Norske elever skårer dårlig i kritisk lesing

Kritisk tenking og lesing løftes fram i de nye læreplanene. Men norske elever sliter med å vurdere hvor pålitelige tekster er. Urovekkende, mener forskere.

PÅ NETT: Norske elever leser lite kritisk. Forskerne er bekymret, ikke minst fordi så mye nå leses på nett. Foto: NTB/Scanpix.

Reklame som ser ut som journalistiske artikler, falske nyheter, en informasjonsflom fra ymse kanaler. Behovet for å lese og tenke kritisk er større enn noen gang. Men ifølge boka «Like gode muligheter til god leseforståelse», som tar for seg funn i PISA-undersøkelsen og annen forskning om lesing, mestrer norske elever dette dårlig.

– I en oppgave i PISA-undersøkelsen ble elevene bedt om å velge ut den mest pålitelige blant tre ulike tekster og argumentere for hvorfor akkurat den var troverdig. Kun 20 prosent klarte oppgaven, konstaterer Tove Stjern Frønes, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og redaktør av boka som ble lansert i oktober.

Leser mindre på fritiden

I PISA-undersøkelsen fra 2018 svarer 51 prosent at de ikke leser i det hele tatt på fritiden. I 2000 svarte 35 prosent det samme. De som leser, leser mindre enn før.

– Lesing er viktig. Det viser seg at bare det å lese litt hver dag har stor betydning for leseferdigheter og for skoleprestasjoner generelt, fastslår Frønes.

Et viktig fellestrekk i forskningen er at elevene selv tror de er gode til å avsløre falske nyheter og skille sant fra usant, mens virkeligheten viser at de sliter. Norske elevers ferdigheter i kritisk lesing ligger rundt gjennomsnittet i OECD, mens det i Norden kun er Island som skårer dårligere enn Norge.

Lite tolkning av sakprosa

STOLE PÅ? – Det har aldri vært viktigere å kunne vurdere om en tekst er til å stole på eller ikke, så mange tekster med ulike formål som nå er i omløp, påpeker Marte Blikstad-Balas. Foto: UiO.

Professor Marte Blikstad-Balas ved ILS har i flere år forsket på hvordan det står til med opplæringen i kritisk lesing. Blant annet har hun sett på hva som kjennetegner norskundervisningen i 47 ulike klasserom på åttende trinn. Selv om norsklærerne trakk inn aktuelle tekster i undervisningen, som fra Aftenpostens Si;D, var det sjelden det ble oppfordret til å stille kritiske spørsmål og aktivt tolke sakprosa. Som regel ble elevene kun bedt om å finne virkemidler og gjengi hovedpoenger. Men dette fremmer ikke kritisk lesing.

– Hva skal til for at elevene skal lære å lese kritisk?

– Jeg er opptatt av at skolens tekster speiler samfunnet og ikke bare er faktatunge læreboktekster. I undervisningen bør også andre tekster med, som avisartikler, debattinnlegg eller problematiske kommentarfelt. Når skolen tar i bruk tekster som fortjener motstand, kan de virkelig debatteres kritisk, sier Blikstad-Balas.

Hun betegner det å lese kritisk som å lese med motstand, det vil si å vurdere hva som står og stille spørsmål som: Hvem er avsender, hva vil avsender, hva er formålet med teksten?

Sommarøy-stuntet

Et annet tips er å ta inn tekster der avsender er skjult eller forkledd, slik som i pressemeldingen om Sommarøy-saken. Vi husker kanskje den idylliske øya utenfor Tromsø som ville frigjøre seg fra klokka og bli verdens første tidsfrie sone. Fleip – eller fakta? Nyheten ble slått stort opp både nasjonalt og internasjonalt sommeren 2019. Men så ble det avdekket at det var et PR-stunt fra Innovasjon Norge. Det satte i gang Sommarøy-saken runde to, nå som en slags presseetisk skandalesak om falske nyheter.

Blikstad-Balas intervjuet elever fra VG2 ved en videregående skole i Oslo høsten 2019 der pressemeldingen ble brukt i tekstanalyse. Hun ble overrasket over at bare én av de åtte elevene hadde fått med seg Sommarøy-saken.

– Hva syntes de om pressemeldingen?

– De var først ganske likegyldige og mente det var snakk om en ikke-nyhet. Men da det ble avslørt at det var reklame, syntes de fleste det var kult, at det var en innovativ måte å tiltrekke seg turister på: «Det er jo genialt. De gjør det veldig interessant. Jeg fikk lyst til å reise dit og se hvordan det er. Det høres kjempekult ut. Kjempekreativt!» sa eleven Thomas.

Kun én av elevene ble provosert av at det var løgn. De andre så ingen etiske utfordringer.

– De unge i dag er vant til en så sammensatt medievirkelighet at de ikke så alvoret i saken. Holdningen var litt sånn; «Ja, er det så farlig at Sommarøy får flere turister? Trump derimot – han er farlig.»

Skjønte ikke at det var reklame

VIKTIG: – Lesing er viktig. Det viser seg at bare det å lese litt hver dag har stor betydning for leseferdigheter og for skoleprestasjoner generelt, sier Tove Stjern Frønes. Foto: UiO.

Et funn som går igjen, er at elevene leser tekster, uavhengig av sjanger, som om de var sann informasjon. De fanger ikke lett opp kommersielle motiver, eller at en tekst kan ha flere budskap.

Hovedmålseksamen fra 2018, hvor elevene skulle vurdere en tekstreklame fra Nespresso som sto i A-Magasinet i 2017, er et eksempel på det. «Møllen som endret 100 år med kaffe» handlet om hvordan 200 bønder i Colombia tilsynelatende fikk bedret livene sine.

– Selv om det sto i selve oppgaveteksten at det var reklame, vurderte mange av elevene den som en nøytral, journalistisk tekst. Sensorene reagerte i sensurrapporten på at det var et lavt refleksjonsnivå. Det er urovekkende at så få av elevene så at det å informere om eget arbeid var et virkemiddel Nespresso brukte for å bedre omdømmet sitt og få flere til å kjøpe produktene deres.

Bruk ikke manipulasjon

Nå når kritisk tenking og lesing løftes fram i de nye læreplanene, håper de to forskerne at det vil følges opp i skolen.

Blikstad-Balas har også et annet håp, nemlig at vi ikke får se flere tvilsomme demokratistunt, à la NRK og Folkeopplysningens forsøk på å påvirke elever ved en skole i Lillestrøm til å stemme Senterpartiet. Etterpå begrunnet de det med at de ville at elevene skulle lære seg å tenke kritisk.

– Manipulasjon er ikke et gyldig, pedagogisk virkemiddel, og på hvilke måter lærer elevene egentlig å bli kritiske av å bli lurt av Innovasjon Norge eller NRK?

Det er ikke gjort i en håndvending å lære elevene å lese kritisk. Målet er også at elevene leser kritisk uansett, også når lærerne ikke eksplisitt ber om det.

– Elever må kunne vurdere hvorfor de kan eller ikke kan stole på tekstene de leser. De må få kjennskap til hvilke spørsmål de kan stille som vil hjelpe dem til å gjøre gode vurderinger, framholder Tove Stjern Frønes.

– Dette har aldri vært viktigere enn nå, når medievirkeligheten er så kompleks og det er så mange tekster med ulike formål i omløp, bekrefter Marte Blikstad-Balas.

Av Lisbeth Jære
Publisert 10. feb. 2021 10:33 - Sist endret 10. feb. 2021 10:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere