Vaksineforsker: Neste pandemi kan bli mye verre enn korona

Fugleinfluensaen kan bli mange ganger verre enn koronapandemien. Nå skal Gunnveig Grødeland teste ut verdens første målstyrte DNA-vaksine mot den dødelige sykdommen.

HYPERMODERNE: Den store oppfinnelsen ved UiO er en helt ny DNA-vaksine som programmerer kroppens egne celler til å lage den immunresponsen som trengs. Foto: Colourbox

Kjennetegnet ved pandemier er at ingen vet hvilke virus som kommer når. Det kan komme et nytt og farlig virus i dag eller om hundre år, forteller forsker Gunnveig Grødeland på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun har det siste halve året uttalt seg mye i media om hvorfor det tar så lang tid å utvikle en vaksine mot koronaviruset.

Grødeland er vaksineforsker og har i en årrekke jobbet med en vaksine mot fugleinfluensa. Denne influensaen kan i teorien bli en langt større trussel mot oss mennesker enn dagens koronapandemi. Verdens helseorganisasjon har allerede plassert fugleinfluensaen høyt oppe på alarmlisten sin.

Fugleinfluensaviruset kan i dag smitte mellom fugler og mennesker. Dødeligheten er svært høy. Frykten er stor for at viruset en dag skal kunne smitte mellom mennesker. Da kan mange dø.

UiO-vaksine

Uheldigvis tar det lang tid å utvikle nye vaksiner.

– Det er derfor viktig å ha vaksinen mot fugleinfluensaen klar før pandemien bryter løs.

UiO har allerede laget en mulig vaksine mot denne fryktede sykdommen.

– Fordelen med vaksinen vår er at den kan fremstilles raskt og at den målrettet aktiverer immunforsvaret.

Vaksinen er utviklet på laboratoriet til medisinprofessor Bjarne Bogen ved UiO. Bogen fikk i år universitetets innovasjonspris for sin forskning gjennom mange år på en helt ny vaksineteknologi. Denne teknologien brukes i den nye vaksinen mot fugleinfluensa.

Vaksinen ble klar for noen år siden. Uheldigvis er det svært kostbart å teste nye vaksiner på mennesker. Nå er finansieringen omsider på plass. UiO-forskerne kan derfor starte en klinisk studie. Uttestingen starter på Ullevål sykehus på nyåret. Da skal vaksinen prøves ut på opptil femti forsøkspersoner. I første runde skal Grødeland sjekke om vaksinen har bivirkninger og hvordan immunresponsen blir.

Veien hit har vært lang. Vaksineforskerne på UiO har jobbet med denne måten å lage vaksiner på i mer enn ti år.

Spesiell vaksine

Dagens influensavaksiner lages ved å dyrke virus i egg. Uheldigvis er det ikke mulig å dyrke viruset til fugleinfluensaen. Eggene dør. Det har derfor vært tvingende nødvendig å finne frem til en annen løsning.

UiO-forskerne bruker en helt ny vaksineteknologi. Den nye vaksinen deres er en DNA-vaksine. Slike vaksiner inneholder DNA-strenger. Meningen er at disse DNAstrengene skal programmere kroppens egne celler til å produsere de stoffene som trengs for å finne frem til og mobilisere immunforsvaret.

KLINISK TESTING: Gunnveig Grødeland starter på nyåret en klinisk studie for å undersøke om den nye vaksinen deres kan beskytte mot fugleinfluensa. Foto: Yngve Vogt

– De klassiske DNA-vaksinene har vært testet ut i kliniske studier i 20 til 30 år. Studiene har vist at disse vaksinene er trygge, men at de ikke har vært effektive nok til å gi immunologisk beskyttelse.

UiO har derimot laget en målstyrt DNA-vaksine.

– Det betyr at vaksinen vår målstyrer stoffene frem til de relevante immuncellene, poengterer Grødeland.

Den store oppfinnelsen til UiO er at DNA-strengene i vaksinen skal få kroppens egne celler til å produsere noen helt spesielle molekyler, som er satt sammen av tre deler. Den ene delen er en bit fra fugleinfluensaviruset. Denne biten skal få immunsystemet til å reagere. Den andre delen er en målsøkende enhet med gripetang. Denne gripetangen skal sørge for at molekylet fester seg til noen helt bestemte immunceller. Den tredje delen binder de to første delene sammen.

– Hele poenget vårt er å finne den immunresponsen som fungerer best mot fugleinfluensa.

Grødeland håper vaksinen fungerer, men på spørsmålet om hva som kan gå galt, svarer hun:

– At vaksinen ikke er så immunskapende som vi håper.

Hvis alt går som det skal, blir dette historiens første DNA-vaksine mot influensa.

Ny vaksinemetode

Selv om UiO-forskerne i denne runden tester ut vaksinen mot fugleinfluensa, skal de teste ut om den nye metoden også kan brukes mot andre virustrusler.

– Da er det viktig for oss å forstå helt nøyaktig hvordan vaksinen vår fungerer immunologisk. Det er viktigere å forstå hva som skjer og hvorfor vaksinen virker, enn å komme raskest mulig i mål. Hvis vi ikke får en total forståelse, risikerer vi at vi ikke finner den beste immunresponsen.

Den dagen forskerne forstår hvorfor vaksinen deres fungerer og hvilke immunresponser den gir, kan de designe ulike vaksiner mot forskjellige sykdommer.

 – Vi skal derfor gjennomføre flere kliniske tester på ulike vaksiner, slik at vi kan få en generell godkjenning av denne vaksineplattformen vår. Da trenger vi ikke en like omfattende sikkerhetstest hver gang vi skal lage en ny vaksine.

Når den nye vaksinemetoden deres er godkjent, kan vaksinen mot fugleinfluensa produseres raskt.

– Med raskt tenker jeg på to til fire måneder. Det er ekstremt vanskelig å gjøre det fortere, poengterer Gunnveig Grødeland og legger til:

– Selv om vi ønsker at vaksinen skal fungere hundre prosent, er det ikke nødvendig at vaksinen fungerer for alle. Det holder med flokkimmunitet.

Av Yngve Vogt
Publisert 29. okt. 2020 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere