Vanlige gener gir alvorlige psykiske lidelser

Ny forskning viser at åtte ulike, alvorlige psykiske lidelser oppstår fra genvarianter som er utbredt i befolkningen.

FARLIGE GENKOMBINASJONER: Selv gode genvarianter kan i uheldige kombinasjoner føre til alvorlig psykisk sykdom som schizofreni, bipolar lidelse og Tourettes. Foto: NTB scanpix

Så mange som én av fire rammes av psykisk sykdom i løpet av livet. Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 450 millioner mennesker i dag lider av slike plager. Dette gjør mentale lidelser til en av de største truslene mot den globale folkehelsen.

– Vi ser at mange psykiatriske lidelser har en felles genetisk struktur, forteller professor og senterleder Ole A. Andreassen ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Sammen med et internasjonalt team av forskere i det såkalte Psychiatric Genomics Consortium, har Andreassen identifisert mer enn 100 genetiske varianter som øker risikoen for mer enn én mental lidelse.

– Åtte ulike psykiske lidelser – bipolar lidelse, Tourettes syndrom, tvangslidelse, schizofreni, ADHD, depressiv lidelse, autisme og anoreksi – kan alle knyttes til 109 spesifikke genvarianter, sier Andreassen til forskningsmagasinet Apollon.

 

Fant ikke schizofreni-genet

Siden forskere begynte å kartlegge genene våre på midten av 80-tallet, har jakten på «schizofreni-genet» og «bipolar-genet» blitt stadig trappet opp. Men slik vi kan peke på enkeltgener som forårsaker for eksempel Huntingtons sykdom – tidligere kjent som setesdalsrykkja eller sanktveitsdans – har ingen klart å identifisere et spesifikt gen som ligger bak de alvorlige psykiske sykdommene.

I SVANGERSKSKAPET: - Studien vår viser at gener som er koblet til flere lidelser, kommer til uttrykk allerede i svangerskapet, forteller professor Ole Andreassen. Foto: UIO

– Dersom en spesifikk endring – en mutasjon – i et gitt gen leder til en bestemt sykdom, sier forskerne at genet er et sykdomsgen. Det betyr at vi kan forklare sykdommen med akkurat dette genet.

Sammen med Harvard University og flere andre universiteter, har forskerne nå påvist at psykiatrisk lidelse bedre forklares som et samspill mellom mange ulike gener, og at mange av de samme genene er involvert i ulike lidelser.

Dette kommer fram i artikkelen «Genomic Relationships, Novel Loci and Pleiotropic Mechanisms across Eight Psyciatric Disorders» som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell.

Disse genene er hver for seg harmløse. Ja, ikke bare det, de kan være assosiert med positive egenskaper som kreativitet eller intelligens. Det er når genvariantene opptrer sammen, i bestemte kombinasjoner, at de kan føre til blant annet schizofreni, bipolar lidelse og Tourettes.

– For eksempel ser vi at det ved schizofreni er et samspill mellom over 200 ulike genvarianter, forteller Andreassen.

             

Starter i mors mage

Forskningen som nå gjøres på genfeltet, var helt utopisk for bare noen få år siden. Da kostet en enkelt gentest mange titalls tusen kroner. I dag kan vi kjøpe vår egen gentest på internett.

I tillegg har regnekraften til datamaskiner økt voldsomt siden menneskets genom ble kartlagt i år 2000. Dette gjør at sammenhenger som vi kanskje bare kunne mistenke at eksisterte, nå kan kartlegges og beskrives på en helt ny måte.

Studien som nå foreligger, baserer seg på gentester fra nesten en halv million mennesker.

– Dette er helt ny teknologi som gjør at vi kan genteste mange hundre tusen pasienter for en lav pris, forteller Andreassen.

Et av resultatene er at forskerne kan spore «risikogenene» helt tilbake til livets begynnelse.

– Studien vår viste at gener som er koblet til flere lidelser, kommer til uttrykk allerede fra andre trimester i svangerskapet. Det tyder på at «psykiatrigener» påvirker hjernens utvikling allerede fra fosterlivet, og at vi derfor fra en tidlig fase i livet har en sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser

 

Som en bilkø på E6

Det er altså ikke skadelige gener, eller mutasjoner, som forårsaker psykiske lidelser. Det er en samling av mange vanlige genvarianter, men de gjør deg sårbar for psykisk lidelse.

Dette gjør psykiske lidelser langt mer kompliserte å forstå enn mange andre sykdommer.

Andreassen fremsetter en metafor som kan være gjenkjennelig for mange.

– Hvis du kjører på E6 og det danner seg en kø, er det som regel ikke fordi det er et stort hull i veien et sted lenger framme i kjørebanen. Det holder at det er noen få prosent flere biler på veien enn det var da trafikken fløt godt.

Slik er det også med psykiske lidelser, viser den nye forskningen.

– Det er ikke snakk om én enkelt endring eller «feil» i hjernen, men den uheldige kombinasjonen som gjør at vi er utsatt for psykiske lidelser slik at funksjonen kan stoppe opp, som i en bilkø.

Andreassen og forskerkollegene håper nå at oppdagelsen vil bidra til å forbedre diagnostiseringen og behandlingen av psykiske lidelser.

– I dag kan vi ikke bruke genetisk informasjon til å stille diagnoser for enkeltpersoner eller si noe om man blir syk i fremtiden. Men vi jobber med å bruke genetisk informasjon til å skreddersy behandlingen, forteller forskeren.

Målet er å finne en best mulig behandling for den enkelte med færrest mulig bivirkninger.

– Det virker som om den praktiske nytten av de genetiske oppdagelsene vil komme først innen behandling.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 22. apr. 2020 07:00 - Sist endret 22. apr. 2020 08:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere