Naturlyder slår tilbake med kritikk av klimakrisa

Populærmusikere bryter med det romantiske synet på naturen som de frykter har vært med på å ødelegge den. 

LYD AV FOSSEFALL: Den islandske superstjerna Björk viser miljøengasjement ved å ta inn lyder av fuglesang og fossefall i musikken sin. Foto: PRESSEBILDE

Romantikerne – har noen satt naturen høyere enn dem? 

Komponister som Ludvig van Beethoven, Richard Strauss og Edvard Grieg skildret jo elementene så vakkert i storslåtte orkesterverker der vi kan høre fuglene kvitre og bekkene sildre ned langs dalsidene. Billedkunstnere som J. C. Dahl, Caspar David Friedrich og Hans Gude har latt oss nyte urørt natur gjennom storslåtte oljemalerier. 

Ikke desto mindre må vi i dag sette et stort spørsmålstegn ved den romantiske forestillingen om naturen, mener musikkviter Tore Størvold. 

– Romantikerne så på naturen som et rent nytelsesobjekt for menneskene, uten verdi i seg selv. De hadde et instrumentelt syn på naturen som noe annet enn menneskene, sier Størvold som sist vinter disputerte for doktorgraden med avhandlingen «Dissonant Landscapes: Nature and the Musical Imagination of Iceland» ved Universitetet i Oslo.

I disse dager med klimakrise og naturødeleggelser, synes det klart at slikt forhold til naturen ikke er bærekraftig i lengden, mener Størvold. 

– Det romantiske synet må oppdateres. Dersom vi omgir oss med romantisk musikk og kunst blir det et hinder for å ta de riktige stegene i under klimakrisa vi opplever, sier Størvold.

 

En symfoni av fuglelyder

Økokritikk er allerede kjent innen litteratur- og medievitenskapen. Nyere er det at også musikkvitere og artister ser seg som en del av en økokritisk bølge. 

Kjernen i økokritisk teori, på tvers av fagfelt, handler om å undersøke hvordan naturen opptrer i kunst og kultur. Økokritikere mener nemlig at dette kan si oss noe viktig om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen.

En viktig figur i bevegelsen er det det islandske pop-ikonet Björk. Björk Gudmundsdóttir slo igjennom som soloartist på begynnelsen av 1990-tallet, og hun ble en periode oppfattet som det aller mest spennende i nordisk kunstliv.

Ved siden av pop-musikken har Björk hatt et brennende og tydelig engasjement for miljøet, særlig naturen i sitt hjemland, Island.
På sin nyeste plate, «Utopia» fra 2017, fylles lytterens ører nettopp med lyder fra naturen.  Artisten har invitert med seg et helt ensemble av fløytister. Den flerstemte fløytemusikken smeltes sammen med feltopptak av fugler. 

– Vi opplever en full symfoni av fuglelyder, satt sammen med fløytespill, som får oss til å tenke på hva som er menneskets plass i verden, sier Tore Størvold.

– SE TIL ISLAND! – Vi er i ferd med å bli furet og værbitt på en ny måte. Hvordan skal kunsten, litteraturen og musikken svare på dette? Vi må kaste den romantiske forestillingen om en uforanderlig og «evig» natur på havet – dersom det er plass blant all plasten, sier Tore Størvold.Foto: UIO

Fuglesangen gjør oss oppmerksom på at vi ikke er de eneste på denne planeten som lager musikk. 

– Björks grep er å bruke det vi har felles med andre arter, åndedrettet. «Utopia» bryter med romantikken og representerer en ny, økologisk estetikk. Mennesket står ikke lenger på «utsiden» og beundrer naturen på avstand, men vi befinner oss nå midt oppe i et lydlig økosystem av menneskesang, fuglesang og fløyter. Pusten er en felles teknikk på tvers av arter, den binder oss sammen.


Beethovens sjette stemte opp

Moderne menneskers forestillinger om naturen er, enten vi er klar over det eller ikke, kraftig påvirket av de fortellingene, bildene og politiske forestillinger som fins rundt oss i bøker, filmer, tv-serier – og musikk. 
Tenk et øyeblikk på hvilke bilder for eksempel «Morgenstemning» fra Edvard Griegs Peer Gynt-suite maner fram for ditt indre øye og øre. 

– Naturen er et stort begrep som forfattere, musikere og billedkunstnere har kunnet fylle med innhold som de vil, påpeker musikkviteren.

250-årsjubilant Ludvig van Beethoven skal ha kalt sin sjette symfoni, «Pastoralesymfonien», «erindringer om landlivet ... mer et uttrykk for følelse enn maleri».

– Her ser vi igjen den romantiske ideen om naturen som et rent estetisk objekt. Naturen blir framstilt som uforanderlig, og først og fremst som noe som er der for menneskets nytelse.
Orkestermusikken skildret helst naturen med statiske, musikalske virkemidler. De lange, uavbrutte tonene forteller lytteren at naturen er statisk – noe vi kan stå på avstand og beundre.

– Forestillingen oppsto i de europeiske byene fra midten av 1800-tallet, uten noen egentlig kobling til den naturen som ble skildret. Det er sannsynlig at Richard Strauss’ «Alpesymfoni» har hatt mer å si for hvordan folk ser for seg Alpene, enn de faktiske fjellene, mener Størvold. 


Musikk som politisk verktøy.

Hvis det er et sted i verden der den romantiske forestillingen av naturen passer dårlig, er det Island. Øynasjonen er plassert på Den midtatlantiske ryggen, og er et av de mest aktive vulkanske områdene i verden. 

– På Island skaker grunnen bokstavelig talt under føttene dine. Island er et voldelig landskap som har forsøkt å ta livet av mennesket gjennom generasjoner. 

Den kontinentaleuropeiske naturforestillingen har likevel fått gjennomslag også i nabolandet i vest.

– Det ligger en utrolig kraft i denne fortellingen. Dessverre stemmer den ikke overens med den økologiske virkeligheten. Vi trenger en ny type tenkning som anerkjenner at vi er en del av biosfæren.

I popmusikken er det helt nytt å gi en stemme til klimakampen, det virker som popmusikken ikke har funnet ut hvordan man skal gjøre det

– Hvor egnet er musikk som politisk verktøy?

– All musikk bør være så fri som mulig. Den bør ikke brukes til et bestemt politisk formål, sier Størvold. 

Størvold mener likevel at problemstillingene vi som verdensborgere nå står overfor er så store at man må forsvare aksjonistisk musikk.

– Det haster å løse klimaspørsmålet. Dersom musikken kan bidra, bør vi aktivt sette i gang. Økokritisk forskning er motivert av klimakrisen og den økologiske krisen vi står oppe i.

– Hva kan musikken gjøre?

– Den kan motivere til nye tenkemåter og ny oppførsel. Den kan gjøre at vi mennesker ser oss selv som en del av naturen.


Kamp mot vassdragsutbygging

Musikerne svarer på det globale spørsmålet om klimakrise ved å handle lokalt. Et eksempel er motstanden mot utbyggingen av vassdraget Kárahnjúkar i 2006, det største industriprosjektet i islandsk historie. 

– Det ble sterkt kritisert i mediene, men endte til slutt med å bli gjennomført. Utbyggingen førte til store geologiske endringer og økologisk skade i området, forteller Størvold. 

I artikkelen «Music and the Kárahnjúkar Hydropower Plant: Style, Aesthetics, and Environmental Politics in Iceland» studerer Størvold tre musikalske svar på utbyggingen av vassdraget. Ett av dem er Björks egen låt, «Náttúra». 

Den åpner med den buldrende lyden av vann på vei nedover fjellsiden. Men i motsetning til de romantiske representasjonene av elver, er Björks versjon av elvebruset opptak av det faktisk rennende vannet.

– Vi hører fossefall som ikke lenger fins. Lyden av elva omringer hennes stemmer, det menneskelige havner midt uti en kaotisk natur, der den oversvømmer menneskets bidrag.

Sangen er en av de få i Björks diskografi der hun synger på islandsk – et tydelig signal om dens politiske ambisjoner. Selv kalte artisten sangen «en feiring av naturens uforutsigbarhet, og at den ikke kan kontrolleres». Mot slutten av sangen hører vi igjen lyden av elva, et symbol på at elva kommer både før og etter mennesket. 

I dag går nesten 80 prosent av all elektrisitet på Island til aluminiumsindustrien, som i hovedsak er eid av utenlandske selskaper. 

– Islendingene blir ikke opplyst om hvorvidt ødeleggelsen av naturen er fordelaktig for landet, sier Størvold. 

For å sikre seg stadig mer strøm til metallproduksjon, har selskapene gått kreativt til verks. Island har lenge brukt geotermisk varme til kraftproduksjon. Men det som skjer nå, er at geologer forsøker å øke den seismiske aktiviteten i visse områder for å tvinge mer kraft ut av jorden. 

– Geologene setter i gang «kunstige jordskjelv» for å skape mer geotermisk aktivitet og dermed øke kraftproduksjonen. Dette er kontroversielt, fordi man ikke helt klarer å kontrollere de seismiske følgene. Små tettsteder i nærheten av jordkraft-anleggene blir påvirket av jordskjelv-aktivitet.

På 1900-tallet ble Islands unike natur i økende grad sett på som landets billett il å oppnå industrialisering og økonomisk velstand. Vannkraftutbygging var en viktig del av det. 

Over ti år etter utbyggingen av vassdraget ser vi tydelig de økologiske resultatene klart.

– Det har tydelig påvirket økosystemene på østsiden av øya. For eksempel er innsjøen Lagarfljót biologisk helt død, beklager Størvold. 
Forfatteren Andri Snær Magnason har beskrevet ødeleggelsene som om «at man går rundt på nasjonalmuseet med en slegge». 


Cellobue over gitarstrengene

Et av bandene som sammen med Björk protesterte mot vannkraftutbygginga, er rockeartistene Sigur Rós. 

De har også latt seg inspirere av utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull for ti år siden, en hendelse som i Norge har fått mest betydning ved å gi oss begrepet «askefast». 

– De har en lydlig ustabilitet – musikken skjelver hele tiden på kanten av et utbrudd. Trommene er overstyrt og buldrende

Enkelte lesere husker nok gitarlegenden Jimmy Page i Led Zeppelin kunne opptre på scenen med at han lot en cellobue fare over strengene. I Pages tilfelle kunne vi mistenke at det var mest «for show». 

I Sigur Rós-gitarist Jónsis hender har cellobuen en tydelig musikalsk og økokritisk effekt. (teksten fortsetter under bildet) 

PROTESTERTE: Bandet Sigur Rós protesterte mot utbyggingen av vassdraget Kárahnjúkar i 2006, det største industriprosjektet i islandsk historie. Foto: SKJERMDUMP FRA FILMEN HEIMA

– Når musikeren drar en cellobue over strengene på en elektrisk gitar, oppstår det nye overtoner som er umulig å kontrollere. Akkordene og harmoniene skifter på en uforutsigbar måte, musikken får noe vulkansk over seg, forklarer Størvold. 

På Island er det nærmest umulig å tenke på naturen som noe statisk og ferdig. Der er det vulkanutbrudd i hytt og pine, naturen viser seg som en vanskelig, turbulent, og uferdig partner.

– Musikken forteller dermed noe om hvordan det er å bo på en vulkansk øy, og å leve med en seismisk turbulent natur. 


Norge har litt å lære

Til sin protest mot vannkraftutbygginga fant Sigurd Rós fram et gammelt instrument som peker tilbake på islandsk historie. 

– Trampeorgelet har en spesiell posisjon i islandsk kultur. Historisk er denne typen orgel det mest populære tangentinstrumentet på øya. Det vekker derfor en tydelig nostalgi hos lytterne, forteller Størvold. 

Landskapet som er trua av industriutbygging knyttes opp mot kulturhistorie gjennom en lyd alle islendinger kjenner, og som gir tydelige minner. 

Orgelet spiller en akkordrekke som er kjent fra kirkemusikken. 

– Det gir musikken et rituelt preg, med bruken av en såkalt sekundær dominantakkord, som er vanlig i kirkemusikken.

– Tidligere generasjoner har også brukt musikken politisk. Hvordan skiller dette seg fra 60-tallets protestsangere, eller pønken på slutten av 1970-tallet?

– I svært stor grad. Disse bevegelsene var stort sett knyttet til det lyriske ved musikken. Til forskjell protesterer Sigur Rós gjennom en låt som er helt fri for tekst. 

Musikologen har en oppfordring til norske artister og publikum. 
– Se til Island! Vi har mye å lære av dem. Særlig i å anerkjenne at naturen ikke er statisk og under menneskenes kontroll. Musikalsk tar islendingene i større grad høyde for naturenes eget liv, som de oversetter til tonespråket. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 15. sep. 2020 13:09 - Sist endret 15. sep. 2020 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere