Undersøkelse viser at det er stort potensial for vold blant Trump-tilhengere

Åtte prosent støtter henrettelsen av opposisjonens leder dersom Donald Trump sier det er nødvendig for å beskytte landet.

BEVÆPNET: Den høyreekstreme gruppa Proud Boys er blant Trump-tilhengere som er tungt bevæpnet. Foto: NTB

Den amerikanske presidenten har en rekke ganger sådd tvil om hvorvidt han vil godta et valgnederlag. I september sa Donald Trump at han ikke kunne garantere en fredelig overføring av makt dersom han skulle tape 3. november. 

En studie fra Universitetet i Oslo og Yale University i Connecticut ser på hvordan Trumps tilhengere trigges av presidentens retorikk. 

"De ser seg ikke bare som følgere av lederen. De føler en overlapping mellom seg selv og presidenten. Et angrep på ham blir et angrep på dem selv."

– Trump har intensivert denne måten å snakke på opp mot valget. Vår forskning viser at slike utsagn kan være svært farlige, forteller professor Jonas R. Kunst på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo som også er tilknyttet Senter for extremismeforskning (C-Rex).

I sju ulike delstudier har Kunst og kollegene undersøkt hvordan enkelte amerikanske velgere tar Trump bokstavelig og gjør hans kamp til sin egen.

– Vi har identifisert en gruppe i den amerikanske befolkningen som er villige til å følge Donald Trump veldig langt. Til og med hvis han oppfordrer til vold mot politiske motstandere, etniske minoriteter eller andre grupper han ser på som trusler mot seg og sitt kandidatur. 

Støtter henrettelse

Et av spørsmålene forskerne stilte respondentene, er hva de vil gjøre dersom utfordreren vinner valget, men Trump oppfordrer følgerne sine til å motsette seg maktovertakelsen. En av påstandene de måtte ta stilling til er: «Jeg ville støttet henrettelsen av den andre sidens leder hvis Trump insisterte på at det var nødvendig for å beskytte landet vårt.»

– Åtte prosent sa seg helt eller delvis enig i denne påstanden. Det er bekymringsfullt, sier Kunst om funnene i artikkelen «Fusion with political leaders predicts willingness to persecute immigrants and political opponents», som han står bak sammen med UiOs Lotte Thomsen og John F. Dovidio fra Yale. 

"Men dersom Trump etter et eventuelt valgnederlag oppfordrer folk til å gjøre opprør, tyder vår studie på at det kan få drastiske konsekvenser." 

Forskerne kaller dette fenomenet fusion – sammensmelting – med lederen.

SKREMMENDE: – Vi har identifisert en gruppe som er villige til å følge Donald Trump svært langt. Til og med hvis ha oppfordrer til vold mot politiske motstandere og etniske minoriteter, forteller Jonas R. Kunst. Foto: UIO

– De ser seg ikke bare som følgere av lederen. De føler en overlapping mellom seg selv og presidenten. Et angrep på ham blir et angrep på dem selv. Hans kampsaker blir deres kampsaker.

Forskerne baserer hypotesene sine i teorien om sammensmelting (identity fusion theory), sosial identitetsteori og relasjonsforskning, og tester disse empirisk i store studier med respondenter rekruttert på nett.

Alle delstudiene hadde flertall av hvite majoritetsamerikanere. Selv om Trump også har støtte blant enkelte minoriteter, er hvite amerikanere suverent hans største gruppe av støttespillere. 

– Det er et kjent fenomen fra forskningen at ektefeller, foreldre og barn føler en slik type sammensmelting med hverandre. Det har ofte positive konsekvenser i form av samhold og lojalitet. 

Men det kan ha negativ effekt i et polarisert, politisk klima.

– Dette gjør følgerne psykologisk avhengige av lederen, hvilket igjen gjør at de kan bli mer villige til å utføre ekstreme handlinger for å forsvare hans agenda. 
Sammensmeltingen gjør at de føler seg større og mer betydningsfulle. Derfor velger de seg ledere som framstår som rikest og mektigst. 

– Ved å gjøre dette øker de sin egen oppfattede verdi og kan oppleve at de får tilgang til noe av belønningene som egentlig tilfaller lederen. 

En ond sirkel

Den psykologiske sammensmeltingen med Trump er størst blant dem som føler at de kommer dårligere ut enn tidligere («relative deprivation»). 

– Sammensmelting med en leder kan være en tiltrekkende måte å takle følelser som usikkerhet og maktesløshet på. Man vil derfor forvente ekstra stor sammensmelting når følgerne opplever trusler mot sin sosioøkonomiske livssituasjon. Å føle at man danner en enhet med lederen, kan øke selvtilliten, oppfatningen av egen kompetanse og verdi. De som meldte inn «relativ mangel», hadde større vilje til å utfordre valgresultatet med vold. 
Forskerne identifiserer en ond sirkel – «vicious cycle» – som gjør at ekstrem oppførsel og sammensmelting med lederen gjensidig forsterker hverandre over tid. 

– Velgeres etablerte intoleranse og voldelige oppførsel kan få dem til å støtte opp om en ekstrem leder, som igjen speiler og forsterker de voldelige tendensene. Dette gjør at de smelter sammen med lederen i enda større grad, forteller Kunst. 

Det fins allerede tegn til at dagens president spiller en større rolle i forbrytelser enn tidligere presidenter. I studien viser forfatterne til at ABC News fant 17 tilfeller der voldstiltalte nevnte Trump ved navn under avhør.

– Nyhetstjenesten fant ingen tilfeller der de foregående presidentene, Barack Obama og George W. Bush, var nevnt på samme måte. 

Kan få drastiske konsekvenser

Trump presenterte ikke et valgprogram på republikanernes landskongress. Dette viser at valget denne gangen i enda større grad enn tidligere er et personvalg. 
Sosiologiens far, Max Weber, kalte dette «charismatische herrschaft» – karismatisk lederskap, og viser til at de er kjennetegnet av idolisering, beundring og ukritisk lojalitet.
Sammensmelting med en leder er vesensforskjellig fra identifisering med en sosial gruppe, selv om de er beslektet. 

– Vi ser ikke den samme effekten på velgere som primært identifiserer seg med velgergruppa eller Det republikanske partiet som sådan.

Det å identifisere seg med Det republikanske partiet, eller med partiets velgergruppe, har lite å si for velgeres vilje til å bruke vold.  

– Vi ser derimot at det er sammensmelting – fusion – med lederen som predikerer om de er villige til å bruke diverse former for ekstrem vold. Ren identifisering forklarer ikke voldelige intensjoner i like stor grad, sier Kunst, som presiserer at det ikke alltid er sammenheng mellom hva folk sier de er villige til å gjøre, og hva de faktisk gjør. 

– Men dersom Trump etter et eventuelt valgnederlag oppfordrer folk til å gjøre opprør, tyder vår studie på at det kan få drastiske konsekvenser. 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 27. okt. 2020 06:30 - Sist endret 27. okt. 2020 15:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere