Forskningsmagasinet
På 1800-tallet mobiliserte kystbefolkningen med voldsom kraft for å redde hvalen. I kampens hete vokste det norske demokratiet fram.
– Den enorme mengden informasjon på nettet er en kjempeutfordring for skolen, mener den toneangivende arkitekten bak fagfornyelsen.
Lobbyisme kalles politisk farlig og manipulerende, men bidrar også med nyttig kunnskap til beslutningstakere.
Gravitasjonsbølger avslører hvordan universet så ut det første mikronanosekundet etter Big Bang.
Kritisk tenking og lesing løftes fram i de nye læreplanene. Men norske elever sliter med å vurdere hvor pålitelige tekster er. Urovekkende, mener forskere.
Gode barnehager har mye å si for hvor flinke barna blir på skolen. Skoleprestasjonene henger også sammen med inntekten til foreldrene. Barn av fattige foreldre gjør det dårligst.
Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.
Hver dag ofres verdifull natur til fordel for veier, energianlegg, bygninger, parkeringsplasser – med forsikringer om at den skal erstattes et annet sted. – Grønnvasking, mener Dag O. Hessen.
2021–2030 er verdens tiår for restaurering av økosystemer.
Nå kan resultatene fra de nasjonale prøvene i regning for femte og åttende trinn kobles sammen. Da kan skolene se elevprestasjonene over tid.
Røntgenbilde fekk professor til å sjå det vakre i plantene på ein ny måte. Det blei det bok av.
Takket være den nye mikrobloggingstjenesten Samtavla kan alle elevene i en klasse dele meningene sine – samtidig – med både læreren og resten av klassen.
Beregninger på datamaskinen er blitt helt nødvendig for å drive vitenskapen videre. Nå skal elevene i grunnskolen og på videregående lære seg det samme.
– Et helt bisart fenomen, sier ledende forskere om at reinen i Langfjella gnager hverandres gevirer til stumper.