Algoritmene lammer kreativiteten

Internettalderen har gjort at musikere kan leke seg som aldri før. Men kreativiteten havner i en skvis mellom juss og teknologi.

MASHUP: En av de store mashup-hitene det siste tiåret er vokalsporet fra Miley Cyrus` sang «Wrecking Ball» lagt oppå kompet til Village Peoples megahit «YMCA». MONTASJE: Hanne Utigard/NTB scanpix

«Gode kunstnere låner, store kunstnere stjeler», skal Pablo Picasso ha sagt. 

Det forrige århundres kanskje største maler spissformulerte noe som kunstnere har visst lenge: Myten om det kreative geniet som suger alt fra eget bryst, lever kun i fantasien til de uinnvidde. I virkeligheten er kunstprosessen basert på at man inspireres, låner og til og med stjeler, uten at det alltid er åpenbart hvor grensene går mellom genistreker og plagiat. 

Fra 1980-tallet fram til i dag er særlig hiphop-kulturen forbundet med at klubb-DJ-er har med seg en sekk med allerede innspilt musikk på vinyl og lager helt nye kunstverk på stedet.  

Internett-æraen har akselerert tendensen. Aldri før har materialet å trekke på vært større og lettere tilgjengelig enn på internasjonale video- og strømmingsplattformer.

Men teknologien er en lunefull alliert. Plattformer som Youtube, Facebook og Instagram har egne gjenkjenningsverktøy – algoritmer – som hurtig kan oppdage enhver musikksnutt som tidligere er gitt ut. 

UTRYGT: – Store plattformer som YouTube, Vimeo, Facebook, Twitter og Instagram blir nå sett på som utrygge for mashup-artister, sier Ragnhild Brøvig-Hanssen. Foto: UIO

– På starten av 2000-tallet ble nye plattformer sett på som demokratiserende for kulturen. I de senere årene har det blitt større fokus på den enorme makten plattformene har når det gjelder å overvåke, endre og fjerne innhold, hevder Ragnhild Brøvig-Hanssen ved Universitetet i Oslo.

Hun forsker på en musikalsk subkultur som internasjonalt kalles mashup, der musikere låner og setter sammen igjen deler av andres verker til helt nye musikalske uttrykk, for eksempel ved å legge vokalsporet fra én låt oppå kompet fra en annen. 

 

Eksistensiell trussel.

– Å bruke andres musikk er i utgangspunktet ulovlig, men det fins noen unntak i åndsverksloven. Hensikten med slike juridiske unntak er å balansere eneretten til åndsverket – som musikk – opp mot den enkeltes krav til ytringsfrihet, forteller Brøvig-Hanssen.  

Mashup-kulturen er utpreget internasjonal. Lovverket artistene må forholde seg til, er på ingen måte det. 

– Det er ulik lovgiving i EU, USA og i andre deler av verden. Unntak fra opphavsretten er formulert og tolkes forskjellig i ulike land. Dessuten må unntakene sees i sammenheng med andre relevante, juridiske faktorer. Dette gjør at den juridiske statusen til mashups fortsatt er et svært komplekst og åpent spørsmål. 

Remikskulturen står i dag overfor en eksistensiell trussel. Årsaken er at internettplattformene så å si «okkuperer» den juridiske gråsonen som unntakene fra opphavsretten utgjør.

– Automatiske verktøy fører ofte til svart-hvitt-beslutninger. De skanner millioner av opplastninger hver dag, og hvis det oppdages at det er brukt opphavsrettsbeskyttet materiale, kan innholdet bli fjernet, ofte uten at det er gjort en vurdering av om bruken faktisk krenker opphavsretten. Disse verktøyene er ikke i stand til å vurdere om noe er en parodi, satire eller faller inn under en annen unntaksbestemmelse. 

Selv om det er opphavsrettshaverne som tar den endelige beslutningen om innholdet skal fjernes, har de ikke kapasitet til å vurdere alle tilfellene, og dermed blir ofte også beslutningene automatiske.
Siden mashups baserer seg på lydutsnitt fra andre innspillinger, blir de derfor ofte fjernet. I verste fall kan brukerkontoen til artisten bli slettet. 
– Da står artisten i fare for å miste alle avspillingene og følgerne sine, sier Brøvig-Hanssen. 

 

Frustrerte musikere 

«Måten [de algoritmiske] gjenkjenningsverktøyene blir brukt på, [truer] remikskulturens kapasitet til å skape økt kulturell deltakelse og sosialt verdsatte kunstuttrykk», heter det i Brøvig-Hanssen og Ellis Jones’ studie Remiksens retrett. Studien undersøker hvilke konsekvenser internettplattformenes gjenkjennings- og blokkeringsprosedyrer har hatt for mashup-produsenter, men er ikke et ukritisk forsvar for musikkformen.

– Vi problematiserer internettplattformers voksende bestemmelsesmakt når det gjelder sirkulasjon av kulturelle uttrykk.     
Hele 96 prosent av artistene i studien har opplevd å bli blokkert. 82 prosent av respondentene hadde erfart at deres mashup-musikk ble fjernet. 53 prosent hadde fått kontoen sin permanent slettet som en direkte konsekvens av å ha lastet opp mashups. 
Det viktigste funnet var den betydelige, negative innvirkning dette har på produsentenes motivasjon.

– De syns det er veldig frustrerende at musikken blir borte. De opplever selv at de ikke gjør noe galt ettersom de ikke tjener penger på musikken og tydelig flagger at dette er sammensetting av andres musikk, og lister opp de ulike låtene. Det var få som var redde for å bli saksøkt. Men de er lei seg for at de ikke får ut musikken og over at miljøet ikke har noe sted å blomstre.

 

Web 2.0 skuffer

Det er mulig å klage på beslutninger om sletting, men færre enn halvparten av respondentene som hadde opplevd å få musikken fjernet, benyttet seg av denne muligheten. Grunnen til dette var frykt for at det vil føre til at kontoen deres da vil tiltrekke seg mer oppmerksomhet, som igjen kunne ha ført til mer alvorlige konsekvenser for dem, for eksempel at hele kontoen deres ville bli fjernet. 

– Grunnen til at mashup-produsentene bruker uklarerte sampels, er ifølge dem selv at det å skulle få bruken godkjent er for kostbart og tidkrevende, det blir derfor i praksis sjelden gjort. De sier at de kan bare gi opp å få rettigheter. 

Mashup-musikk, og remikskulturen mer generelt, er kun ett av mange tilfeller der «plattformisering» har hatt store konsekvenser for kulturelle produsenter. 

– Og, som vi påpeker i artikkelen vår, er disse konsekvensene langt fra det som var forventet i begynnelsen av Web 2.0, sier Brøvig-Hanssen.
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 15. sep. 2020 15:51 - Sist endret 15. sep. 2020 15:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere