Antibiotika i kjøttproduksjonen sprer resistente bakterier

Verdens kjøttproduksjon tilfører miljøet enorme mengder antibiotika hvert år. Det har bidratt til å endre klodens økosystem av mikrober. Resistente bakterier sprer seg mer enn noen gang.

KJØTT: De fleste land i verden bruker store mengder antibiotika for å lage kjøtt effektivt. I en ny FN-rapport slås det fast at kjøttforbruket må ned for å redde klimaet. Kjøttforbruket bør også ned for å hindre den alarmerende spredningen av resistente bakterier, sier Ernst Kristian Rødland. Foto: Ola Sæther

Ingen har den fulle oversikten, men trolig brukes opp mot en halv million tonn antibiotika i verden årlig. 20 prosent går til mennesker, 80 prosent til dyr og landbruk.

– Det er ingen tvil: Antibiotikabruken vokser år for år. Antibiotika til oss mennesker har økt med hele 65 prosent på bare 15 år – fra 2000 til 2015. Økt bruk gir økt framvekst av motstandsdyktige bakterier. Studier har påvist resistente mikrober i de mest avsidesliggende strøk av kloden, sier Ernst Kristian Rødland på Senter for global helse ved Universitetet i Oslo.

Han er forsker og spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, og følger resistensutviklingen i verden nøye.

"Selv om vi nå reduserer bruken av antibiotika kraftig, så øker forekomsten av de multiresistente bakteriene."

I dag regnes antibiotikaresistens som en av de største truslene verden står overfor. Når bakterier utvikler resistens, kan selv uskyldige infeksjoner bli livsfarlige. Medisinene virker ikke lenger. Resistente bakterier tar livet av minst 700 000 mennesker hvert år, og anslag viser at antallet kan øke til 10 millioner årlig i løpet av de neste 30 årene om vi ikke greier å snu utviklingen.

En varslet katastrofe

Vi ble advart. Allerede penicillinets oppdager, Alexander Flemming, løftet pekefingeren: bruk det bare når det virkelig trengs.

Etter andre verdenskrig gikk antibiotika sin seiersgang verden over. Folk ble friske av sykdommer som før var dødelige. Men snart skulle den nye, vidunderlige medisinen brukes til ganske andre formål.

– Studier i USA på 1940-tallet viste at det var mulig å halvere tiden kyllinger brukte på å vokse seg store – hvis de fikk lave doser antibiotika i maten. Da jobber bakteriene i dyretarmen mer effektivt.

Siden har enorme mengder antibiotika blitt brukt for at okser, griser og kyllinger skal utnytte foret bedre, vokse raskere og gi økt fortjeneste.

I Norge er det heldigvis annerledes. Forbruket av antibiotika er blant de laveste i verden. Og fordelingen omvendt sammenliknet med de fleste andre: cirka 85 prosent går til mennesker, bare 15 prosent til dyr, og da til medisin. Antibiotika benyttes ikke som vekstfremmende middel i matproduksjonen.

"Når vi forsyner miljøet med antibiotika i en så enorm skala som vi gjør nå, forandres hele den komplekse, mikrobielle biosfæren." 

Mikrobeverdenen er endret

Rødland minner om at bruken av antibiotika har en miljøside. Det komplekse økosystemet av mikrober, som har eksistert i millioner av år, er endret på bare noen tiår.

– Når tonnevis med antibiotika pøses ut i miljøet, får det konsekvenser. Det påvirker mikrober i naturen, i miljøet rundt oss.

Forskeren peker på en interessant parallell:

– Vi snakker mye om hvordan menneskelig aktivitet påvirker klimaet og truer det biologiske mangfoldet – planter, dyr og insekter. Artsmangfoldet skrumper inn og økosystemer ødelegges. Ser vi på bakterieverdenen, skjer sannsynligvis det samme. Forskjellen er bare at denne verdenen usynlig for oss og derfor så lett å glemme.

Begrepet seleksjonstrykk beskriver hvordan resistente bakterier får en fordel når en sammensatt flora av både følsomme og resistente mikrober utsettes for antimikrobielle midler.

– Når vi forsyner miljøet med antibiotika – og også konserveringsmidler, plantevernmidler og andre giftstoffer i en så enorm skala som vi gjør nå, så forandres hele den komplekse, mikrobielle biosfæren. Konsekvensene vet ingen sikkert, sier Rødland.

Reservoar av gener

Bakterier finnes nesten overalt; flere hundre meter nede i havbunnen, høyt oppe i atmosfæren, overalt på kroppen, og ikke minst: inne i den. De fleste er ufarlige for oss, ja – de er våre beste venner og gjør liv mulig. Men noen kan gjøre oss syke, og det er når disse bakteriene utvikler resistens, at vi får et problem. Bakteriene har flere mekanismer de kan bruke for å bli motstandsdyktige mot antibiotika. En av dem er sofistikerte systemer for å spre gener.

– Bakteriene kan utveksle gener med bakteriene rundt seg. Det gir dem en stor fordel når de utsettes for angrep, slik som antibiotikabehandling.

I bakterieverdenen finnes et reservoar av resistensgener, det såkalte resistomet, som kan deles mellom forskjellige typer bakterier. Om en bakterie er resistent mot én eller flere typer antibiotika, kan den overføre denne egenskapen til andre bakterier. Gjerne på tvers av artsgrenser.

– Tidligere gikk en ut fra at spredning av resistens først og fremst skjer fra menneskeskapte miljøer – og over til naturmiljø. Nå vet vi bedre. Det er svært sannsynlig at resistens som utvikles for eksempel i dyrepopulasjoner, kan smitte over til mennesker, forteller Rødland.

Nyere studier viser at også bakterier i naturen – i jord, ferskvann og sjø, kan være en kilde til resistens – som spres til sykdomsframkallende bakterier i kliniske miljøer.

– En i utgangspunktet helt ufarlig bakterie i miljøet kan utvikle resistens når den blir utsatt for antibiotika som brukes i matproduksjonen. Disse genene kan på flere forskjellige måter overføres direkte til bakterier som kan gjøre oss syke. Derfor er utvikling av resistens i ethvert miljø der det finnes bakterier, bekymringsfullt, understreker forskeren.

Hva hjelper det?

Resistensutviklingen i verden er alarmerende. Men detaljerte kunnskaper om hvordan det står til, mangler mange steder. Igjen er Norge et unntak.

– Overvåkingssystemet vårt fungerer godt. Vi vet hvor mye antibiotika som brukes i veterinærmedisin, i landbruket og i human medisin. Og vi vet hvor mye resistens det er i et utvalg mikrober innen de forskjellige disiplinene, forteller Rødland, som mener vi har så god oversikt at vi, når vi sammenlikner oss med andre land, foreløpig ikke har noe problem med resistens.  

Han viser også til handlingsplanen om å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 2012.

– Det tror jeg vi kommer til å klare. Men ser vi ut over landegrensene, stiller jeg meg spørsmålet: Hvor stor effekt har det vi gjør, når problemet øker globalt?

Samtidig som bruken av antibiotika går ned i Norge, går forekomsten av resistente bakterier opp også hos oss.

– Selv om vi nå reduserer bruken av antibiotika kraftig, så øker forekomsten av de multiresistente bakteriene. Kanskje vi ennå ikke har sett effekten av det reduserte forbruket vårt. Eller er det heller slik at resistensen kommer utenfra?

Importerer resistens

Resistente bakterier kjenner ingen grenser og flytter seg globalt med mennesker, dyr og mat.

– Bare tenk på reisevirksomheten i verden. De ferskeste tallene forteller om 1,4 milliarder turistankomster årlig. Det er enormt.

Har du oppholdt deg i India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er en del av den vanlige floraen, er sannsynligheten for å bli bærer av resistente bakterier stor. Det samme om du har vært innlagt på et sykehus sør i Europa med høy forekomst av resistente bakterier, som MRSA.

– Vi påvirkes av resistensutviklingen som skjer andre steder i verden. Situasjonen i Afrika vet vi lite om. Sannsynligvis er problemet omfattende, men det er ennå ikke godt kartlagt, påpeker Rødland.

Mange land har relativt god oversikt over hva som brukes på mennesker. Men i landbruket er det annerledes. I BRIC-landene: Brasil, Russland, India, Kina – som er store kjøttprodusenter – vet vi lite om hva som brukes i landbruket, blant annet på grunn av mye uregulert salg.

 – I India er bruken av antibiotika til mennesker mer enn fordoblet på noen tiår, og vi ser også en voldsom økning i andre land som allerede har store problemer med antibiotikaresistens, advarer han.

Gener i kloakken

Å få god oversikt over situasjonen er viktig for å kunne gjøre noe med den.

– Mye tyder på at overvåkingen av reservoaret av resistensgener er vel så interessant som å overvåke bakteriene i seg selv. Nylig er det publisert flere forskningsartikler som viser at det faktisk er mulig å påvise resistensgener direkte i kloakken i storbyer, og dermed kunne si noe om hvordan resistensmønsteret er akkurat der.

Rødland ønsker å gjøre mulighetene for å overvåke resistensutviklingen langt bedre enn i dag, og har inngått et samarbeid med Institutt for informatikk.

Se artikkelen: Lager datasystem i kampen mot resistens

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. nov. 2019 11:06 - Sist endret 28. nov. 2019 11:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere