– Demokratier lever farlig under kriser – som koronakrisen

– Alle typer systemer, både demokratier og diktaturer, lever farlig når det er kriser. Korona er en enormt stor krise, både helsemessig og økonomisk.

SAMLER MAKTEN: Politiske ledere kan bruke koronapandemien til å svekke demokratiet, advarer Carl Henrik Knutsen.

 

– Denne krisen kan bidra til politisk ustabilitet i ulike land i verden, understreker professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap.

Knutsen er en av landets fremste demokratiforskere. Sammen med fire kolleger fra Sverige, Frankrike og USA, leder han det internasjonale forskningsprosjektet Varieties of Democracy (V-Dem). Ved hjelp av mer enn tre tusen landeksperter, har prosjektet bygd opp verdens største datasett om demokrati.

Verdens største

– Vi har samlet informasjon om politiske regimer i mer enn 200 land verden over, fra den franske revolusjonen i 1789 til fram til i dag, forteller Knutsen.

"Vi ser eksempler på at koronakampen legitimerer inngrep i sivile rettigheter – som i Ungarn." 

Datasettet inneholder flere hundre mål på bestemte institusjoner og ‘mindre biter’ av demokratiet.

– Vi går detaljert til verks og måler konkrete aspekter ved demokratiet, alt fra valgfusk og valgvold, til hvordan den offentlige samtalen fungerer. Det enorme datatilfanget gjør at vi kan studere demokratiutvikling mye mer presist og systematisk enn tidligere.

Sammen med stipendiat Vilde Duve på Aarhus universitet, undersøker Knutsen hvordan kriser påvirker såkalte styrte regimeendringer – hvor lederskapet benytter sjansen til å trekke regimet i den retningen det selv ønsker.

– Vi baserer oss på data som går mer enn 200 år tilbake i tid og fram til i dag – og resultatet vi får er tydelig: Med én gang det oppstår økonomiske kriser øker sannsynligheten for elitestyrte regimeendringer, konstaterer han.

At også demokratisk valgte ledere konsentrerer makten rundt egen person, finnes det flere aktuelle eksempler på – inkludert store og viktige land som USA, Tyrkia, India og Brasil.

Konsentrerer makten

Kampen mot koronaviruset har gitt regjeringer over hele verden utvidede fullmakter.

– Demokratier kan, ofte med helt legitime begrunnelser, innføre unntakslover for å sikre effektiv styring i krisesituasjoner – som når folkehelsen er alvorlig truet. Men situasjonen kan misbrukes.

– Vi ser eksempler på at koronakampen legitimerer inngrep i sivile rettigheter – som i Ungarn. Begrensningene i president Viktor Urbáns makt er gradvis bygd ned over flere år. Maktkonsentrasjonen ble voldsomt akselerert da han innført unntakstilstand uten tidsbegrensning i mars, og muligheten til selv å diktere landets lover. Unntakstilstanden ble opphevet i juni, men kan gjeninnføres.

Korona inn i databasen

Koronakrisen er nå på vei inn i verdens største datasett om demokrati. Informasjon hentes kontinuerlig inn fra land verden rundt. Nå skal dataene også omfatte forhold som har med korona å gjøre.

– I prosjektet Pandemic Backsliding koder kollegene mine ved Göteborgs Universitet forskjellige typer nødlover og begrensninger i ulike sivile rettigheter som følge av koronapandemien. Tanken er å bruke dette som et mål på stor hvor risikoen er for at pandemien brukes som påskudd til å svekke demokratiet.

– Hvordan står det til med verdens demokratier under og etter korona?

 – Det er litt tidlig å si, for vi vet ennå ikke hvilke tiltak mot korona som er tidsbegrensete og dermed hva som kan få varige virkninger, sier Knutsen.

Forskerne betrakter demokrati som et gradert fenomen, noe vi kan ha mer eller mindre av.

– Trenden de siste årene er klar nok: Flere land som har vært relativt demokratiske, har sunket i demokratisk kvalitet. Og akkurat i denne situasjonen rammer altså koronapandemien. Utviklingen framover blir det svært interessant å følge med på.

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. okt. 2020 14:04 - Sist endret 21. okt. 2020 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere