Filosofen vil stoppe terrorister

Stadig flere terrorister skriver manifester om hvorfor de dreper. Det er på tide å gå skikkelig inn i logikken deres, mener filosof. 

FEILSLUTNING: – Det er feil å anta at ideer ganske enkelt må være intellektuelt verdiløse fordi de motiverer til voldshandlinger, sier Ole Martin Moen. Foto: OLA SÆTHER

Sankthansaften i 1993 fikk professor David Gelernter ved universitetet Yale i USA en pakke i posten. Han håpet det var den ferdige utgaven av en doktoravhandling han hadde vært veileder på, og rev papiret av pakka. Det skulle han ikke ha gjort. Innholdet eksploderte i fanget hans med stor kraft. 

Gelernter mistet en hånd og et øye i eksplosjonen, men berget livet.

OFFER: Professor David Gelernter ble alvorlig skadet i et bombeattentat. Foto: YALE

Informatikkprofessoren var et av mange ofre for Theodore Kaczynski. Mellom 1978 og 1995 tok Kaczynski livet av tre mennesker med brevbomber, mens ytterligere 23 ble skadet. Valget av åsteder gjorde at Kaczynski fikk tilnavnet «University and airline bomber», forkortet til Unabomberen.

Kaczynski, som selv var tidligere professor i matematikk, hadde som mål å ødelegge det moderne, høyteknologiske samfunnet ved å ramme dem han mente sto i spissen for innføringen av moderne teknologi. IT-professor Gelernter var et symbol på alt Kaczynski mente var galt ved samfunnet. 

Unabomberen formulert sine ideer i manifestet «Industrial Society and its Future», som terroristen presset avisa New York Times til å trykke under trussel av å drepe flere dersom redaktørene nektet.


Stoisk, eller ikke?

Kaczynskis manifest fikk stor oppmerksomhet på 1990-tallet. Men ingen har studert nøyaktig hvilke argumenter Kaczynski brukte for å ville ødelegge det moderne samfunnet med så ekstreme virkemidler. 

Det er det filosof Ole Martin Moen ved Universitetet i Oslo nå har gjort i artikkelen «The Unabomber’s Ethics» publisert i tidsskriftet Bioethics. 

– Kaczynskis ideer er feilslåtte og farlige. Men de fascinerer og overbeviser enkelte mennesker. Det er derfor jeg har analysert dem, sier Moen.

Moen mener Kaczynskis sniker inn filosofiske premisser som rigger fremstillingen i teknologiens disfavør.

– Han ser helt bort fra de positive sidene ved teknologisk utvikling, som for eksempel gjennombrudd i medisin og utviklingen av goder som antibiotika, vaksiner, elektrisk lys og kunstgjødsel.

Samtidig ser Unabomberen helt vekk fra de negative sidene ved den førindustrielle verden. 

– I møtet med de negativene følgene av å leve i en førteknologisk tid, må man bite det i seg, eller forholde seg stoisk, som Kaczynski skriver, påpeker Moen.

Stoisisme er en retning i gresk filosofi grunnlagt 300 år før starten på vår tidsregning, og forstås i dag som selvbeherskelse og sinnsro i både medgang og motgang.

I møtet med høyteknologiske problemer fant imidlertid Kaczynski ingen grunn til å forholde seg som stoikerne. Han oppfordret til, og gjennomførte, attentater mot en rekke representanter for det høyteknologiske samfunnet. 

Kaczynski fryktet at samfunnet var på vei mot skrekkscenarioet forfatteren Aldous Huxley advarte mot i sitt mest berømte verk, «Brave New World» fra 1932. I romanen har teknologien fjernet alle problemer og konflikter, mens søken etter moralske sannheter er blitt overflødig. (artikkelen fortsetter under bildet).

 

BREVBOMBER: Tidligere matematikkprofessor Ted Kaczynski hadde som mål å ødelegge det moderne, høyteknologiske samfunnet. Her blir Kaczynski ført vekk etter pågripelsen i april 1996. Foto: NTB scanpix

 

Hadde rett i noe

Kaczynski var tidligere universitetsansatt ved Berkeley i California. Det er kanskje derfor hans resonnementer og argumenter henger bedre sammen enn de fleste andre terroristers.

– Han har for eksempel rett i at den teknologiske utviklingen er umulig, eller i alle fall svært vanskelig, å styre. Vi vet ikke hva som vil være mulig om 10 eller 20 år, og selv om vi visste det, er vi i et kappløp om å utvikle teknologier som det er vanskelig å kontrollere, sier Moen.

Kaczynski var tidlig ute med påstanden om at teknologien kan ha alvorlige, negative utfall. I manifestet er han inne på flere temaer som er like aktuelle i dag. Han formulerer farene ved kunstig intelligens, klimatrusler, atomulykker, kreftfremkallende stoffer og overvåking.

Moen deler Kaczynskis bekymring om at menneskenaturen og svært kraftfull teknologi ikke lar seg forene.

– Vi utviklet oss for å overleve i et steinaldermiljø. Vi har ikke nødvendigvis den evnen til empati, samarbeid og langsiktighet som er nødvendig for å kunne håndtere så kraftfull teknologi. At menneskeheten skal håndtere atomvåpen, kan sammenlignes med å gi en treåring en pistol, sier Moen.

– Hvordan kan vi løse dette?

– Det er vanskelig. Ett viktig skritt er utdanning og institusjonsbygging. En del forskere diskuterer imidlertid også såkalt «moral enhancement» (moralsk forbedring, journ. anm.), og spør seg om vi bør bruke bioteknologi, kunstig intelligens og andre teknologier til å forsøke å gjøre oss selv mer moralske. Det vil være svært vanskelig å få til, men vi bør undersøke mulighetene, mener Moen.

 

Logiske feilslutninger

Moen mener ideene bak terror får for lite oppmerksomhet. 

– Argumentene blir omtrent ikke undersøkt. Det er forståelig, man vil jo ikke gi dem oppmerksomhet. Det kan likevel være farlig å bare møte dem med fordømmelse eller trusler om gjengjeldelse.

Han foreslår en annen tilnærming: 

– Kanskje det er mer fornuftig å vise nøyaktig hvor disse tankene og resonnementene bærer galt av sted.

Men ikke alle manifester er egnet til filosofisk gransking. Moen har også lest skriveriene til Brenton Tarrant, som drepte over 50 personer på New Zealand i mars i år.

– Det var vanskelig å finne argumenter i manifestet i det hele tatt. Tarrant er langt mindre sammenhengende og systematisk enn Kaczynski. 

Det samme gjelder 22. juli-terroristen her hjemme. 

– Breivik hadde et gigantisk manifest. Jeg satte opp argumentene hans som en stor deduktiv slutning med 23 premisser som leder til en konklusjon. 17 av premissene i manifestet var etter alt å dømme usanne, forteller Moen.

Det interessante for Moen er verken massemorderne eller det massemordere skriver, men argumentene som brukes av ideologer, og som motiverer mennesker til å utføre voldshandlinger.  

– Noen benytter ideologi og argumenter bare som en unnskyldning for å gjøre det man i utgangspunktet ønsket å gjøre uansett. 

Men for andre kan det ideologiske være det avgjørende.

– Da kan man granske ideologiene filosofisk. De som framsetter ekstreme, ideologiske påstander, har mye å svare for når man legger ideene under lupen, mener Moen. 

Metoden kan brukes på flere ekstreme retninger.

– I tillegg til høyreekstrem ideologi ville det vært interessant å ta de filosofiske argumentene bak islamsk fundamentalisme på alvor. Det er overraskende nok ikke gjort, sier Moen.

Det er særlig to faktorer som kjennetegner ekstreme tenkere, mener Moen. 

– De må enten være empirisk revisjonistiske eller normativt revisjonistiske. 

– Hva betyr det? 

– Enten mener de noe oppsiktsvekkende om observerbare forhold i verden. Eller så har de oppsiktsvekkende synspunkter på hvilke etiske, eller normative, prinsipper vi bør legge til grunn. For Kaczynskis del mener jeg at han i første rekke er normativt revisjonistisk.

 

Lever i sin egen dystopi

Kaczynski var målet for den lengste og mest kostbare etterforskningen i USA noensinne. Siden midten av 1990-tallet har Unabomberen sittet innesperret i USAs mest høyteknologiske fengsel uten utsikter til å få slippe ut. 

– Han lever i sin egen dystopi (det motsatte av idealsamfunnet, utopien, journ.anm.), i et lite rom, isolert og regulert, uten tilgang til natur. 

Kaczynski har altså havnet i et slags «Brave New World» uten soma – lykkemedisinen som alle de triste og misfornøyde får i Aldous Huxleys roman.

David Gelernter er i dag 64 år og jobber fortsatt som professor ved Yale.
 

 

 

«Det viktigste er empati»

Ole Martin Moens prosjekt får støtte av en av Norges fremste terrorforskere. 
– Det er essensielt å studere manifester for å forstå terrorisme. De gir innsikt i motivasjonene bak volden og i verdensbildet til aktørene, sier Thomas Hegghammer. 
    Han er forsker ved Forvarets forskningsinstitutt og professor II ved Universitetet i Oslos senter for ekstremismeforskning, C-REX. 
    Hegghammer mener at mennesker i for stor grad gjør seg opp meninger om hva terrorister egentlig vil basert på antakelser eller anekdotiske bevis. 
    – Det kan føre galt av sted, fordi mange terrorgrupper lever i et eget ideologisk univers og kan vektlegge ting annerledes enn man tror. Vi må sette seg inn i aktørenes tankeunivers basert på deres egne tekster. Derfor pleier jeg å si at den viktigste egenskapen hos en terrorismeforsker er empati. 
    I praksis er det imidlertid ikke alltid lett. 
    – Det er vanskelig rent argumentasjonsmessig. Dette gjelder særlig der tankegodset bygger på overtro eller konspirasjoner. En ting er å imøtegå en ateistisk vestlig akademikertype som Unabomberen. Det er noe helt annet å påvise logiske brister hos for eksempel jihadister som har som utgangspunkt at plikten til å slåss er gitt gjennom åpenbaringer.     
    En annen fare er at man tillegger ideologi for stor forklaringskraft. 
    – Ideologi er bare en av mange faktorer som kan motivere en person til å utføre terror. Man må vokte seg for å ta terroristers erklærte motivasjoner for god fisk. Det kan ligge andre motivasjoner bak som aktøren ikke vil innrømme eller kanskje ikke engang er klar over selv. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 22. nov. 2019 11:31 - Sist endret 22. nov. 2019 11:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere