Derfor strever mange elever i matte

Mange innvandrere strever med matematikken på skolen.  Språkproblemer har ikke skylden. Forklaringen er den manglende kulturforståelsen hos matematikklæreren.

KLASSEROMSKONTRAKTEN: Guri Nortvedt anbefaler at matematikklærerne, sammen med elevene sine, lager en klasseromskontrakt for hvordan de åpent skal kunne diskutere matematiske problemer uten at noen kritiserer hverandre. Foto: Yngve Vogt. Sammenkopiering Hanne Utigard

Forskning har tidligere vist at mange voksne med innvandrerbakgrunn sliter mer med tallforståelsen enn nordmenn.

Noen elever har matematikkangst. De er redde for å gjøre feil og får vondt i magen når matematikktimen starter.

Uheldigvis vil de som sliter med tall og matematikk på skolen, være mer sårbare når de senere i livet skal inn i arbeidslivet.

Forskere ved Universitetet i Oslo er derfor i gang med å undersøke hvordan matematikkundervisningen kan bli bedre.

Førsteamanuensis Guri Nortvedt på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har undersøkt hvorfor noen elever sliter mer med matematikk enn andre.

– Noen elever strever. De opplever at de gjør feil hele tiden. Det er sårt og vondt.

Kulturell ballast

Guri Nortvedt har dybdeintervjuet fire matematikklærere. Samtalene med dem viser at lærerne er mer bevisste på språkproblemer enn på kulturforskjeller.

– Språket er ikke det viktigste virkemiddelet for å skape god undervisning i matematikk. Det er mye viktigere at alle elevene kan delta som likeverdige.

Pedagogikkforskeren mener den kulturelle bakgrunnen til enkelte elever kan gjøre det vanskelig for dem å delta i diskusjonene.

– For å si det litt forenklet mener vi at større kulturell bevissthet hos læreren kan bidra til å bedre undervisningen. Elever fra ulike kulturer har forskjellige måter å signalisere uenigheter på. Noen elever synes uenighet er sårt og kan oppfatte det som frekt når de er uenige med hverandre eller med læreren. For disse elevene kan det å være kritisk bety det samme som å være uhøflig. Da blir det vanskelig for dem å delta i oppgaver der det å uttrykke uenighet kan være viktig for å komme videre, poengterer Guri Nortvedt.

Mange tror feilaktig at matematikkoppgaver skal løses fort og greit, men matematikk er mye mer enn dette. Det er også viktig med tenkeoppgaver og refleksjon.

– Den matematiske kreativiteten forsvinner hvis elevene bare skal jakte etter én bestemt metode.

Hun mener derfor det er viktig hvordan læreren skaper diskusjonskulturen i klasserommet. Et sentralt stikkord er det hun kaller for klasseromskontrakten.

– Dette er en kontrakt som læreren bygger opp sammen med elevene sine for hvordan de skal arbeide sammen om matematikk. Det er ikke gjort på en dag.

Poenget er å aktivere elevene og skape rom for åpen og kritisk diskusjon. Resonnementene kan gjerne være viktigere enn svarene.

Da må læreren skape god diskusjonskultur.

– Det er viktig å få elevene til å føle seg trygge på at de kan argumentere hvorfor noe er feil eller riktig. 

Lokale forskjeller

Selv om Nortvedt har forsket på matematikkelever med migrasjonsbakgrunn, er resultatene hennes like interessante for andre elever. Det er store forskjeller mellom norske skoler. Problemstillingen er derfor like høyaktuell for de elevene som tidligere har gått på tradisjonelle skoler der elevene skal gjøre og tenke som lærerne sier, som flytter til en ny skole der kulturuttrykket er annerledes.

– Når nye elever kommer fra skoler i andre land, har de ofte andre erfaringer enn de elevene som kommer fra en annen skole i Norge. Forskjellene er derfor større for migrantelever enn for dem som kommer fra nabobygda. Likevel kan det være store lokale forskjeller mellom norske skoler.

Guri Nortvedt ønsker derfor ikke å betrakte migrantelever som en ensartet gruppe.

– Vi må i stedet tenke på at alle elever bærer med seg ulike kulturer og at de har mange måter å være på. Vi må først og fremst betrakte elevene som individer og ikke som en del av en gruppe.

Forskeren mener ulikheten i den kulturelle ballasten kan være en ressurs for matematikklærerne. Selv i matematikkens verden kan det være flere veier til Rom.

– Som eksempel er det flere måter å sette opp divisjonsstykker på. Da kan man få elevene med på en naturlig diskusjon og samtidig ha det gøy med matematikk.

Små grep

Men hun legger til at det er mye positivt å si om matematikkundervisningen i Norge. Internasjonale undersøkelser viser at norske elever trives på skolen.

Likevel fremhever Nortvedt:

– Dagens lærere er flinke. De behøver ikke gjøre store endringer. Vi anbefaler bare noen små justeringer i praksisen deres. Matematikkundervisningen kan bli enda bedre hvis lærerne er bevisste på de kulturelle forskjellene og legger til rette for alle elevene. Klasseromskontrakten er selve grunnlaget. Gjennom den skapes det gode læringsmiljøet. Det tar tid. Lærerne må dessuten kjenne både elevene og seg selv godt.

Den enkelte læreren trenger også støtte fra resten av skolen.

– Alle lærerne må samarbeide om å skape et godt læringsmiljø. Matematikklærerne kan ikke klare dette alene. Det handler også om de rammene som rektoren deres gir, poengterer Guri Nortvedt.

 

Av Yngve Vogt
Publisert 17. aug. 2020 06:00 - Sist endret 18. aug. 2020 19:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere