– Koronakrisen gir mer makt til de mektige

Vi venter på vaksine. I ventetiden vender verden seg mot digitale virkemidler for å få bukt med smittespredningen.

DE STORE teknologiselskapene har fått ekstremt stor makt – økonomisk og politisk – de siste årene, konstaterer Katerini Storeng.

– Roboter brukes i helsetjenesten, kunstig intelligens til å modellere smitteutvikling og digital sporing benyttes for å kunne teste og isolere. Men vi vet lite om hvor effektiv teknologien egentlig er, sier antropolog og førsteamanuensis Katerini T. Storeng på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Likevel er interessen og oppmerksomheten om hva Apple og Google og andre selskaper kan bidra med, enorm.

I prosjektet «Smarttelefonpandemien», finansiert av Norges forskningsråd, leder hun en gruppe samfunnsvitere som forsøker å finne ut av dette. Nærmere bestemt skal de undersøke hvilke virkninger den digitale teknologien kan ha på ulike samfunn. De har valgt ut tre svært forskjellige land politisk, økonomisk og kulturelt: Norge, Sierra Leone og Myanmar.

– Hva slags beslutningsprosesser ledet fram til at den nye teknologien kom i bruk i disse landene i koronakrisen?

Raske endringer

De store teknologiselskapene har fått ekstremt stor makt – økonomisk, men også politisk de seinere årene.

– Koronakrisen gjør myndigheter i mange land enda mer avhengig av private aktører – både for å utvikle vaksiner og sikre tilgang til medisiner, i tillegg til å utvikle og ta i bruk digital teknologi.

Storeng og kollegene prøver å forstå hvordan maktforholdet mellom private bedrifter og offentlige myndigheter nå ser ut til å endre seg raskt.

– At myndigheter og bedrifter samarbeider for å løse en stor og kompleks krise som korona, er nok noe de fleste ser på som både nødvendig og innovativt. Men er det bare positivt? Hva med åpenheten; har offentligheten tilstrekkelig innsyn når viktige beslutninger fattes? Kan det oppstå interessekonflikter? Og hvilke politiske og etiske dilemmaer kan vi se for oss?  

Det er lett å tenke at bare løsningene er høyteknologiske og digitale, så er de effektive.

– Men vi vet fra tidligere og mer begrensete virusutbrudd – som ebola i Vest-Afrika for noen år siden, at slik ‘pandemiteknologi’ ikke virker så godt vi kanskje håper. Et godt offentlig helsevesen, sosial likhet og tillit er viktigere.

Følger utviklingen tett

Forskeren viser til at ulikhetene vokser og at tilgang til effektive medisiner og teknologiske nyvinninger ikke nødvendigvis fordeles rettferdig mellom verdens land og folk.

– Nei, tvert imot. I tidligere arbeider ser vi at de mest sårbare ofte ender opp med ikke å dra nytte av nyvinningene.

Storeng og kollegene driver såkalt følgeforskning i de tre landene.

– Pandemien er nå. Gjennom etnografiske studier følger utviklingen tett og håper å forstå mer av hvordan samfunn endres og makt forskyves. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. okt. 2020 09:29 - Sist endret 21. okt. 2020 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere