Arbeidsmarkedet i Europa: Kinasjokket – alle rammes ikke likt

Industrivarer fra Kina flommer inn i EU-landene. Europeiske industriarbeidere er utsatt. Men der lønnen bestemmes gjennom forhandlinger på nasjonalt nivå, er fallet i sysselsettingen lik null.

KINA-HELLAS: Kontainerskip med varer fra Kina ankommer Piraeus havn i Hellas. FOTO: NTB SCANPIX

Elektronikk, klær, sportsutstyr. Kina er verdens største eksportør av industrivarer. Fra årtusenskiftet har lavkostlandet økt sin eksport til EU og Europa for øvrig. Veksten har vært voldsom. Eksporten er tredoblet. Kina økte også sin import fra Europa, men langt mindre enn eksportøkningen.

Brå endring

Den kapitalistiske utviklingen i Kina krever adgang til eksportmarkedene. I 2001 ble Kina med i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Det internasjonale arbeidsmarkedet ble dermed utvidet med nesten én milliard mennesker.

– Med en så stor og brå endring er det mulig å finne årsakssammenhenger, påpeker Anders Kjelsrud som er postdoktor på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

KINASJOKKET: – Sjokket har ulike konsekvenser omkring i Europa, alt etter hvor koordinert lønnsdannelsen er, kan Anders Kjelsrud slå fast. FOTO: UiO

Før euroen ble innført i 1999 var utviklingen i Europa preget av konvergens. Landene nærmet seg hverandre. Etter euroen har denne tilnærmingen stoppet opp. Forskjellene mellom land er også blitt tydeligere igjen i forbindelse med finanskrisen og den etterfølgende gjeldskrisen.

Store variasjoner

– Ett område der Europa aldri har vært enhetlig organisert gjelder arbeidsmarkedet. I England er det nesten fullstendig desentralisert uten koordinering i lønnsfastsettelsen på tvers av bedrifter og faggrupper. I mange mellomeuropeiske land er noe koordinering, men ikke like sentralisert og koordinert som i Sverige, Danmark og Norge, påpeker Kjelsrud.

Tar vi også med variasjoner i hvordan velferdsstatene er utformet, ser vi lett at Europa ikke har én, men mange sosiale modeller.

– Variasjonene som finnes mellom nesten like rike land gir oss muligheten til å forstå hvordan de enkelte ordningene virker når alle landene utsettes for den samme påvirkningen utenfra, sier økonomen.

Samfunnsfagene kan som kjent ikke benytte seg av kontrollerte eksperimenter i samme grad som naturvitenskapene. Derfor er det viktig å kunne utnytte de eksperimentliknende endringene som kommer av seg selv.

Kinasjokket

– Kinasjokket er et sånt eksperiment. Det kan hjelpe oss å forklare den vanlige atferden til europeiske produsenter av industrivarer.

Hvordan reagerer bedrifter, sektorer og organisasjoner på sjokket – nemlig det at Kina trer inn i verdensøkonomien?

– Andre forskere har tidligere undersøkt konsekvensene av Kinasjokket på enkeltland. Vi vil heller finne ut hvordan økt globalisering påvirker Europa som helhet, sier forskeren.

Kjelsrud og kollegene har delt Europa inn i 183 mindre regioner. For hver enkelt region beregner de hvor utsatt den er for Kinasjokket. En region som selv ikke produserer industrivarene som Kina eksporterer, er ikke direkte utsatt for økt konkurranse og dermed heller ikke for Kinasjokket. Hvor utsatt en region er, avhenger derfor av hvor høy andel av sysselsettingen som er i bransjer som er utsatt for konkurransen fra Kina.

– Å se på Kinasjokket for Europa som helhet er ikke spesielt kontroversielt. Men når vi deler land i ulike grupper basert på hvordan lønnsdannelsen er organisert, er det mindre rett fram og resultatene må basere seg på flere antakelser. Vi gjør en rekke tester for å overbevise, framholder Kjelsrud.

– Vi tror arbeidet vårt kan gi ny innsikt i hvordan de ulike arbeidsmarkedsinstitusjonene faktisk virker, framholder han.

Koordinering viktigst

Hvordan påvirker så Kinasjokket arbeidsmarkedet i Europa?

– De empiriske analysene våre viser store forskjeller i reaksjonene på Kinasjokket avhengig av graden av koordinering i lønnsfastsettelsen, forteller Kjelsrud.

De store organisasjonene i arbeidslivet er en viktig del av hvordan samfunnet og økonomien henger sammen. Sosial organisering med koordinering i lønnsdannelsen ser ut til å gi en effektiv beskyttelse mot redusert sysselsetting som følge av globaliseringssjokk.

Mens den samlede sysselsettingsreduksjonen i land med koordinering er liten, er den betydelig – og truende for dem det gjelder – i land uten koordinering i lønnsdannelsen.

Sterke fagforeninger og omfattende arbeidsgiverorganisasjoner beskytter mot negative konsekvenser av økt globalisering.

– I mer desentraliserte systemer, derimot, er denne beskyttelsen mindre effektiv. Sterke kollektive organisasjoner ser altså ut til å redde sysselsettingen og ikke true den, slik mange tror.

Av Trine Nickelsen
Publisert 28. jan. 2019 19:09 - Sist endret 28. jan. 2019 19:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere