Brakte verden inn på barnerommene

Både Asbjørnsen og Moe bidro med historier til Norges første barneblad for snart 200 år siden.

REDAKTØR: Peter Chr. Asbjørnsen var som ung mann redaktør i Billed-Magazin for børn. Her er eventyrsamleren fotografert i sitt arbeidsværelse i Rosenborggata i Oslo senere i livet. Foto: NASJONALBIBLIOTEKET 

I en tid preget av nasjonalromantikkens oppbygging av Norge som selvstendig nasjon, fantes det et blad som hadde utsyn til verden: Billed-Magazin for Børn. 

Magasinet som ble gitt ut i kun to årganger på slutten av 1830-tallet, hadde som formål å fortelle sine lesere om «(…) Naturens og Konstens Underværker, om de mærkelige Begivenheder Historien har opbevaret os». 

Det var riktignok litt tilfeldig at magasinet ble så internasjonalt orientert.

– illustrasjoner som kunne trykkes sammen med tekst var mangelvare i Norge på den tiden. Teknikken for å lage tresnittklisjeer var ennå ikke kommet hit, så utgiverne måtte til utlandet. Da tilpasset man historiene etter hvilke bilder som kunne oppdrives, forteller forsker Janicke S. Kaasa ved Universitetet i Oslo.

Det er bare i de senere år begrepet klisjé har blitt ren metafor. Det vi kjenner som et slitt, språklig bilde, har i realiteten sitt opphav i trykkekunsten, der en klisjé er en plate til å trykke bilder eller tekst med.

Gjennom illustrasjoner fra ulike steder fikk leserne innblikk i en eksotisk og spennende verden.     

– Vi kan blant annet lese om indisk elefantjakt, strutseryttere i Niger og tedyrking i Kina, forteller Kaasa. 

Også kjente eventyr som det om Kalif Stork og Aladdins lampe blir levendegjort for norske barn i bildebladet.

– På denne måten er barnebladet representativt for datidens interesse for det orientalske. Mye av billedmaterialet viser fremmede dyr, folk og steder.

 

Oppdaget samme bjørn

Billed-Magazin for Børn videreførte idealene fra opplysningstidens forestillinger om tekster for barn. 

– De ønsket at magasinet skulle være oppbyggelig og lærerikt. Men det skulle foregå på en underholdende måte. Magasinet skulle være både nyttig og fornøyelig, forteller Kaasa.

Kaasas artikkel «Saavel fra fjerne Lande som fra vort eget Hjem» er en del av boka Litterære verdensborgere, med undertittel «Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850». 

Billed-Magazin for Børn er et tydelig eksempel på samarbeid på tvers av landegrensene. 

– Redaktørene brukte klisjeer de hadde kjøpt inn fra utlandet, og trykte disse i bladet, forteller bokhistorikeren.

Kaasa påviser en linje fra britiske Penny Magazine, til det norske Skilling-Magazin, og videre til Billed-Magazin for Børn. 

– De samme bildene kunne gå igjen i de tre magasinene, forteller hun.

Særlig tydelig ble koblingen ved at en illustrasjon av en bjørn ble trykt i alle tre. Den samme illustrasjonen sto i britiske Penny Magazine i 1932, i norske Skilling-Magazin i 1835 og til sist i Billed-Magazin for Børn i 1838. I de to første bladene illustrerte tegningen hvordan en bjørn skal ha blitt sett gående på bakbeina med en død hest i labbene. I barnebladet blir imidlertid bjørnen brukt til å illustrere et eventyr med opphav i Frankrike.  

Illustrasjonen av bjørnen ble en aha-opplevelse for forskeren. 

– Det var morsomt å finne den samme illustrasjonen i de tre magasinene. Det er et helt konkret eksempel på det jeg ville vise i artikkelen min.

 

Boltreplass for talenter

Den litterære offentligheten i 1800-tallets Norge var ikke stor. Mangt et kjent navn er å finne i spaltene til det kortlevde barnemagasinet.

– Tidsskriftkulturen var sånn sett kanskje en boltreplass for unge og ennå ikke helt etablerte talenter, forteller Kaasa.

Blant dem som var unge og lovende på den tiden, var ingen ringere enn Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. De to skulle senere gi ut uforlignelige «Norske folkeeventyr» sammen.

Men på denne tiden var de to bare i midten av 20-årene, og nettopp i ferd med å legge ut på sitt eget eventyr med å samle folkehistorier fra det ganske land.

– Moes eventyr «Katten og Musen» (Eventyr for Lullemand) ble først publisert i Billed-Magazin for Børn. Asbjørnsen var redaktør en periode i 1839, forteller Kaasa. 

 

Skrev til kongen

Utgiverne Guldberg & Dzwonkowski skrev en henvendelse til kong Karl Johan der de forklarte formålet med Billed-Magazin: «(...) at udbrede Oplysning blandt Middelstanden og de lavere Folkeklasser (...)». Men nøyaktig hvem som leste bladet, vet man rett og slett ikke. 

– Det fins dessverre ingen bevarte abonnementslister eller lignende, sier Kaasa. 

Forfatter Einar Økland antok i sin artikkel «Norske Barneblad» fra 1981, at det var barn av borgerskapet som først og fremst fikk tak i Billed-Magazin for Børn. 

– Han har mest sannsynlig rett i dette, og barna som skildres i bladet, både i tekst og bilder, er i all hovedsak borgerskapets barn. Dette trenger imidlertid ikke utelukke andre lesere.

 

Lite om vikinger

Bladet hadde sin levetid i den nasjonalromantiske perioden, der mye av kunsten og litteraturen i landet støttet opp under ideen om Norge som en selvstendig nasjon. Det finner man lite av i Billed-Magazin for Børn. 

– Noe av det hjemlige stoffet hadde slike tilsnitt. Det kunne handle om Harald Hårfagre og Norges vikingarv. Men alt i alt er det overraskende i hvor liten grad bladet var nasjonsbyggende sammenlignet med bokutgivelser fra samme periode, sier Kaasa.

Store ambisjoner til tross, bildemagasinet ble en relativt kortvarig fornøyelse for utgiverne. I den tolvte utgaven i 1839-årgangen skriver redaktøren: 

«(...) Her see vi os nødt til at tage Afsked med vore Læsere; man har ydet Billedmagazinet saa ringe Opmærksomhet og Understøttelse, at det umuligt kan fortsættes uden Tab for Forlæggerne».    «Den surmagede avskjeden gir tydelig uttrykk for skuffelsen over laber interesse blant leserne (…)», heter det i Kaasas bokkapittel.

Hun tror dårlig tilfang av illustrasjoner og utstrakt gjenbruk kan ha bidratt til magasinets undergang.     

– Det resirkulerte materialet fra blant annet det svært populære Skilling-Magazin undergravde antakelig nytten og egenverdien til bladet hos leserne.
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 14. nov. 2019 14:31 - Sist endret 14. nov. 2019 14:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere