passe på blodsukkeret.

Samspill lege–sykehus

Forskerne undersøker samspillet mellom aktørene i helsevesenet.

– Målet vårt er å finne effektive behandlingsmetoder som kan overføres fra sykehus til helsepersonellet i hjemkommunen.

Forskerne har de siste fire årene fulgt opp mer enn tusen pasienter i Buskerud og Vestfold og sett på epikrisene deres, altså legejournalene, og spurt fastlegene om hvilke utfordringer de har med å følge opp pasientene sine.

Tanken til forskerne er å studere samspillet mellom de ulike aktørene i helsevesenet for å se om det finnes bedre muligheter til å følge opp pasientene og organisere behandlingen på. Dette handler altså om hvordan aktørene utveksler kunnskap om de ulike behandlingene.

– Studiene våre viser at det helt klart finnes rom for forbedringer.

De første resultatene er nedslående. Flertallet av pasienter med hjerteinfarkt endrer ikke livsstilen og når ikke målene sine om lavere kolesterol og blodtrykk etter at de er blitt skrevet ut av sykehuset.

Mindre tid

På åttitallet lå hjerteinfarktpasientene lenger på sykehus enn i dag. I dag blir de fleste pasientene skrevet ut allerede etter én til tre dager. Da er det mindre tid til å informere pasientene om hvilke grep de bør ta.

– Det er viktig hvordan sykehuset informerer pasienten. I dag er det ingen systematisk oppfølging fra sykehuset etter at pasientene er skrevet ut etter et hjerteinfarkt. Det er stor forskjell i hvor mye kunnskap pasientene har om egen sykdom.

De fleste blir fulgt opp av fastlegen. Nesten tre av ti pasienter får hjelp av noe som kalles for Hjerterehabiliteringen.

– Mange av dem som overlever infarktet, får psykiske reaksjoner. Hjerterehabiliteringen reduserer sannsynligheten for både tilbakefall, dårlig livskvalitet og psykiske reaksjoner, poengterer professor og psykiater Toril Dammen ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Forskerne skal nå finne ut av hva de enkelte risikofaktorene har å si for forløpet. Sykdommen kan selvsagt ha sammenheng med alderen og hvor mye utdanning pasienten har, men slike ting har pasientene naturlig nok ingen innflytelse over.  Forskerne undersøker risikofaktorene og hvilke risikofaktorene det er mulig å gjøre noe med, slik som søvnproblemer, angst, depresjon og det at pasienten husker å ta medisinene sine.

De ser også på røyking

– Vi har ikke forstått disse mekanismene fullt ut. Det kan tenkes at deprimerte pasienter røyker mer og at risikoen for hjerteinfarkt øker fordi man røyker, men det kan også tenkes at depresjonen i seg selv øker risikoen.

De ser også nærmere på hvorfor det er slik at det går dårligere med pasienter som opplever stress. Hvis en pasient lider av mye stress, ønsker forskerne å finne ut av hvordan det psykiske stresset kan reduseres.

– Vi vil derfor finne frem til og teste ut en ny behandling mot stress og psykiske plager. Spørsmålet vårt er hvilke behandlinger mot stress som kan brukes i klinisk praksis.

Det onde kolesterolet

De ønsker også å finne sammenhengen mellom stress og det at pasienten ikke tar kolesterolmedisinen sin. For dem som allerede har hatt hjerteinfarkt, er det viktig å ta medisin mot det onde kolesterolet i blodet. Det reduserer sannsynligheten for å dø av nytt hjerteinfarkt.

Seks av ti pasienter når ikke målet sitt om lavt nok kolesterol.

– Vi ønsker å forstå hvorfor det er så mange pasienter som ikke tar medisinen sin, forteller Munkhaugen.

En av forklaringene er bivirkninger som muskelplager. Spørsmålet er om bivirkningene er reelle eller om plagene kan skyldes noe annet.

Akkurat som med alle andre medisiner blir kolesterolmedisinen brutt ned i kroppen. Forskerne har utviklet en ny metode for å måle disse nedbrytningsproduktene i blodet. Målet deres er at legen i fremtiden skal kunne bruke en ny blodtest for å kunne undersøke om pasienten tar medisinen som han skal.

Forskerne vil også undersøke om pasienter med muskelplager har høye verdier av disse nedbrytningsproduktene.

Hvis de finner en generell sammenheng, kan legen bruke blodtesten til å slå fast om muskelsmertene til den enkelte pasient skyldes medisinen eller kanskje noe annet, som psykisk stress.

Søvn

Mer enn to av fem infarktpasienter har slitt med søvnen. Forskerne skal også se på om det er en sammenheng mellom dårlig søvn og infarkt. Kanskje er det slik at de samme pasientene som sliter med angst og depresjon, også sliter med søvnen.

– Spørsmålet vårt er om dårlig søvn har en selvstendig effekt på prognosen, eller om det er sammenheng mellom søvn, depresjon og ugunstig livsstil, poengterer Lars Aastebøl Frøjd, medisinstudent på forskerlinjen ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Det kan tenkes at søvnproblemer skyldes en underliggende, psykisk lidelse. Vi vet ikke hva som er utgangspunktet. Hvis det viser seg at dårlig søvn har mye å si for nytt infarkt, må fastlegen være mer oppmerksom på dette.

Av Yngve Vogt
Publisert 16. aug. 2019 08:08 - Sist endret 23. aug. 2019 07:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere