Sender reformforslag til Brüssel denne måneden: Næringslivet skal bli bærekraftig

– En bærekraftig framtid er mulig, slår jussprofessor Beate Sjåfjell fast.

– Mye skjer som går i riktig retning. Men det finnes noen sterke hindringer på veien som vi nå er nødt til å gjøre noe med. Næringslivets «business-as-usual» undergraver målet om bærekraft, sier hun.

Beate Sjåfjell er professor i selskapsrett på Universitetet i Oslo. Selskapsrett har ikke hatt for vane å bry seg med miljø og bærekraft – inntil for ti år siden, da Sjåfjell startet opp med nettopp å integrere bærekraft i selskapsretten.

 "Hele systemet er basert på kortsiktig profittmaksimering. Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt eget oljefond." 

De siste fire årene har hun ledet et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt med om lag 70 forskere fra 25 ulike institusjoner: Sustainable Market Actors for Responsible Trade, forkortet SMART.

Her undersøker Sjåfjell og kollegene hvordan næringsliv, finans, forbrukere og det offentlige i dets mange roller som markedsaktører, kan bidra til å nå FNs bærekraftmål.

Tanken er at vi umulig kan få til den nødvendige omstillingen til et sosialt rettferdig, miljømessig bærekraftig nullutslippssamfunn uten at næringsliv og andre markedsaktører er med på laget.

– Vi har gjennomført omfattende analyser, og ser at reguleringen som finnes i dag, ikke er tilstrekkelig til å få endringene som trengs. Nå foreslår vi en rekke nye regler og tiltak som gjør at næringslivet kan spille på lag med framtiden, framholder hun.

Trenger felles regler

Perspektivet er globalt. Europeiske selskaper selger produkter i Europa, men produktene eller deler av dem, kan komme fra helt andre steder, for til slutt ofte å ende opp som søppel i fattige land. Det er snakk om globale verdikjeder. Finanssektoren er i seg selv internasjonal – det investeres på kryss og tvers av landegrenser.

– Skal vi få til raske endringer, trengs felles regler, understreker hun. – Derfor jobber vi på EU-nivå.

"EU satser på å utvikle en sirkulær økonomi. Med våre forslag vil vi styrke denne satsingen."

Reformforslagene gjelder på mange forskjellige områder, oppsummert under overskriften: Næringsliv, finans og produkter. Forslagene går i disse dager til EU-kommisjonen.

– Forskningen vår er finansiert av EU, men vi er uavhengige forskere. Vi gjør ikke dette på oppdrag fra EU, presiserer Sjåfjell.

– Men vi merker stor interesse for forslagene våre.

Profittmaksimering

Jussprofessoren peker på at den kanskje viktigste barrieren mot et bærekraftig næringsliv, er kravet om maksimal avkastning til investorene.

– Hele systemet er basert på kortsiktig profittmaksimering. Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt eget oljefond. Perspektivet er ment å være virkelig langsiktig, for oljefondet skal jo sikre velferden for framtidige generasjoner. Men når vi vurderer hvor vellykket fondet er, er perspektivet likevel ekstremt kortsiktig: Hvor mye har oljefondet tjent i år sammenliknet med i fjor? Har avkastningen gått ned, kan vi vente krigsoverskrifter i avisene.

"Loven forutsetter ikke, slik mange har trodd, at gevinst for aksjonærene er det overordnede målet." 

Sjåfjell mener presset om maksimering av avkastning til investorene er så sterkt at det er vanskelig for bedrifter og investorer å bryte med det, selv om flere og flere nå ønsker å tenke annerledes.

I det tidligere forskningsprosjektet Bærekraftige selskaper gjennomførte Sjåfjell og kolleger grundige analyser av selskapsretten i 26 land. Noe slikt hadde aldri vært gjort før.  

– Da fant vi ut at selskapsretten gjennomgående er ganske åpen. Loven forutsetter ikke, slik mange har trodd, at gevinst for aksjonærene er det overordnede målet. Selskapets styre har plikt til å ivareta selskapets interesse, også aksjonærenes interesse, og selvfølgelig søke profitt. Men styret har ingen lovpålagt plikt til å maksimere profitten for aksjonærene uavhengig av andre formål og interesser, påpeker hun.

Sjåfjell legger til at dagens prioritering av aksjonærenes interesse går langt ut over det loven legger opp til.

– Handlingsrommet som styrene har til å legge om til en mer bærekraftig forretningsstrategi, blir derfor ofte ikke utnyttet.

Klare råd

Anbefalingen fra forskerne i SMART-prosjektet til EU er klar: Jussen må ta tilbake retten til å definere hva som er det overordnede målet med næringslivet.

– Vi foreslår at selskapers formål i selskapslovgivningen bør være «bærekraftig verdiskaping innenfor planetens tålegrenser».

– Styret forpliktes til å følge opp dette formålet. Inn under det bør styret vurdere forretningsmodellen til virksomheten og justere den om nødvendig.

Tanken er at ledelsen i selskapene, styrene og daglig leder, skal finne ut hvordan de best kan drive selskapet.

– Vi foreslår at det skal gjøres på måter som ikke begrenser seg til det enkelte selskapet, men som tar de globale verdikjedene med i betraktningen, presiserer jussprofessoren.

Da er det nødvendig å vurdere grundig hvilke bærekraftkonsekvenser virksomheten har – slik som den er. Dette inkluderer kravet til due diligence – grundig forhåndsundersøkelse. Vi foreslår at undersøkelsen omfatter både miljøforhold, sosiale forhold inkludert menneskerettigheter, skikkelige arbeidsforhold og lønn til å leve av.  

"Vi har undersøkt og funnet ut at det selskapene velger å rapportere om, ofte ikke er relevant eller vesentlig." 

Sjåfjell peker også på økonomiske forhold som har betydning for bærekraft.

– Det kan dreie seg om hvordan skattepolitikken legges opp i virksomheten eller hva som gjøres for å forhindre korrupsjon og bestikkelser. Vi råder til at det gjennomføres grundige undersøkelser av dette gjennom hele virksomheten.

Planlegging må til.

– For å nå målet om å bli en bærekraftig virksomhet innenfor planetens tålegrenser, anbefaler vi at det lages en plan for en kontinuerlig forbedringsprosess, sier hun.

Rapporterer bare det de vil

Forskerne foreslår også flere andre endringer, blant annet når det gjelder rapportering.

En måte for lovgivere å forsøke å få næringslivet til å bli mer bærekraftig, både når det gjelder miljø og menneskerettigheter, er å be bedriftene om å rapportere hva de gjør.  

– Det har vi en lang tradisjon for i Norge. Tanken er at når et selskap jevnlig må fortelle om hva det gjør på et område, så endres atferden til det bedre. Dessverre fungerer det i liten grad slik.

Det er flere grunner til det. Reguleringene er gjerne forsiktig formulert, det stilles ingen absolutte krav til hva selskapet skal rapportere om og heller ikke til dokumentasjon, eller til at noen utenfor skal sjekke om rapportene stemmer med virkeligheten.

– Vi har undersøkt og funnet ut at det selskapene velger å rapportere om, ofte ikke er relevant eller vesentlig. Vi kan heller ikke vite om informasjonen de gir, er pålitelig.

I dag har selskaper som ikke er åpne om det de gjør og ikke driver på en bærekraftig måte, en konkurransefordel.

– Vi anbefaler et system som gir fordelen til dem som driver bærekraftig, forteller Sjåfjell.

Hun og kollegene foreslår endringer både i selskapsretten, i regnskapsretten og i revisjonsretten.

Bærekraft som PR

Det som selskapene rapporterer, bør heretter knyttes direkte til styrets plikt til å sørge for at bærekraft integreres i virksomheten.

– Da får vi en kobling mellom styrets rolle og rapporteringen som vi ikke har i dag. Rett nok har styret ansvar også nå for å rapportere fra selskapet. Men når styret oppfatter at de har plikt til å maksimere avkastningen, og så blir bedt om å rapportere om andre forhold som de ser på som perifere – og uten at det stilles noen krav, da blir det fort til at rapporteringen delegeres til selskapets PR-avdeling.

Sjåfjell mener det er nødvendig at alle kan stole på at selskapene faktisk gjør det de sier at de gjør når det gjelder bærekraft. Da trengs bekreftelse fra revisor på rapporteringen. Selskapene bør pålegges å lage en strategi som sørger for at de kan bli bedre år for år, og dokumentere at det stemmer.

Bankene må med

Også finansmarkedene må med for å lykkes med overgangen til et grønnere og mer sosialt rettferdig samfunn. Forskerne i SMART-prosjektet foreslår liknende endringer for finansaktørene som for næringslivet ellers.

Allerede for to år siden foreslo EU-kommisjonen å gjøre også finanssektoren bærekraftig.

– Det er et stort skritt framover. For finansretten er enda mer konservativ enn selskapsretten.

Imidlertid er ikke bankene fullt ut tatt med.

– Det er synd, for 70 prosent av eksternfinansieringen av små og mellomstore selskaper i Europa – som utgjør de fleste selskapene – kommer fra bankene. Vi inkluderer bankene og foreslår endringer.

– Vi forsøker altså å hjelpe EU med våre forslag, så de får inn bredden og går dypere på områder vi ikke synes de går dypt nok. Bærekraftig finans handler særlig om sosiale forhold og miljø. Men de konkrete tiltakene EU har foreslått, handler det om klima. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig.

Rett til reparasjon

Forskerne kommer også med forslag når det gjelder produkter.

– EU satser på å utvikle en sirkulær økonomi. Med våre forslag vil vi styrke denne satsingen. For noen produkter er det krav om å tenke miljø allerede i designfasen. Vi foreslår for EU at dette skal reguleres slik at det gjelder alle produkter.

Mange forretningsmodeller er basert på overproduksjon – på at vi forbrukere skal bytte ut tingene våre, om og om igjen. Så lenge vi leverer til resirkulering, kan vi kjøpe nye klær og nye telefoner, tenker vi. Men resirkulering er ikke en fullstendig løsning. Haugene med brukte klær hoper seg opp, og bare en liten andel av de bestanddelene en mobiltelefon består av, er det i dag mulig å resirkulere.  

– Vi må endre produktene. Selskapene bør ha en plikt til å utvikle produkter av god kvalitet. Vi foreslår at forbrukerne skal ha rett til reparasjon og at selskaper skal ha plikt til å ha reservedeler.

Allerede i 2014 kom EU med direktiver som for første gang slo fast at også offentlige anskaffelser skal være et verktøy for å oppnå bærekraft. – Men dette har ikke blitt gjennomført godt nok. Så også her har vi flere forslag til lovendringer.

Kan inspirere andre

– Vi er optimistiske. European Green Deal er EUs plan for et omfattende grønt skifte. Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Reformforslagene våre kan bidra med ideer og innsikt som EU trenger for å få til omstillingen. Vi har hatt flere møter med personer som arbeider i EU-kommisjonen. Dialogen er god.

Sjåfjell mener at tiltakene og lovendringene EU setter i verk, kan inspirere andre land, som Kina og USA.

– EU viser vei. Europeiske bedrifter og investorer kan bli attraktive partnere for den økende andelen bærekraftinteresserte markedsaktører i andre land. Samtidig har EU også muligheten til å stille krav for å beskytte eget næringsliv i omstillingsfasen. Slike krav kan være insentiver for selskaper utenfor Europa til å omstille – og dermed kunne selge produktene sine i Europa.