Akademisk skrivesenter: Her finner du «et hjem for skriving»

– Vi er gode lesere og gode samtalepartnere, lover mentorene på Akademisk skrivesenter.

FOTO: Hanne Utigard

Writing centers. Fenomenet oppstod i USA på slutten av 1930-tallet, og ethvert amerikansk universitet med respekt for seg selv har sitt skrivesenter. Men nå finnes de i flere land, Norge inkludert – og de siste tre årene også på Universitetet i Oslo, nærmere bestemt i et romslig hjørne av det staselige universitetsbiblioteket midt på campus.

"Det er du som sitter med den faglige autoriteten, det er du som eier teksten. Det vi tilbyr, er en god samtalepartner." 

– Vi gir ikke faglig hjelp og språkvasker ikke, og vi er heller ikke språklærere, presiserer førstebibliotekar, Ingerid Straume, som leder Akademisk skrivesenter.

– Hva gjør dere da?

– Vi leser, lytter og stiller spørsmål, svarer Straume.

Hun utdyper: – Akademisk skrivesenter er «et hjem for skriving» – der du kan komme og lufte ideene dine, for eksempel når du er i ferd med å lage problemstilling eller skrive utkast til en oppgave. Ideer blir ofte tydeligere når du har en som hører på deg.

Straume inviterer til å stille spørsmålene du kanskje ikke synes du kan ta opp med veilederen din. Det kan for eksempel dreie seg om strukturen i skrivearbeidet ditt, drøftingen eller det referansetekniske.

ET TILBUD TIL ALLE: – Vi kan spille en viktig støttende rolle, sier Ingerid Straume. Foto UiO

– Alle har nytte av å ha en leser – en som ikke skal gi deg karakter. Når du går til læreren din, blir du på en måte liten. Hos oss er det omvendt. Her er du stor. Det er du som sitter med den faglige autoriteten, det er du som eier teksten. Det vi tilbyr, er en god samtalepartner. Og ikke minst: Vi tilbyr deg en mulighet til å finne ut om teksten du skriver kommuniserer, om leseren forstår hva du forsøker å si.

De som borer dypest inn i det faglige, kan ofte være de samme som har vanskeligst for å formidle klart.

– De mest erfarne studentene sliter gjerne med å se teksten sin utenfra. Når de tvinges til å forklare til oss med enkle ord, gjør de seg selv en stor tjeneste, sier Hedda Løkken – som er en av senterets mentorer.

Hvem kommer?

På senteret er ti skrivementorer fra ulike fag, inkludert realfagene, klare til å hjelpe. Studentene får én-til-én-veiledning, og det er studenter som er skrivehjelperne.

– De er dyktige og motiverte, og trent opp i skrivepedagogikk, forteller Straume.

– Vi kalles skrivesenter, men det er egentlig mest snakking vi driver med. Studentene trenger noen å snakke med – rett og slett, sier Anna Grøgaard, som også er skrivementor.

Akademisk skriving er i stor grad tverrfaglig og allment.

– Vi ser at overraskende mange av de samme teknikkene kan hjelpe studenter i vidt forskjellige fagretninger når de skal skrive oppgave, forteller Hedda Løkken.

Aha-opplevelse

Universitetsstudenter oppfordres som kjent til å tenke kritisk og skrive selvstendig, men det finnes få normer og eksplisitte krav og retningslinjer å støtte seg til. Straume erfarer at mange nye studenter er usikre, og de er redde for å gjøre feil og bli tatt for plagiat.

HER ER ti skrivementorer fra ulike fag, inkludert realfagene, klare til å hjelpe. (Foto: Ola Sæther)

– De tror at det viktigste er å gjøre alt formelt riktig, som å sette korrekte referanser. Et lys går opp for dem når de skjønner at målet er å uttrykke noe og være med i en akademisk samtale: «Aha, så lenge jeg bygger på kilder, så er det faktisk meningen at jeg skal bidra til faget mitt!»

– Vi ønsker å gi studenten tilbake selvtilliten, understreker mentor Martina Mercellová.

– Mange kommer med lav selvfølelse, de spør – og forventer at vi svarer. Men jobben vår er egentlig å stille spørsmålene tilbake og la studentene forstå at de selv har det som skal til for å finne svar, sier hun.

Tusen i året

Mange kommer, og stadig flere. Akademisk skrivesenter gjennomfører nå om lag ett tusen veiledninger i året.

– Tilbudet er vårt er ønsket av fagmiljøene, altså ikke noe Universitetsbiblioteket har funnet på alene. Vi ser at når faglærerne oppfordrer studentene til å bruke oss, da kommer de, forteller Straume.

En stor del av dem som benytter seg av tilbudet, er nye studenter. Senere kommer de gjerne tilbake når de skal skrive bacheloroppgave.

– For mange kommer skrivingen for fullt først når de går i gang med masteroppgaven. Vi hører faglærere beklage at studentene mangler trening. Noen fagmiljøer krever at de skriver oppgaven på engelsk. Det oppleves som et sjokk for mange. Terskelen blir plutselig svært høy. Her kan vi spille en viktig, støttende rolle, forsikrer Straume.

Hjelp til selvhjelp

Hun tror mange ikke er klar over tilbudet.

– Vi vet at flere kunne ha nytte av å gå til Akademisk skrivesenter, å få hjelp til å finne sin egen stemme, sin egen identitet som skrivende fagperson, sier hun.

Foreløpig oppsøker færre menn enn kvinner skrivesenteret, færre realister og medisinere enn studenter fra andre fagfelt, og også færre internasjonale studenter enn norske.

– Vi ønsker å nå dem som trenger oss, inviterer Straume.

– Ofte er det ikke så mye som skal til for å komme på sporet. Målet er ikke at studentene blir avhengige av å komme hit. Målet er at de skal bli trygge og i stand til å hjelpe seg selv.

Les: Porsgrunn videregående skole skaper elevene om til skrivende studenter

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 10. des. 2019 10:34 - Sist endret 10. des. 2019 16:11
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere