Nå kan sukkertareskogen på Sørlandet reddes

Varmere klima har tatt knekken på store deler av sukker- tareskogen langs Sørlandskysten. Nå har forskere funnet ut hvordan den kan restaureres.

FRISK SUKKERTARE: Sukkertaren er viktig for artsmangfoldet under vann. Varmere vann har ødelagt 80 prosent av tareskogen langs Sørlandet. Foto: Jonas Thormar

Sukkertareskogen langs Sørlandskysten fikk seg en alvorlig knekk ved årtusenskiftet. Forklaringen er klimaendringene. Sukkertaren er ikke så glad i varme somre. Den kollapser når vannet bikker litt over 20 grader.

– Vi har tidligere beregnet at 80 prosent av sukkertareskogen langs Sørlandskysten er ødelagt, forteller seniorforsker Hartvig Christie på Norsk institutt for vannforskning. Han er en av landets to fremste eksperter på tareskog. Den andre er professor Stein Fredriksen på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Tareskogen er like viktig for økosystemet i havet som treskogen er på land.

Det biologiske mangfoldet er stort. Her kan yngelen og småfisken gjemme seg for rovdyrene i sjøen, poengterer Stein Fredriksen.

Det finnes to typer tareskog, sukkertare- og stortareskog. Stortaren klarer seg fint i vann med mye bølger og strømninger i vannet, mens sukkertaren trives best i lunere farvann.

– Den ytterste delen av sukkertareskogen har det fortsatt fint, men taredøden er dessverre stor i de mer beskyttede områdene.

ØDELAGT: Ødelagt tareskog blir som en undersjøisk ørken. Foto: Stein Fredriksen

Når sukkertareskogen forsvinner, omdannes havbunnen til en undersjøisk ørken. Forklaringen er begredelig. Den døde sukkertaren blir erstattet av trådformete alger. Mange av disse algene råtner om vinteren. Når algeavfallet fylles med sedimenter, dannes et undersjøisk teppe uten liv. Da blir bunnforholdene så dårlige at fisken ikke får noen muligheter til å gjemme seg. Det går ut over det biologiske mangfoldet.

– Uheldigvis sliter tareskogen med å rehabilitere seg selv. Sporene deres må feste seg skikkelig. Det klarer de ikke i teppet av alger og sedimenter.

Hjelpende hånd

Nå har Stein Fredriksen i samarbeid med Havforskningsinstituttet testet ut hvordan de kan gi tareskogen en hjelpende hånd langs Sørlandskysten.

LØSNINGEN: Stein Fredriksen har løsningen på hvordan tareskogen kan rehabiliteres. Foto: Yngve Vogt

Løsningen deres er å så taresporer på singel og strø singelen utover et stort område. Sporene finner de om høsten på de mørke rendene til sukkertaren. For å få tak i sporene tørker de taren og klipper den i stykker.

– Når taren legges tilbake i vann, tømmes sporene over singelen. Vi lar steinene ligge i én til to måneder, frem til sporene har festet seg. Så kan singelen kastes i havet. Tre til fire steiner per kvadratmeter er nok.

Forsøkene viser at tareskogen kommer tilbake igjen. Taren vokser mellom én og halvannen meter på et år. 

– Det tar med andre ord ikke lang tid før tareskogen er tilbake.

Taren trives best om vinteren og våren. Da er det mye næringsstoffer i havet. Om sommeren tar planteplanktonet broparten av næringen. Taren vokser derfor mest når det er minst mulig konkurranse med planktonalgene.

For å sikre seg at den nye tareskogen klarer seg selv om vannet blir for varmt, anbefaler forskerne å lete etter den rette genotypen til sukkertare som tåler høyere temperaturer.

Gode nyheter i nord

Mens sukkertareskogen har forsvunnet fra store deler av Sørlandskysten, er både sukkertare- og stortareskogen på vei tilbake igjen langs kysten fra Trøndelag og helt opp til den russiske grensen. Stortaren er spesielt viktig for økosystemet. Stilkene deres kan bli to til tre meter lange. I snitt er det over 10 000 organismer på en stilk, men det er faktisk funnet stilker med 100 000 organismer, slik som krepsdyr og snegler. Dette er deilig snadder for fisk. Småfisken kan dessuten gjemme seg i tareskogen for å unngå de store, glupske fiskene i havet.

For femti år siden invaderte kråkebollene denne delen av norskekysten. Kråkebollene beitet ned og ødela tareskogen. Kråkeboller liker kaldt vann. De er derfor heller ikke så glad i klimaendringene. Når det blir for varmt i vannet, klarer de ikke lenger å reprodusere seg like bra. Kråkebollene har dessuten fått seg en fiende. Takket være varmere vann har taskekrabben og strandkrabben begynt å vandre nordover. De spiser kråkeboller. Da kommer tareskogen tilbake, helt av seg selv. Dessuten har kongekrabben begynt å vandre sørover fra Finnmarkskysten. De jakter også på kråkeboller. Kråkebollene er derfor under dobbelt ild.

Det betyr kort fortalt:

– Mens klimaendringene er uheldig for Sørlandskysten, er klimaendringene i dette tilfellet bra for den nordnorske kyststripen. Her kommer artsmangfoldet tilbake, poengterer Stein Fredriksen.

Av Yngve Vogt
Publisert 17. juni 2020 12:15 - Sist endret 23. juni 2020 20:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere