Nils Chr. Stenseth: – Å over-våke marine økosystemer, er noe av det viktigste vi gjør

Livet i havet er ekstremt mangfoldig og komplekst – og til dels ukjent. Å finne ut hvordan klimaendringer og overforbruk nå truer alt sammen, er en kjempeutfordring.

FØLGER MED: Overvåkning av økologi og klima i Adriaterhavet. Foto: NTB Scanpix

En av universitetets aller fremste biologer har for lengst tatt utfordringen. – Akkurat nå sitter jeg og gjør ferdig en revisjon av en vitenskapelig artikkel som tar opp hvor viktig det er å ha gode overvåkingsdata for havet, forteller Nils Chr. Stenseth da Apollon ringer. Artikkelen skal inn i det prestisjefulle tidsskriftet PNAS.

– Her diskuterer mine internasjonale forskerkolleger og jeg hvordan det er mulig å forvalte havet på en god måte – gitt omstendighetene. For klimaendringer, forurensning og et stadig økende press på havet truer nå arter og endrer økosystemer på måter vi knapt greier å ta inn over oss, advarer han.

IKKE SOM FØR: – Klimaendringene gjør de marine økosystemene mer sårbare, påpeker Nils Chr. Stenseth. Foto: Ola Sæther

Nils Chr. Stenseth er professor i økologi og evolusjon på Universitetet i Oslo, og er blant annet kjent for, sammen med Kjetill S. Jakobsen og andre kolleger, å ha kartlagt hele torskens genom – og for å ha oppdaget at akkurat denne fisken mangler en vesentlig del av immunforsvaret som andre dyr og mennesker har.

Overvåker hele økosystemer

Stenseth viser til at viktig og grunnleggende kunnskap om økosystemenes tilstand nå kommer fra såkalt økosystemdekkende overvåking. Da følges ikke enkeltarter, som torsken, men alle arter den er i interaksjon med.

– Løpende observasjoner av et stort utvalg av arter, prosesser og miljøfaktorer i tid og rom, gir oss helt nye og interessante data, påpeker Stenseth.

Naturlige svingninger i økosystemene er store og drevet av så komplekse prosesser at det kan være vanskelig å fastslå når menneskeskapte endringer gjør seg gjeldende.

– Med masse ny empiri fra observasjonsprogrammene kan vi nå i større grad skille menneskeskapte tilstandsendringer fra naturlig variasjon. Da kan vi også forstå mer av hvordan økosystemene kommer til å endre seg framover, og kanskje peke på tiltak som kan motvirke en uønsket utvikling.

Stenseth viser til at næringskjeder i havet er koblet sammen i mer kompliserte næringsnett ved at arter ofte spiser flere enn én annen art, og også kan bli spist av flere andre arter.

– Vi frykter at klimaendringer og andre miljøpåvirkninger kan gjøre de livsviktige næringsnettverkene mer ustabile. Havovervåkingen som nå skjer over hele verden, kan hjelpe oss til å se hvordan disse næringsnettene endrer struktur og dynamikk.

Se til Skagerrak!

FNs klimapanel forteller oss at alle marine økosystemer, fra kystområder til de dypeste hav, er påvirket av oss mennesker. Dette gjelder ikke minst et havområde nær mange av oss: Skagerrak og Oslofjorden.

– En stor del av Norges befolkning sokner til dette sjøområdet, og enda flere om sommeren. Fritidsfiske, forurensning og utbygging her har påvirket sårbare økosystemer kanskje mer enn noe annet sted langs kysten vår. Å forstå den samlede effekten av alt dette, er en stor og viktig utfordring framover, understreker biologen.

Han forteller at kysten av Skagerrak faktisk har vært overvåket i mer enn hundre år.

– Et standardisert overvåkingsprogram ble startet allerede i 1919 for å følge med på om torskebestanden endret seg. Men de historiske observasjonene forteller oss mer enn som så: I virkeligheten gir de oss enormt verdifulle biodiversitetsdata. Dermed har vi en enestående referanse og kan fastslå endringer i bestander og økosystemer. Og da blir det å fortsette å overvåke ‘nærhavet’ vårt, om mulig enda viktigere.  

Av Trine Nickelsen
Publisert 6. mai 2020 08:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere