– Overskuddet av informasjon på nett er et tveegget sverd for elevene

– Den enorme mengden informasjon på nettet er en kjempeutfordring for skolen, mener den toneangivende arkitekten bak fagfornyelsen.   

Foto: NTB Scanpix

– Det er i høyeste grad et tveegget sverd – all informasjonen som ligger et tastetrykk eller to unna elevene våre. Nettet gir dem enestående muligheter til læring, men stiller også store krav til skolen, sier professor Sten Ludvigsen på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

«Skolen er den viktigste – og siste – fellesarenaen vi har.»

Han er kjent som lederen av Ludvigsen-utvalget, som i 2015 kom med NOU-en: Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser. Denne utredningen dannet grunnlaget for reformen som har fått merkelappen ‘fagfornyelsen’. Nå er alle læreplaner for fagene i grunnskolen og på videregående skole fornyet.

FRA BØKER TIL NETT: – Historisk sett har bøkene hatt en priviligert status i skolen. Nå er dominansen deres brutt, konstaterer Sten Ludvigsen. Foto: UiO

Ingen har oversikt

Ludvigsen viser til at mengden av informasjon -- og også mangfoldet av kilder – er så enorm at verken skolen eller myndighetene har noen oversikt.

– Historisk sett har lærebøkene hatt en privilegert status. Selv om bøkene fortsatt er viktige, enten de kommer i papirformat eller digitalt, er dominansen deres brutt, påpeker Ludvigsen, og viser til at såkalte multiple ressurser og kilder er den nye normalen. Disse er som regel digitale.

– Der kommer ikke ting i rekkefølge, slik det gjør i bøkene. Da er det helt avgjørende at skolen er i stand til å velge i, sortere og håndtere informasjonsmangfoldet.  

– På hvilken måte er fagfornyelsen et svar på utfordringen med all denne informasjonen?

– Reformen legger avgjørende vekt på at alle elever skal kunne gå i dybden i fagene. Dybdelæring skal sikre en god faglig progresjon, slik at elevene kan utvikle en mer og mer avansert begrepsforståelse innen hvert fag.

– Dybdelæring er også viktig når elevene skal oppøves i kritisk tekning og vitenskapelige metoder. Alt dette må elevene mestre om de skal kunne navigere og lære i det mangfoldet av informasjon som skolen kan ta i bruk, understreker Ludvigsen.

Må jobbe på nye måter

For å få dette til, kreves endringer i måten det arbeides på i skolen. Professoren peker på at det å ta i bruk informasjon fra nettet, kan gi økt risiko i klasserommet.

– Med risiko mener jeg for eksempel at elevene velger å bruke informasjonsressurser som ikke er planlagt som del av undervisningen eller som er kvalitetssikret. Helt nye ideer kan komme opp i klasserommet. Det stiller store krav til læreren, som blant annet må kunne improvisere basert på de ressursene som elevene aktiverer.

Ludvigsen understreker at elevene må få rom til å utforske og sette seg inn i komplekse problemstillinger, som demokrati og klima.

– Arbeidsformene må være slik at de kan søke ulike kilder, integrere kildene og tenke kritisk om utviklingen av samfunnet de er en del av.

Skolen binder oss sammen

Et viktig utviklingstrekk, påpeker han, er at offentligheten i mange land, som USA, men også i Norge, er oppsplittet. Mange debatter foregår i mer eller mindre separate deloffentligheter, som inkluderer ulike samfunnsgrupper.

– Hva skjer når de sammenbindende elementene blir borte? Skolen er den institusjonen som virkelig knytter oss sammen som samfunn. Det gjør skolen enormt viktig. Skolen er kanskje den viktigste – og siste – fellesarenaen vi har.

 

Forskerne følger fagfornyelsen

Fagfornyelsen rulles nå ut i skolen. Hvordan reformen kommer til å virke, vet ingen ennå sikkert. Forskere på UiO er de første som kan gi svar.

– For å vite om reformen lykkes og er på rett vei, har myndighetene bedt om en forskningsbasert evaluering. Og det skal de få, lover professor Berit Karseth, som leder arbeidet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Oppdraget er finansiert av Utdanningsdirektoratet som har satt av 50 millioner for å evaluere ulike sider ved fagfornyelsen.

FORSKER PÅ FORNYELSEN: – Vi skal finne ut hva slags virkninger fagfornyelsen har på elevenes læring, og det vi finner ut kan brukes til å justere reformen underveis, sier Berit Karseth. Foto: UiO

– Forskere fra alle enhetene våre er med, og slik utnytter vi hele bredden i fakultetets faglige og metodiske ekspertise, presiserer hun.  Prosjektet er i startfasen og vil pågå fram til 2025. Etterhvert skal forskerne kunne gi svar på i hvilken grad læreplanverket fornyes i tråd med målene.

Justere underveis

– For å finne svar, skal vi blant annet studere inngående hva som skjer når fagfornyelsen skal iverksettes i skoler og klasserommet – og dermed hvilke virkninger fagfornyelsen har på elevenes læring. Resultatene vi kommer fram til, skal kunne brukes til å justere arbeidet med reformen underveis, men også for videre forskning, forteller Karseth.

Forskerne har allerede levert sin første rapport. Den forteller hvordan arbeidet med å utformingen av det nye læreplanverket gikk. Forskerne har intervjuet de som stod bak reformen og også berørte parter.

– Arbeidet har vært preget av åpenhet og involvering – i tråd med de politiske intensjonene, oppsummerer hun.

Samler data

Men nå er reformen i gang, og da er det først og fremst skolene og klasserommene som interesserer forskerne. De samarbeider tett med mange skoler for å få inn data.

– Arbeidet er noe forsinket på grunn av koronasituasjonen, men etter hvert skal vi inn i klasserommene og samle observasjonsdata, og vi skal gjennomføre intervjuer og spørreundersøkelser med elever og lærere.

Spenninger

Karseth viser til at det nye læreplanverket har etablert noe nytt: Elevene skal nå få muligheten til å fordype seg i tre tverrfaglige temaer som berører aktuelle samfunnsutfordringer: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Hun peker på noen spenninger: På den ene siden er det meningen at disse temaene skal bidra til å styrke sammenhengen mellom fag. På den andre siden skal de bare inngå i fagene der de er relevante og ikke fortrenge annet viktig innhold. 

Virkelig tverrfaglighet?

– Da de tverrfaglige temaene ble argumentert fram, var poenget at elevene skulle få jobbe på tvers av fag. Spørsmålet nå er, med den læreplanen vi har fått, om dette er mulig å få til. Timetallet er det samme som før, og målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, skal uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant. Hvor lett er det da å få til tverrfaglighet? spør Karseth.

Nettopp dette er blant det hun og kollegene nå skal forsøke å finne ut av. 

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 22. feb. 2021 07:00 - Sist endret 22. feb. 2021 09:36
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere