Her skal Kristin Bergum lage verdens beste solceller

Med nytt utstyr til 20 millioner kroner skal UiO kunne designe og teste ut verdens mest effektive solceller, atom for atom.

ULTRAMODERNE: Kristin Bergum ser frem til å ta i bruk det nye utstyret til 20 millioner kroner for å designe fremtidens solceller. Foto: Yngve Vogt

For den samme prisen som en grei villa på Oslo Vest har Universitetet i Oslo skaffet seg verdens mest moderne utstyr i Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet til den nette sum av 20 millioner kroner. Femten år etter at det hypermoderne forskningslaboratoriet ble åpnet mellom informatikkbygningen og Rikshospitalet, har materialforskerne fått i hus verdens mest moderne utstyr for å kunne lage fremtidens energieffektive solceller.

– Det finnes ikke tilsvarende utstyr noen andre steder i verden, påpeker forsker Kristin Bergum på Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo.

Dagens solceller på markedet kan i teorien utnytte nesten 30 prosent av energien fra sollyset. Disse solcellene er laget av silisium og er best på å utnytte den røde delen av sollyset. Med de nye solcellene som nå kan bli designet på UiO, håper forskere at solcellene også skal kunne utnytte mer av den blå delen av lyset. Da skal det bli mulig å utnytte omtrent 40 prosent av sollyset.

Tanken er at fremtidens solceller skal bli tolags, der de nye solcellene skal legges oppå de solcellene som lages i dag.

Bygger opp atom for atom

For å få best mulig solceller må forskerne designe materialer som er bygd opp på en helt spesiell måte, atom for atom. De må lete etter de rette grunnstoffene. De må også lete etter materialer med helt bestemte defekter, for tro det eller ei: Materialer som er defekte på en helt bestemt måte kan faktisk vært spesielt godt egnet som solceller.

– Vi kan nå studere defekter som det ikke var mulig for oss å studere tidligere, poengterer Kristin Bergum.

Med det nye utstyret vil materialforskerne ha større muligheter til å finne frem til effektive solceller som ikke inneholder farlige stoffer og som dessuten er holdbare over lang tid. Det nye utstyret er så automatisert at de kan gjennomføre mange forsøk samtidig.

Selv om jakten på de optimale materialene er grunnforskning, poengterer Bergum at de er opptatt av praktiske, industrielle anvendelser. Her kan det komme patenter på løpende bånd.

Det nye utstyret er ikke bare beregnet for å designe fremtidens solceller. Andre muligheter er nye typer sensorer, ny elektronikk og nye materialer som kan brukes i fremtidens kvantedatamaskiner.

Materialforskerne har jobbet med å spesialbestille det nye utstyret, med det klingende navnet Flextura, i fem år.

– Utstyret var ikke akkurat hyllevare. Det er nå levert av Polyteknik AS og ble installert i mars. Utstyret er nå testet og klar til bruk, forteller Klaus Magnus Håland Johansen, leder av Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved UiO.

Av Yngve Vogt
Publisert 4. sep. 2019 17:54 - Sist endret 5. sep. 2019 09:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere