Hjerterytmen følger taktstokken

Hjerteslagene og åndedrettet hos mennesker som spiller sammen, får samme rytme. Men bare når de spiller visse typer musikk. Og de bør helst like dem de spiller sammen med. 

MUSIKKLABORATORIUM: En strykekvartett ble utstyrt med bevegelsessensitive briller og pulsmåler mens de spilte i laboratoriet. Spørsmålet er hvordan kroppene våre reagerer på erfaringene ved å spille og lytte til musikk. Foto: ANNICA THOMSON

«Two hearts beat as one» sang de irske superstjernene i U2 på plata War på starten av 1980-tallet. De ønsket nok å si noe om den store kjærligheten, men sa samtidig noe om kunstformen de har viet livet sitt til. 

Når musikere spiller sammen, skjer det nemlig stadig at de indre organene slutter rekkene og går i takt. 

– Vi ser at både hjerterytme og åndedrett i visse tilfeller begynner å synkronisere seg, forteller forsker Simon Høffding.

Filosofen Høffding har tidligere gitt ut boka «A Phenomenology of Musical Absorption», og han arbeider nå med å kartlegge fysiologiske reaksjoner på musikk ved Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse (Ritmo).

– Fra fenomenologiske undersøkelser vet vi at musikeres bevissthet flettes inn i hverandre på ulike måter. Vi er interessert i at forstå i hvilken grad og på hvilken måte fysiologien understøtter dette.


Å gå på glødende kull

Sangtekster som U2s er lett å avfeie som romantisk kliss. Men irene er inne på noe. Forskere innen flere fagfelt har oppdaget at kroppsrytmene våre har en tendens til å sammenfalle under visse aktiviteter. 

Den lille byen San Pedro Manrique i Spania er kjent for et ritual der innbyggerne går over glødende kull. Forskere som var nysgjerrige på samspillet mellom utøver og publikum, bestemte seg for å koble pulsmålere på begge gruppene. Resultatene viste at familiemedlemmene til kullgjengeren temmelig nøyaktig fulgte hjerterytmen til den med de varme fotsålene, mens resten av publikum ikke gjorde det. 

STUDERER BEVISSTHET:  – Vi vet at musikeres bevissthet flettes inn i hverandre på ulike måter. Vi er interessert i at forstå i hvilken grad og på hvilken måte fysiologien understøtter dette, forteller forsker Simon Høffding. Foto: UIO

Inspirert av denne studien, bestemte Høffding og kollegene seg for å kle opp utøvende musikere med pulsmåler, briller som måler bevegelsene på øynene og kameraer som filmer bevegelser.

Spørsmålet er hvordan kroppene våre reagerer, i fellesskap, på erfaringene ved å spille og lytte til musikk. Men det store spørsmålet som lurer bak, er: hva er musikken? Og intet mindre enn: hva er et menneske?


Femte hjulet på vogna

Den store undersøkelsen som skulle ta forskerne et steg nærmere svar på disse spørsmålene, skulle vært 20. mai i år, men ble utsatt til mai neste år på grunn av koronaepidemien som har herjet verden.

Heldigvis har Høffding og kollegene gjort en rekke forundersøkelser som gjør at de allerede nå kan lette litt på sløret.

Forskerne har målt hjerterytmen til musikerne i The Danish String Quartet, akkurat som forskerne målte vitale kroppsfunksjoner blant kullgjengerne og deres publikum. 

– Vi målte dem da de spilte en fem-seks ulike stykker, blant annet et veldig ekspressivt stykke av komponisten Jörg Widmann, med store buebevegelser. Da fant vi en signifikant kobling mellom hvordan de trakk været, felles bevegelsesmønstre og hjerterytmesynkronisering, forteller Høffding.

Ved én av målingene var alt som det pleier i kvartetten, med ett unntak: De hadde fått en femtemann på laget – en berømt pianist som de ikke hadde spilt med før. I stykket, som det ofte er med pianokvintetter, er det pianisten som tar føringen. 

– Da opplevde vi den laveste synkroniseringen av hjerterytmen som vi målte, nesten ingen ting, forteller Høffding.

 

«Hvem er det som spiller?»

Gjennom forskningen kan vi nå være med på en reise som tidligere har virket umulig for uinnvidde: hva foregår i hodet på en mestermusiker når hen utøver sitt yrke?

Når musikerne er dypt inne i samspillet, og musikken «strømmer gjennom dem», melder mange av dem at de kan miste seg selv til opplevelsen.
I boka «Inn i musikken» forteller fagottisten Peter Bastian om et møte med Gasolin’-gitarist Franz Beckerlee: «Kjenner du til de derre golden moments når det virkelig letter? Du står der og glor på gulrøttene som sprinter opp og ned på gripebrettet. Sånn kan jeg pokker'n ikke spelle, men det er det som skjer. Hvem speller, kan du fortelle meg det?»

– Musikere kan oppleve at det ikke riktig er de selv som spiller. De kan ha en mengde ulike tankespor samtidig og splitte opp bevisstheten. For eksempel «nå skal jeg bare tenke på en farge eller på epletreet hjemme hos mormor». Da endrer klangen på musikken seg. Man har en ekstrem bevissthet, i form av en ute-av-deg-selv-opplevelse. En stor del av den musikalske ekspertisen er å beherske de ulike bevissthetssporene.
Som filosof kobler Høffding fysiologiske og fenomenologiske studier av musikkens virkning og tilblivelse til de store spørsmål, som for eksempel «hva er et selv?».

– Er du kommet nærmere et svar?

– Ja, jo mere jeg undersøker slike opplevelser, desto mindre intellektuelt mener jeg selvet er som grunnleggende bevissthetsstruktur. Skrellet inn til sin kjerne, mener jeg at den intense, musikalske fordypelse viser oss et selv fri for tenkning, som handler om å føle og nyte hvordan kroppen beveger seg. 

 

Husker ingenting av framførelsen

Enkelte utøvere kan fortelle at de noen ganger ikke husker noe av en framføring. På det internasjonale fagspråket kalles dette fenomenet «expertise induced amnesia», eller kanskje ferdighetsbasert hukommelsesglipp på litt langt norsk. 

– Dette fenomenet finner man hos flere utøvere som presterer på toppnivå innen sin gren, enten det er kunst eller idrett. Den russiske tennisspilleren Marija Sjarapova har fortalt om lignende opplevelser. Etter ekstraordinære prestasjoner kunne det hende at hun ikke husket noe som helst av kampen. 

Musikerne fra Høffdings studieobjekt, The Danish String Quartet, har også fortalt om det stedet der det ser ut til at hukommelsen slår seg av. 

– Cellisten Fredrik Schøyen Sjölin, som er fra Trondheim, beretter om en opplevelse av en transelignende tilstand. Han liksom våknet opp etterpå uten å vite hva som hadde foregått de siste minuttene, forteller Høffding.

Den slags opplevelser er høyt skattede, men ganske uvanlige og utfordrer gjengse teorier om hva bevissthet overhodet er for noe. 

– Dette er skjellsettende opplevelser for utøverne. De kan si «det er derfor jeg spiller musikk». Det er en lykkerus vi snakker om her. Drømmen er en dag å fange en slik opplevelse mens vi gjør våre fysiologiske målinger. 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 15. sep. 2020 14:57 - Sist endret 15. sep. 2020 14:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere