De skamløse vikingene

Fruktbarhetsritualer i vikingtiden viser en åpen tilnærming til seksualitet og kropp. 

KJÆRLIGHET I VIKINGTID: Vikingene så ikke på seksuell adferd som noe skammelig. Slik forestilte kunstneren W. G. Collingwood en kjærlighetshistorie fra Den eldre edda. 

Vikingsamfunnet bar preg av å være førkristent. 

– Vikingene så ikke på seksuell adferd som noe skammelig. Det har antagelig kommet senere gjennom kristen moral. I vikingtiden var ikke kroppslige funksjoner ikke omgitt av mystikk og hemmeliggjøring slik vi kjenner det i dag, forteller forsker Marianne Moen ved arkeologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom fruktbarhetsidealer. 

– Historien Volsa þattr forteller om en gårdskult sentrert rundt en hestefallos. Det beskrives et ritual hvor fallosen sendes rundt, og alle taler over den før den sendes videre, forteller Moen som i fjor disputerte for doktorgraden med avhandlingen «Challenging Gender»

 

Ville ligge med symbolet

Fallossymbolet kommer etter hvert i hendene på en trelljente: 

– Hun beskriver hvordan hun gjerne vil ligge med denne mektige fallosen. Det er tydelig at den har mye av sin makt gjennom seksuell symbolikk, forteller Moen. 
Holdningen til seksualitet i ekteskapet vitner også om en annen tid.

KUNNE VÆRE LIKESTILT: – Vi finner rike og mektige menn og kvinner, ofte side om side med samme ansvar og roller, forteller forsker Marianne Moen. Foto: UiO

– Så vidt vi vet, kunne både kvinner og menn ha utenomekteskapelige forhold uten at det var skamfullt.

Gravfunnene som Moen har studert, tyder på at både kvinner og menn kunne ha høy sosial status. 

– De er ofte gravlagt med de samme gjenstandene og symbolene, som nøkler og dyr. Sverd er for eksempel nesten alltid funnet i mannsgraver, men de kan også inneholde blant annet kjøkkengjenstander.

Skillene mellom de forskjellige sosiale lagene var som regel viktigere enn kjønnsforskjeller.

– Vi finner rike og mektige menn og kvinner, ofte side om side med samme ansvar og roller. Den øvrige befolkningen vet vi dessverre mindre om, men det er mye som tyder på at rang var et viktigere skille enn kjønn.

 

Kvinner bestemte hjemme

Den stereotypiske fortellingen fra sagaer og historiebøker er at menn sto mye sterkere i samfunnet enn kvinner i vikingtiden, og at kvinner var underkastet menns vilje.

– Man tenker at menn var ansvarlig for det som foregikk utenfor gården, mens kvinner tok seg av det som skjedde innenfor dørstokken. 

Moen stiller spørsmål om denne inndelingen faktisk representerer virkeligheten i vikingtiden. 

– En slik inndeling fordrer en binær deling mellom kvinner og menn, men det er mye som tyder på at vikingtiden hadde et annet forhold til kjønn enn det vi har i dag. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 26. feb. 2020 11:43 - Sist endret 26. feb. 2020 11:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere