Lager datasystem i kampen mot antibiotikaresistens

Å overvåke antibiotikaresistente bakterier i mennesker, dyr og miljø er en enorm oppgave. Forskere på Institutt for informatikk bidrar til å gjøre jobben mulig.

RESISTENS-DATA: Informatikkprofessor Sundeep Sahay har vært med på å utvikle verdens største digitale helsesystem. – Vi har nå bygd en ny applikasjon i systemet vårt for å registrere antibiotikaresistens-data, forteller Sahay. Foto Trine Nickelsen

Mange har fått det med seg: Verden største digitale helsesystem kommer fra Universitetet i Oslo. For 25 år siden ble Health Information Systems Program (HISP) startet opp og regnes i dag som en av UiOs største internasjonale suksesser.

Det gjelder å tenke lokalt. I utviklingsland bor mesteparten av befolkningen på landsbygda. Her trengs forbedringene mest. I 2005 ble District Health Information System 2 (DHIS 2) utviklet som en del av det store programmet. Dette er en digital plattform som gjør innsamlede helsedata tilgjengelige, raskt og effektivt.

I fattige land er helsesektoren underfinansiert. Mye registreres med håndskrift på ark. Da kan informasjonsveiene bli lange og kronglete. Det UiO-utviklede systemet sørger nå for at helsetjenester i 67 land over hele verden har oppdatert og presis informasjon om pasienter og den medisinske behandlingen de trenger.

Professor Sundeep Sahay på Institutt for informatikk har stått i spissen. Han har utviklet og designet systemet, og jobber hele tiden med å utvikle det videre. For et drøyt år siden møtte han infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland på Senter for global helse, UiO. De ble fort enige: Et godt system for resistensovervåkning trengs sårt – vi må samarbeide. Se artikkelen: Antibiotika i kjøttproduksjonen sprer resistente bakterier

– I India er det et enormt overforbruk av antibiotika og nesten ingen overvåkning av resistens, påpeker Sahay, som leder UiO-partneren HISP India. Han etterlyser større anerkjennelse fra politiske myndigheter på hvor omfattende resistensproblemet er.  

Jobber i distriktene

I India er det nesten 800 distriktsykehus. – Ingen av dem rapporterer data til noe nasjonalt overvåkningssystem. Sykehusene mangler utstyr. Prøver fra pasientene – enten det er blod, spytt, urin eller avføring – sendes til laboratorium.

Sahay og kollegene bygger stadig flere funksjoner og muligheter inn i den digitale plattformen. Med den siste funksjonen de har lagt inn, blir det mulig å følge prøvene.

– Vi satte raskt i gang arbeidet med å bygge en ny applikasjon i systemet vårt for å registrere antibiotikaresistens-data. Prototypen er allerede ferdig, og nå jobber vi med å teste den ut, forteller Sahay. Arbeidet er gjort i samarbeid mellom UiO, HISP India og Indian Council of Medical Research.

Prøvene som viser følsomhet for antibiotika, reporteres inn i systemet.

– Noen av prøvene som er undersøkt på ett av distriktsykehusene, må videre til et nasjonalt senter for å få prøvesvar. Vi har lagt til en modul som kan følge denne flyten av prøver. Det er snakk om svært komplekse informasjonsstrømmer. Ytterst få systemer i verden i dag er i stand til å gjøre denne typen overvåkning, påpeker Sahay.

Ernst Kristian Rødland understreker hvor viktig kartleggingen er.

– Hvis vi ikke har resistens-data på på bakteriene som gir sykdom, hvilken type antibiotika som brukes, hvilke som virker og hvilke som ikke virker, da kan vi heller ikke sette inn de riktige tiltakene.

Gratis og tilgjengelig

Begge understreker at prosjektet er ambisiøst. – Målet er å gjøre plattformen tilgengelig for alle som ønsker å bruke den. Grunntanken er at dette er en ikke-kommersiell vare, men et global public good – til å lastes ned og brukes kostnadsfritt for alle som har behov, forteller Rødland.

– Programmet skal være enkelt å benytte i land med lite utviklet informasjonssystemer, mangel på datamaskiner og variabel tilgang til internett.

På sikt skal plattformen kunne brukes med smart-telefoner, for eksempel gjennom en app.

Global interesse

– Vi må tenke: Én helse, understreker Sahay.

– Derfor skal systemet vårt ikke bare brukes til å overvåke resistente bakterier hos mennesker. Vi må se på dyr, mat, vann og miljø mest mulig samlet. Å skaffe oversikt og overvåke er en enorm jobb.

Institutt for Informatikk ved UiO utpekt som offisielt samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO), som har uttalt at de ønsker det nye systemet for resistensovervåking.

– WHO venter på resultatene våre. EU er også interessert. Ja, interessen er global. Utfordringen vår nå, er manglende finansiering, beklager Sahay, og forteller at arbeidet så langt er blitt gjennomført uten ekstra midler.

På tvers

De to kollegene understreker begge den store fordelen med å jobbe sammen. – Vi informatikere får bedre forståelse av infeksjoner og hvordan antibiotika virker, slik at vi kan lage bedre systemer for å overvåke, sier Sahay.

Rødland understreker hvor interessant og lærerikt det er å jobbe med informatikere.

– Vi kommer ikke utenom å samarbeide på tvers av disipliner – og også på tvers av land og verdensdeler – om vi skal ha noen mulighet til å løse de store og komplekse utfordringene verden står overfor – som antibiotikaresistens.

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. nov. 2019 11:22 - Sist endret 28. nov. 2019 11:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere