Havet har slukt 90 prosent av den globale oppvarmingen

Havet har sugd opp nesten all global oppvarming siden 1970-tallet. Men hvor lenge kan havet holde på slike enorme mengder ekstra energi?

OPPGJØRETS TIME: – Til nå har havet kjøpt oss fri fra klimaendringenes mest alvorlige konsekvenser. Men i løpet av dette århundre vil havet kreve betaling tilbake – med renter, sier Bjørn H. Samset. Foto: Ola Sæther

– Klimaet endrer seg – og mye er usikkert. Men én ting vet vi: I løpet av dette århundre kommer havet til å gå inn i en tilstand det aldri før har hatt i menneskehetens historie, sier Bjørn H.

Samset, fysiker og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, et tverrfaglig institutt tilknyttet Universitetet i Oslo. Samset viser til FNs klimapanels spesialrapport fra september i fjor om havet og de isdekte delene av kloden.

Fordeler varmen 

Når havet endrer seg, vil vi merke det. Havet dekker over 70 prosent av jordoverflaten, og gir oss oksygen, mye av vannet vi drikker og maten vi spiser. Og ikke minst påvirker det vær og klima.

"Om vi skulle varme opp havet så mye, hadde vi trengt en vannkoker på størrelse med tjue sivilisasjoner." 

– Havet spiller en helt kritisk viktig rolle i å sørge for at jorda har et stabilt og levelig klima, understreker Samset. Bare en liten del av lyset som stråler fra sola, absorberes av landområder og atmosfæren.

Det aller meste fanges opp i havet.

– Havet er med på å jevne ut temperaturen gjennom døgnet – ja, uten havet og atmosfæren hadde det vært som på månen her på jorda; glohett om dagen og iskaldt om natta. Havet fordeler også varme over hele kloden. Havstrømmer fører oppvarmet vann fra ekvator og opp mot polene og kaldt vann tilbake igjen.

Havstrømmer og klima er i det hele tatt nært forbundet. – Om vi hadde kunnet bygge en mur tvers over Atlanterhavet og blokkert havstrømmene, hadde vi samtidig endret verdens klima dramatisk, påpeker Samset.

Havet hjelper 

Havet er vår beste venn på flere måter. Av de enorme mengdene med CO₂ som vi har sluppet ut de siste førti årene, har havet tatt opp rundt 25 prosent.

– Kloden er blitt varmere som følge av en forsterket drivhuseffekt. Men oppvarmingen skjer ikke først og fremst på landjorda. Hele 90 prosent av den ekstra energien vi mennesker står bak, har havet slukt.

Det er ikke lite energi det er snakk om.

– Om vi skulle varme opp havet så mye, hadde vi trengt en vannkoker på størrelse med tjue sivilisasjoner. Uten havet hadde temperaturen i atmosfæren gått rett til himmels, fastslår Samset.

Havet sliter 

At havet tar opp overskuddsvarme og CO₂, er bra for oss. Men det har sin pris. Når havet blir varmere, utvider det seg. Vannet kryper nå oppover kystene verden rundt. Saltvann trenger lenger inn over land, og under kraftigere orkaner og stormflo ødelegger det natur og dyrket mark.

"Havet hjelper oss i dag, men det kan også gi oss store overraskelser i årene som kommer."

– Fordi vi allerede har forsterket drivhuseffekten og satt i gang smelting av Grønland, Antarktis og isbreene, er det lite vi nå kan gjøre. Havet vil fortsette å stige uansett, og raskere år for år – og mer enn vi hittil har trodd: Mellom en halv og én meter i løpet av de neste 80 årene, forteller klimaforskeren.

Men det er mer: Når havet tar opp CO2, blir det surere, noe som særlig Arktis og de norske havområdene får svi for. Kaldere vann absorberer nemlig mer CO₂ enn varmere vann. Surt hav skaper problemer særlig for dyr, ikke minst plankton som trenger kalk til å bygge skall.

– Også oksygennivået i verdens hav er kraftig redusert. Varmere vann holder dårligere på oksygen. Vi ser stadig flere såkalte ‘døde soner’ som ikke lenger er levelige for mange organismer, påpeker Samset.

Slår tilbake

Når temperaturen i havet stiger, endres den livsviktige havsirkulasjonen. Om havstrømmene svekkes, styrkes eller går nye veier, vet forskerne ikke sikkert.

– Vi følger særlig med på Golfstrømmen. Den er helt avhengig av forholdene i Arktis: Oppvarmet vann flyter mot nord og synker ned mot bunnen og glir sørover igjen. Dette er en motor som driver havstrømmer verden over.

Uheldigvis varmes Arktis raskere enn resten av verden, og da blir forskjellen mellom Arktis og ekvator mindre.

– Dette fører trolig til at havstrømmene blir svakere over tid, og vær og klima blir mindre stabilt.

Varmere hav avgir også mer fuktighet til lufta. Det kan drive kraftigere orkaner som kan gjøre mer skade fordi de har mer energi i seg.

– Å slippe enorme mengder klimagasser ut i atmosfæren, er et eksperiment vi aldri før har gjort. Havet er stort og vanskelig å forske på – i hvert fall når vi forsøker å gå i dybden. Nettopp tilstanden til havet framover er ett av de store spørsmålene i klimafeltet akkurat nå, forteller Samset.

Vi blir bedre kjent med havet for hvert år som går, men med mer kunnskap kommer også nye spørsmål. Havets rolle framover er usikker. Vil det fortsette å ta opp like mye energi og like mye CO₂?

– Havet hjelper oss i dag, men det kan også gi oss store overraskelser i årene som kommer.

Av Trine Nickelsen
Publisert 5. mai 2020 08:00
Mellommannen@webid.uio.no - 6. mai 2020 15:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere