Bruker gjestearbeidere i kynisk maktspill

Forskere på Universitetet i Oslo viser, som de første i verden, hvordan mekanismen add & rule holder styrtrike oljesjeiker ved makten.

OSS & DEM: Gjestarbeidere fra Filippinene bygger på Dubai Mall, som med sine 1200 butikker er verdens neste største kjøpesenter regnet i areal. FOTO: NTB Scanpix

Knapt noe sted i verden er rikdommen større, demokratiske reformer færre og ulikheten mer grotesk enn i de arabiske gulfstatene.

De er rike – ikke bare på olje, men også på gjestearbeidere. I Qatar utgjør de 75 prosent av befolkningen og 94 prosent av arbeidsstyrken. Her, som i de andre gulfstatene, jobber arbeidsinnvandrerne på lave lønninger og uten rettigheter.

Hos arrangøren av fotball-VM 2022, går 92 prosent av inntektene til den rikeste ti prosenten i landet. Også de andre gulfstatene kan vise til liknede tall.

‘Suppler og hersk’

– Når vi ser på alle land i verden under ett, ser vi at mer ressurser per innbygger ikke gir noen systematisk økning i bruken av fremmedarbeidere, påpeker Gry Tengmark Østenstad..

– Men når vi deler landene inn i demokratier og autokratier, kommer det fram et interessant mønster:

Jo mer ressurser et regime med autoritært styre har, desto høyere er arbeidsinnvandringen i landet. Det samme gjelder ikke i demokratiske land.

ADD & RULE: – Ved å supplere befolkningen med gjestearbeidere, svekker den autoritære lederen innbyggernes vilje til å kjempe for demokratiske reformer. Vi kaller det  add & rule-strategien, forteller Gry Tengmark Østenstad.

Østenstad er forsker på Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) ved Universitetet i Oslo, og er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Sammen med professorene Halvor Mehlum og Kalle Moene ved ESOP, har hun gjennomført et prosjekt om ressurser, styresett og fordeling.

– Det er tydelig at autoritære regimer kan utnytte fremmedarbeidere på enn annen måte enn demokratiske land.

– Vi tror forklaringen er det vi kaller add & rule. Mekanismen er en form for splitt og hersk. Eliten splitter folk ved å supplere befolkningen med en ny gruppe underpriviligerte.

Alle ikke-demokratiske regimer er nødt til løse problemet med autoritær kontroll. Hvordan kan de sikre makten på en måte som gir størst mulig inntekt til eliten?

– Kongefamilien i Saudi-Arabia eller sultanen i Kuwait tar inn gjestearbeidere og bruker dem som et strategisk virkemiddel for å stabilisere egen makt, påpeker Østenstad.

Holder reformbevegelsen i sjakk

En viktig økonomisk gevinst ved å innføre demokrati, er at de enorme oljeinntektene i gulflandene deles likere i befolkningen. I dag stikker eliten av med mesteparten gevinsten så lenge den kan undertrykke befolkningen fra å lykkes i kampen for demokrati.

– Flere gjestearbeidere gjør demokratiske reformer mindre økonomisk attraktive for den opprinnelige befolkningen.

– De som kjemper for demokratiske reformer, vet at de risikerer å måtte dele med gjestearbeiderne, sier Østenstad.

– Vi tror at folk ønsker å arbeide mer for en demokratisk reform jo mer fordelaktig reformen er for dem. Kampkraften i arbeidet for demokrati avhenger av hvor sterkt de ønsker reformen.

Ved å supplere befolkningen med det som regimet regner som annenrangs innbyggere – de kan undertrykkes og diskrimineres under autokrati, men ikke i samme grad under demokrati – reduserer eliten den opprinnelige befolkningens egeninteresse av å arbeide for demokrati. Det de kan oppnå etter en demokratisk reform, er mindre verdt i egne egoistiske øyne.

– Ved å supplere befolkningen med gjestearbeidere svekker den autoritære lederen innbyggernes vilje til å kjempe for demokratiske reformer. Da blir det lettere å holde reformbevegelsen i sjakk, påpeker økonomen.

Eget forbruk og våpen

Makthaverne i gulfstatene, som den saudiarabiske kongefamilien, bruker ikke bare vold og trusler mot egen befolkning. De bruker også kooptering – bestikker deler av folket for ikke å delta i noen form for demokratibevegelse.

Hva må de betale dem som skal få en egeninteresse av ikke å arbeide for demokrati?

– De må betale minst det de ville oppnådd med demokrati. Dette kaller vi koopteringsprisen, sier Østenstad.

Uten innvandring og gjestearbeidere, finner eliten en passe blanding av å kooptere noen og undertrykke resten.

Den gjør det, tror de tre forskerne, ved å få kostnadene til å holde på makten så lave som mulig. Da kan herskerne ta ut resten av oljeinntektene til eget forbruk og opprustning.

– Dette er det samme som å maksimere overskuddet som går til kongefamilien, men ved å ta hensyn til at det koster litt å holde på makten. Tar kongefamilien alt uten å ha et voldsapparat på plass som kan beskytte plyndringen, sitter den ikke lenge ved makten.

Billigere å beholde makten

Med gjestearbeidere trenger ikke eliten å betale en like høy koopteringspris. Den trenger heller ikke å ha et like stort voldsapparat. Hvorfor?

– Fordi gevinsten for innbyggerne av å innføre demokrati nå er blitt utvannet av at regimet har supplert befolkningen med nye innbyggere som kan behandles som annenrangs. Dette er ren gevinst for makthaverne.

– Det koster mindre å holde på makten. Derfor blir gapet mellom elitens inntekt og inntekten selv til den delen av befolkningen som eliten koopterer – de bestukne – større med gjestearbeiderne enn uten.  

Østenstad ønsker å vite mer om hva folk i gulflandene tenker om disse mekanismene.

– Jeg skulle gjerne snakket mer med folk om dette, men dette er lukkede land, så vi får ikke vite mye om hva som foregår. Det er også vanskelig å få tall fra disse landene. Vi har sett på de inntektsfordelingstallene som er tilgjengelig, og de viser en svært skjev fordeling. Men detaljerte tall fra disse landene har vi ikke fått tak i, beklager hun.

Frykter opprør

– Har den store konsentrasjonen av inntekt til eliten virkninger også på forholdene i andre land?

– Ja, både inntektskonsentrasjonen og det store undertrykkelsesapparatet kan ha betydning.

– Selv om den styrtrike eliten har bygd opp undertrykkelsesapparatet sitt først og fremst for å holde på eget autokratiske styre, kan apparatet også brukes utenfor eget land. Protestbevegelser i landene rundt, opplever de som en trussel.

Forskeren viser til Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.  

– I 2011 var det folkelig opprør i store deler av Midtøsten med krav om demokratiske reformer. De to regimene fryktet at opprøret skulle spre seg til eget land. For å hindre dette, økte de bestikkelsene til deler av befolkningen. Pengegavene skulle holde raseriet nede.

Men de gikk også inn i naboland.

– Da demonstrasjonene eskalerte i Bahrain, gikk styrker fra Saudi-Arabia og Emiratene inn for å slå ned opprøret. De to regimene er også tungt inne i krigen i Jemen. Det er tydelig at maktkonsentrasjonen i noen land har store ringvirkninger i Midtøsten.

Av Trine Nickelsen
Publisert 14. feb. 2019 19:01 - Sist endret 14. feb. 2019 19:01

Og det er helt forskjellige mekanismer som trer i kraft med masseinnvandringen til Norge?

Når Petter Stordalen setter opp jursidisk assistanse for innvendrere som ikke har fått oppholdstillatelse slik at kan få beslutningen reversert, så har han helt andre hensikter enn den arabiske kongefamilien?

Jeg undres, sa Askeladden....

Bjørn C Helland-Hansen - 15. feb. 2019 14:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere