Dokumenter former livene våre – og hele samfunnet

Tørre, støvete, kjedelige, unødvendige? Nei, snarere mangfoldige og uunnværlige, og ikke minst – vesentlige kilder til ny innsikt.  

ÅPNE OPP: – Med metoden vår håper vi å kunne åpne opp for den store rikdommen som ligger i dokumentene, sier Kristin Asdal og Hilde Reinertsen. Et samfunnsornament av kunstneren Steinar Haga Kristiansen, er en fresco som strekker seg over en 16 meter lang vegg i det nye Domus Juridica. Bevegelsen ender i et møte og overrekkelsen av et ark, kanskje en kontrakt – altså et dokument. Foto: Ola Sæther

De er overalt – og de er viktige. Veldig viktige.

– Nesten ingenting av betydning skjer uten at dokumenter er involvert, fastslår professor Kristin Asdal på TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Ikke så rart at det samlete dokumentarbeidet her til lands er formidabelt: Dokumenter skrives, redigeres, sirkuleres, leses, diskuteres og brukes – hver eneste dag, året rundt, overalt.

De kan fastslå et faktum eller definere et tema, konkludere i et spørsmål eller gripe inn i en diskusjon. De kan endre omgivelsene de er en del av.

– Ønsker vi å forstå verden vi lever i, er vi nødt til å studere og forstå dokumenter, understreker Asdal.

Hun viser til at mange dokumentanalyser har begrenset seg til det å nærlese selve teksten og vurdere virkemidler som språk og stil. Det kan være interessant i seg selv, men vi risikerer å gå glipp av mye. For med en slik tilnærming forsvinner lett koblingen til verden omkring.

Innvevd i samfunnet

– Det er synd, for dokumentene er i virkeligheten innvevd i samfunnet. Skal vi for eksempel analysere miljøproblemer, vil vi ofte være nødt til å grave oss ned i – nettopp dokumenter, som lovvedtak, høringsuttalelser, notater eller underskriftskampanjer, påpeker Asdal.

Hun viser til at ting, natur og samfunnsfenomener ‘flyttes’ inn i dokumenter – og kan bli gjenstand for politikk og forvaltning. Dokumenter er med på å forme samfunnet.

– Hvordan naturen bringes inn i dokumenter, er ikke minst viktig og interessant. Av og til kan det bli helt avgjørende. Et dokument kan bety et være eller ikke være for en sårbar art, det kan avgjøre hvordan laksenæringen skal reguleres eller om det skal bores etter olje i Barentshavet.

Men hvordan skal analysen av dokumentene skje med et slikt nytt og utvidet syn på dem?

Asdal vet råd. Nå har hun, sammen med forsker og kollega på TIK, Hilde Reinertsen, utviklet en oppskrift for nettopp det – dokumentert i en helt ny bok: Hvordan gjøre dokumentanalyse. En praksisorientert metode.

– Vi viser hvordan det er mulig – konkret og praktisk – å analysere dokumenter på en måte som gjør at vi får mest mulig ut av det rike og verdifulle materialet som dokumentene utgjør.

Seks grep 

Metoden deres har seks grep. Bokas forfattere ber oss se på dokumenter som sted, verktøy, arbeid, tekst, sak og bevegelse.

– Det første vi kan gjøre, er å tenke på dokumenter og dokumentsamlinger som konkrete steder vi kan oppsøke, som arkiver, biblioteker, nettsteder, organisasjoner og tekster. Vi oppfordrer forskere og studenter til å nærme seg dokumenter som en form for feltarbeid. Stortinget, og mange andre institusjoner i samfunnet, er ‘dokumentskapende’ steder, påpeker Reinertsen.

Redskap og håndverk 

En annen tilnærmingsmåte er å se på dokumenter som redskaper for å få noe til å skje – for å realisere noe, overtale, sette en sak i bevegelse. – De brukes av noen, av en konkret grunn, for eksempel til å evaluere et bistandsprosjekt eller til å løse miljøproblemer. Ja, for det finnes knapt ett eneste miljøproblem som ikke blir håndtert gjennom et dokument før noe skjer, framholder Asdal.

En tredje måte er å betrakte dokumenter som et stykke arbeid, et håndverk. – I alle departementer sitter det folk og skriver. Hele byråkratiet er bygd på det å skrive dokumenter, påpeker Asdal.

Men også mange andre yrkesgrupper driver dokumentarbeid, som politifolk, lærere og leger når de skriver om lovbrudd, elevprestasjoner eller pasientbehandling.

Å lese teksten 

Hittil har metodegrepene dreid seg om å undersøke hva som skjer med og rundt dokumentene.

– Men selve teksten er det selvsagt alltid interessant og viktig å analysere. Måten teksten er bygd opp på, hvordan argumentasjonen er, språkføring og stil, og hvordan den kanskje bruker grafer og illustrasjoner – alt dette er resultat av aktive valg som former teksten og hvordan den blir lest og forstått, påpeker Reinertsen.

Dette er saken 

Mange dokumenter er sakspapirer. Sakspapirene forventer vi skal ha en saklig stil og at de holder seg til saken.

– Dokumenter bidrar til å forme selve saken – ved å slå fast hva den handler om, knytte sammen ulike aspekter slik at det blir et helhetlig resonnement og presentere handlingsalternativer. Et nyttig analysegrep er derfor å følge saken – undersøke hvordan den blir en sak, hvordan den utspiller seg og endrer seg, oppfordrer de to forskerne.

NOU-ene 

De mener at Norges offentlige utredninger (NOU) er spesielt interessante. – Denne dokumentsjangeren er en særdeles interessant og innflytelsesrik form for ‘science advice’, eller ‘vitenskapsråd’, hvor eksperter og organisasjoner nettopp gjennom dokumenter blir en del av det byråkratiske og politiske dokumentkretsløpet.

De sirkulerer 

Den sjette og siste måten å nærme seg dokumenter på, er å se dem som bevegelser:

– Samfunnet vårt er avhengig av at dokumenter sirkulerer og setter noe i gang. Vi vet at offentlige dokumenter ofte følger fastlagte ruter, mellom storting og regjering, borger og stat. De beveger seg inne i institusjoner og gjennom samfunnet. De kan bevege seg langt og få stor innflytelse – eller bli lagt i en skuff og glemt.

Digital virkelighet 

– Å følge disse bevegelsene er også et metodegrep som vi foreslår, sier Asdal, og legger til at digitale dokumenter forflytter seg på andre måter enn det dokumenter gjorde før. Disse dokumentene kan reise kloden rundt, nærmest momentant.

– Dette stiller også nye krav til forskningsmetodene våre, supplerer Reinertsen. – Historiefagets klassiske metodelære har fått en fornyet aktualitet, og det er viktig at vi tar den i bruk også i vår digitale virkelighet.

Nybrott 

Den praksisorienterte dokumentanalysen de to kollegene har utviklet, er nybrottsarbeid. Nå håper de metoden skal virke på tvers av plassen på Øvre Blindern, der humanistene og samfunnsviterne holder hus på hver sin side. I disse dager oversettes boka til engelsk og dermed kan den nå lenger enn som så.

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 23. nov. 2020 10:57 - Sist endret 23. nov. 2020 11:20
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere