Kampen om matfatet

Klodens økologiske framtid avgjøres på regnebrettet.

JAKTET PÅ: Norge driver kommersiell jakt på vågehvalen, mens Japan driver «forskningsjakt», som mange miljøvernere mener er et skalkeskjul for kommersiell jakt på hvalen. Foto: SCANPIX

Kampen mot hvalfangst har vært blant de fremste symbolsakene for verdens dyrevernere og klimaforkjempere i snart to generasjoner. For å føre en nyansert debatt, må man vite mest mulig om antall hval og i hvilken tilstand de er.

Men hvalen går dypt og beveger seg over store områder, og den er ikke like lett å ha oversikt over som andre dyr.

Et spørsmål som har plaget det internasjonale hvalmiljøet i årevis, er hvorvidt den sørlige vågehvalen har slanket seg, det vil si mistet deler av sine fettreserver, de siste 20 årene.  

Vågehvalen er viktig fordi det er en av de få hvalartene det drives jakt på. Norge driver kommersiell jakt på hvalen, mens Japan driver «forskningsjakt», som mange miljøvernere mener er et skalkeskjul for kommersiell jakt på hvalen.
– Dette er både politikk på høyt nivå og en del av en kompleks, marinbiologisk kamp om verdens matfat, forteller statistikkprofessor Nils Lid Hjort ved Universitetet i Oslo.

Falsk forskning?

I sin forskningsfangst mener japanerne å ha påvist at vågehvalen har gått kraftig ned i vekt de siste 20 årene. Den kanskje mest miljøaktivistiske landet på området, Australia, bestrider funnet og mener at japanerne bruker det til å begynne å jakte på andre hvalarter. 

Logikken er at andre hvalarter, særlig knølhvalen, har økt kraftig i antall under ly av fredning, og dermed spist opp vågehvalens mat.

Siden australierne ikke stoler på japanerne, ba den norske nestoren innen hvalforskning, Lars Walløe, statistikeren Nils Lid Hjort om å se på problemstillingen. Hjort forsto raskt at dette var en problemstilling for hans doktorgradsstudent Céline Cunen.

Cunen gikk straks i gang med å se på datasettet som japanerne hadde samlet inn i løpet av 18 år med jakt på vågehvalen. 

Datasettet er kontroversielt fordi hvalen man har samlet inn dataene på, er jaktet, slaktet og spist. Særlig australske dyrevernsaktivister og myndigheter har reagert.

– De hevder at japanerne har drept og spist altfor mange hvaler, nær sagt i forskningens navn. De hevder også at dataene er tvilsomme og at forskningen som er gjort, er svak, sier Cunen.

– For australierne kan det også være et poeng å ikke tro på noe de japanske forskerne legger fram, nærmest som et prinsipp, fordi de i australiernes øyne ikke er skikkelige forskere, supplerer Hjort.

Har hvalen slanket seg? 

De norske forskerne plasserer seg et sted mellom Japans og Australias virkelighetsbeskrivelse.

– Det er et verdifullt datasett, men det er langt mellom det som kan omtales som betydelige funn, sier Hjort.

Japanernes funn om at vågehvalen har gått ned i fettvekt, har vært den mest høyprofilerte konklusjonen.

– Tidligere har dette vært forsket på med relativt enkle modeller. Vi er flinkere og mer sofistikerte, slår Hjort beskjedent fast.

Dataene og modellene som kommer til anvendelse, er såpass komplekse at de vanlige metodene for valg av modell og for videre analyser, ikke vil fungere godt nok, mener statistikerne.

– Man må bruke biologisk kunnskap. Det eneste man har er målinger for en gitt hval på ett tidspunkt: Dataene er da vekt, fettvekt, estimert alder, kjønn og hvorvidt de er drektige.

Særlig det siste ble et ømt punkt for hvalaktivister.

– Dyrevernere legger særlig vekt på at man har jaktet på og slaktet drektige individer.

Statistikerne har et mer nøkternt syn på problemstillingen.

– Det er nå bare slik det er da. Når de fanges i dette området på denne tiden av året, er de fleste hunnene drektige. Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være verre å drepe en drektig hunn enn en annen hunn eller et mannlig individ, sier Cunen.

Ja, hvalen har slanket seg 

Fettprosenten er ansett som en god indikator for hvalens generelle helsestatus. Og i motsetning til visse andre pattedyr vi kjenner godt, er det slik at jo mer fett, jo bedre.

Spørsmålet for de norske statistikerne ble hvordan man lager en pålitelig modell der man kan lese av endringer i fettvekten til bestanden over tid.

Etter innledende studier ble det klart at såkalte lineære blandingsmodeller, eller «linear mixed models», ville kunne brukes på det japanske datasettet.

– Det er en regresjonsmodell, som de fleste jo har vært borti tidligere, skyter Cunen inn.

For lesere som ikke er helt enige med Cunen her, eller likevel trenger et lite oppfriskningskurs, se faktarammen som hører til denne artikkelen. Modellene Cunen og Lid Hjort bruker, er dessuten mer avanserte enn dem de fleste har vært borti tidligere.

– Et viktig poeng er at målinger registrert fra samme fangstår er korrelerte, blant annet på grunn av variasjoner i mattilgangen, sier Nils Lid Hjort.

Men hvordan finne hvilken av LME-modellene som gir best resultat? Det er her UiO-matematikerne fikk bruk for sine sofistikerte metoder. 

– Vi lagde en FIC, forteller Hjort. 

– En FIC?

– Det står for Focused Information Criterion og er en måte å velge den mest effektive modellen for å si noe om, i dette tilfellet, endringen i hvalens vekt.  

Målet for statistikerne var å komme fram til et estimat for hvalenes vektendring, med minst mulig usikkerhet. 

– Vi fant at den sørlige hvalen i snitt har mistet åtti kilo fett de siste ti årene, forteller Cunen. 

– Hvor sikre er dere på det?

–  I studier av denne typen basert på observasjonsdata, kan man aldri bli helt sikker på om man har kontrollert for alle alternative forklaringer. Men vi finner at svaret vårt er ganske robust for ulike modellvalg, og jeg vil dermed si at jeg er relativt sikker på at det har vært en nedgang i fettvekten, sier Cunen.

Ifølge Cunen er det viktig å ha et realistisk bilde av hva en statistiker kan bidra med.

– Det er ikke noen ekstra magi i statistikk, man kan ikke finne sannheten, men ofte en god nok tilnærming til en slik sannhet. Dessuten vil selv de beste svar vi kan gi ha en viss usikkerhet ved seg – hvilket også er en del av statistikerjobben, forklarer Cunen.

Statistikerne forsøker å gjøre denne usikkerheten så liten som mulig, men den blir aldri helt borte. 

– Vi arbeider altså med gode modeller for virkeligheten, men kan ikke like kategorisk slå fast noe, som når en matematiker greier å bevise at to pluss to er fire.

Ble trukket for retten i Haag

Da Cunen og Lid Hjort hadde gjort ferdig analysene, bar det avsted for å presentere funnene for Vitenskapskomiteen til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), i Bled, Slovenia.

Statistikerne i matematikkbygningen ved Universitetet i Oslo er ikke vant til å forske på saksfelt med så høy temperatur.

– Det var interessant for oss nokså snille statistikere at det er så mye alvor og bråk. Det er store spørsmål som blir avgjort på korte møter, gjennom diskusjoner i sanntid, da må man være på ballen der og da, man får ikke tre dagers betenkningstid, forteller Lid Hjort.

Bakteppet for opptredenen i kommisjonen var at Australia hadde stevnet Japan for retten nettopp for det de betrakter som «fake science».

– Dette er det høyeste trinnet på alvorsstigen, at et land tar et annet land til retten – og her anla altså Australia sak mot Japan, ved Den internasjonale domstolen i Haag (International Court of Justice), forteller Hjort. 

Saken endte med at Japan ble frikjent på flere punkter, men de mistet retten til å drive hvalfangst på den sørlige vågehvalen.

Tre dagers høring i hvalkommisjonen

Etter at de anerkjente statistikerne hadde satt to streker under svaret, nemlig at hvalen er blitt slankere, skulle vel saken være opplest og vedtatt, også i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

– Nei. Ingen ble enige om noe, og ingen synspunkter ble rokket. Australierne tror ikke på oss, og påstår at vi hadde gjort regnefeil. De gjorde alt for å påpeke at vi har tatt feil, forteller Cunen.

I samfulle tre dager møtte Cunen kritikken fra Australia i IWC.

– Det var på grensen til stygt spill, skyter professor Lid Hjort inn.           

– Tar politikken over for forskningen?

– Den er absolutt til stede. Dette går helt opp til fiskeriministeren i de ulike landene, sier Nils Lid Hjort.

– Hvor står saken i dag? Kan japanerne nå få lov til å begynne å jakte på andre hvalarter?

– Nei, det er det inntil videre ingen åpning for.    

– Hvor plasserer Norge seg i striden mellom Japan og Australia?

– Norge er på lag med Japan, og stemmer ofte sammen med dem i IWC. Enkelte ønsker at norske hvalfangere skal få lov til å fange mer hval enn de rundt 100 vågehvalene som slaktes årlig i norsk hvalfangst, forteller Hjort.

Har laget en stor hammer

Selv om statistikerne ble sendt til IWC for å svare på ett, konkret spørsmål – har hvalene gått ned i vekt? – har metodene de brukte gyldighet også på andre områder.

– Disse modellene er også brukbare for helt andre anvendelser, i for eksempel medisin og økologi, og mer generelt for regresjonsmodeller der man har grupper og korrelerte observasjoner, forsikrer Cunen og Hjort. 

Professor Nils Lid Hjort har metaforen klar.

– Ofte er det slik at man lager en hammer som er tilpasset en gitt spiker. Men vi har laget en bred hammer som kan brukes til mange ulike spikre. Statistikere har fått et nydelig redskap av oss som de ikke hadde før, sier Hjort. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 28. jan. 2019 12:05 - Sist endret 28. jan. 2019 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere