Flest flykter fra klima

Dersom havet hever seg én meter, kan så mange som 145 millioner mennesker bli drevet på flukt.

ETTER TØRKEN: En kvinne krysser et tørt elveleie i Turkana-provinsen i Kenya i oktober for to år siden. Tørken drepte geitene og kyrne som lokalbefolkningen er avhengige for å overleve. Hete og tørke truer i dag både menneskeliv og matproduksjonen over store deler av verden. Foto: NTB scanpix

Allerede er det flere som flytter på seg på grunn av naturkatastrofer enn av krig og konflikt. FNs klimapanel har beregnet at ytterligere 145 millioner mennesker må finne et nytt sted å bo dersom havoverflaten stiger med én meter. 

For tre år siden viste tallene fra Flyktninghjelpen at 8,6 millioner mennesker flyttet på seg på grunn av krig og katastrofe. Antallet som flyttet på grunn av naturkatastrofer var over dobbelt så høyt: 19,2 millioner.

 – Klimaendringene vil føre til flere, større og farligere naturkatastrofer i framtiden. Da vil enda flere mennesker måtte flytte fra hjemmene sine, sier forsker Nina Bergan Holmelin ved Cicero – Senter for klimaforskning. 

Klimaendringer har flere negative konsekvenser for verdens befolkning og for matproduksjonen. 

– Det fører til mer flom, tørke, oftere heteslag, oversvømmelser i kystsoner, sterkere sykloner og stormer, advarer Holmelin.

 

Strid om klimaflyktningene

Begrepet klimaflyktning er imidlertid omstridt. På sitt landsmøte i mars i år vedtok partiet Venstre at de «vil jobbe for at klimaflyktninger kan oppnå flyktningstatus i Norge».

– Om vi ikke får stoppet klimaendringene kommer vil til å se store folkeforflytninger. Det må vi diskutere i FN, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB. 

Dette falt ikke i god jord hos regjeringspartner Fremskrittspartiet. 

– Det virker som om Venstre bare leter etter årsaker som kan gi flest mulig mennesker rett til opphold i Norge, kommenterte Jon Engen-Helgheim til Dagbladet. 

Også i faglige kretser stiller forskere spørsmål om hvorvidt «klimaflyktning» er et hensiktsmessig begrep.   

Seniorrådgiver Nina Birkeland ved Flyktninghjelpen i Genève mener det ikke er noen god løsning å inkludere dem som flykter fra klimaendringer og naturkatastrofer i FNs Flyktningkonvensjon.

– En grunnleggende faktor i flyktningkonvensjonen er forfølgelse. Klimaflyktninger blir ikke forfulgt, presiserer Birkeland. 

Flyktninghjelpen mener det heller ikke rent praktisk er klokt å gjøre klimarammede til flyktninger.

– Det ville ta for lang tid å komme til enighet. Resultatet ville helt sikkert gi dårligere beskyttelse for dem som allerede er dekket i flyktningkonvensjonen. Dette på grunn av den sterke motviljen blant politikere i mange land mot en mer inkluderende flyktningpolitikk nasjonalt og internasjonalt. 

I den første artikkelen i denne temautgaven ble det foreslått å reformere dagens flyktningkonvensjon, eller lage en ny.

– Å jobbe for en ny konvensjon vil fort ta flere tiår. Vi har ikke tid til å vente. Klimaflukt skjer nå og vil bare øke med klimakrisa.


Forsterker flyktningstrømmene

I 2017 publiserte forskerne Wolfram Schlenker og Anouch Missirian en rapport om klimaflyktninger i tidsskriftet Science. «Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asylsøknadene og unormalt vær», heter det i rapporten fra forskerne som har undersøkt asylsøknadene i EU fra år 2000 til 2014. 

Cicero-forsker Nina Holmelin mener klima virker inn sammen med flere andre faktorer når man skal forklare migrasjonsmønstrene i dag.

MIGRASJON ER LØSNINGEN: – Vi må huske på at migrasjon ikke bare er et problem, men for mange også en del av løsningen og tilpasningen til endringer, sier Cicero-forsker Nina Holmelin. Foto: Privat

– Det er et komplisert samspill mellom klimaendringer, og mer regulære naturkatastrofer, migrasjonsmønstre, krig, konflikt, fattigdom og søken etter inntekt og levebrød, sier forskeren.

Spørsmålet er da hvordan migrasjonen globalt blir påvirket når klimaødeleggelser kommer på toppen av de årsakene til migrasjon som vi kjenner fra før. 

– Vi forventer at klimaendringene kommer til å forsterke de migrasjonsstrømmene som allerede finnes, og i tillegg skape noen nye.

Som mye annen klimaforskning handler også denne om framskrivinger og risikovurderinger.

– Det er umulig å si noe helt sikkert om hvor mange som kommer til å måtte flytte på grunn av konsekvenser av klimaendringer. Framtiden er alltid usikker og det er mange faktorer som spiller inn. 


Salt trenger inn i matjord

Havet stiger – og det vil det trolig fortsette med i århundrer framover. Mange millioner mennesker i kystsoner må flytte. 

Flere av verdens største metropoler ligger i lavtliggende områder. Byene som nå vokser seg store delvis på grunn av endringer i klima, kan på sikt bli ubeboelige av samme grunn.

– Mange fattige ender i slumområder, med dårlig tilgang til rent vann, dårlige sanitærforhold og usikker mattilgang. De må kjøpe det meste av maten sin, og har liten mulighet til å dyrke nok mat for å få familien til å overleve, sier Holmelin.

Salt som trenger inn i matjord i kystområder vil skape store problemer. Det er også uforutsigbare og sterkere hete-, tørke- og flomhendelser, truer både mennesker og matproduksjonen. 

– Slike skadevirkninger i kystsoner må vi forvente mer av når havet stiger, temperaturene øker og været blir mer ekstremt.

Holmelin ønsker likevel ikke å svartmale. 

– Det er viktig å huske på at migrasjon ikke bare er en kriseløsning og et problem, men for mange også en del av løsningen og tilpasningen til endringer. 
 – På hvilken måte?

– Migrasjon har alltid vært en tilpasningsstrategi. Småbønder som dyrker mat for eget forbruk har ofte ikke nok jord til å være hundre prosent selvforsynte, så de må skaffe seg litt annen inntekt i tillegg. Arbeidsmigrasjon, både sesongbasert og mer langvarig til andre land, er en vanlig strategi for å skaffe inntekt til familien. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 26. aug. 2019 15:12 - Sist endret 26. aug. 2019 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere