Arbeid får fattige kvinner – ikke bare ut av hjemmet, men også inn i demokratiet

Fattige indiske kvinner i lønnet arbeid blir sosialisert – og deltar dermed i valg.

JOBB STYRKER DEMOKRATIET: Kvinnene viser blekkmerket de har fått på fingeren etter å ha avgitt sin stemme i landsbyen Parigi i det sørlige India. Foto: NTB Scanpix

India er et foregangsland når det gjelder kvinners valgdeltakelse. Verdens største demokrati har også etablert verdens største sysselsettingsprogram.

Det trengs. De fleste kvinner på landsbygda får aldri sjansen til å tjene egne penger. Mange lever dessuten ufrie liv og kan knapt bevege seg utenfor hjemmet uten sammen med familiens menn.

Hvordan påvirker flere jobber kvinners frihet og deres deltakelse i demokratiet?

Det statlige sysselsettingsprogrammet NREGA (National Rural Employment Guarantee Act) gir fattige, indiske kvinner nye muligheter. Gjennom NREGA har husholdninger på landsbygda krav på arbeid i hundre dager i løpet av et år til den offisielle minstelønnen. Hvert år får mer enn 50 millioner mennesker arbeid gjennom dette programmet.

– At flertallet av dem er kvinner, er en stor bragd, mener postdoktor Anders Kjelsrud ved Økonomisk institutt. Han har forsket på levekår, fattigdom og ulikhet i India i flere år.

Arbeid mobiliserer

Kjelsrud har gjennomført en studie sammen med Andreas Kotsadam ved Frisch-senteret, hvor de undersøker hvilken effekt NREGA har på kvinnenes valgdeltakelse. Sysselsettingsprogrammet er den første muligheten til lønnsarbeid for mange kvinner på landsbygda i India.

– Mange ser på lav sysselsetting som en forklaring på hvorfor kvinner i mange fattige land i liten grad deltar ved valg. Det er et demokratisk problem, for ulikhet i valgdeltakelse kan reprodusere andre ulikheter, påpeker Kjelsrud.

GLEDELIG: – Det er gledelig at økt sysselsetting bidrar til økt oppslutning om demokratiet i et land med så mange fattige, sier Anders Kjelsrud. Foto: UiO

Det er en vanlig antakelse at sysselsetting av kvinner derfor styrker demokratiet. Gjelder det også blant fattige kvinner i India?

– Vi finner en sterk sammenheng: Når kvinner får jobb utenfor husholdet, øker sannsynligheten for at de stemmer ved valg. Vi argumenterer for at denne effekten er forårsaket av at de faktisk er i arbeid og ikke av andre ting, sier forskeren.

Enorm mengde data

NREGA er satt i gang av de sentrale myndighetene i landet, og implementeringen foregår på lokalt nivå, gjennom de lokale gram panchayats. Dette er det laveste myndighetsnivået i India og består av tre til fem landsbyer bundet sammen til en landsbyklynge.

De to forskerne har skaffet seg tilgang til en enorm mengde data på lokalt nivå i Uttar Pradesh, landets største delstat med mer enn 200 millioner innbyggere.

 – Dataene våre viser sysselsettingen på tvers av disse landsbyklyngene og over tid, forteller han.

I India stemmer alle der de bor. Derfor kjenner de valgdeltakelsen blant kvinner lokalt.

"Vi mener forklaringen heller er det at kvinnen kommer ut av hjemmet, blir sosialisert og dermed identifiserer seg med noen utenfor egen familie."

– Vi har koblet sammen kjønnsspesifikke data om valgdeltakelse ved hvert stemmelokale i valgkretsen, til sammen 50 000 stemmelokaler – med data fra sysselsettingsprogrammet lokalt, påpeker økonomen.

Arbeid skaper endring

Men er det sysselsettingen som gjør at kvinner deltar mer i valg? Få studier kan bekrefte en slik årsakssammenheng. Det er nemlig ikke enkelt å avdekke om det er arbeid i seg selv som fører kvinnene til valgurnen, eller om også andre forhold spiller inn.

– Vi mener likevel at vi kan påvise at denne effekten er forårsaket nettopp av arbeid og ikke av andre ting.

Lokalt tilbud av jobber

Husholdninger som søker, har krav på å få arbeid. Sysselsettingsprogrammet dekker i teorien etterspørselen etter slike midlertidige jobber. Men erfaringen viser at det ofte ikke er slik. For få jobber gjør at programmet heller er styrt av faktorer på tilbudssiden.

– Vi mener at variasjonen fra år til år skyldes forhold som i liten grad påvirker i hvor stor grad kvinner stemmer. At tilbudet av jobber kanskje skyldes andre ting som ikke har med lokale forhold å gjøre.

Forskerne sammenlikner valgdeltakelsen der det ble tilbudt jobber og der det ikke ble det.

– Vi gjennomfører en rekke tester for å sjekke om dataene våre er i overensstemmelse med det. For eksempel undersøker vi om det er mulig å finne en sammenheng mellom valgdeltakelse og søknader om NREGA-jobber. Det skulle vi forvente hvis det vi finner er drevet av etterspørselen etter slike minstelønnsjobber, påpeker Kjelsrud.

– Derfor mener jeg at vi kan se på sammenhengen mellom lokalt tilbud av NREGA-jobber og i hvilken grad folk stemmer, som en kausal sammenheng.

Stemmer på alle partier

Forskeren viser til nok et forhold som styrker troen på at det er sysselsettingen som øker valgdeltakelsen:

– Vi kunne jo tenke oss at når folk får et slikt program, så vil de stemme på den politikeren som skaffet dem dette godet lokalt. Men da var det jo ikke det at kvinner jobber som ville gjøre utslag, men heller at de vil takke for godet de fikk. Vi finner imidlertid ingen effekter på hva folk faktisk stemmer på, noe vi skulle forvente hvis dette var mekanismen.

Blir sosiale individer

Men hva er det med sysselsetting som gjør at kvinnene i større grad avgir sin stemme ved valg? Skyldes det inntekten de får?

– Vi tror ikke det er hovedforklaringen. Inntekten til dem som er sysselsatt i programmet, er nemlig relativt lav, for i snitt jobber en NREGA-arbeider i vårt datasett bare 30 dager i året. 

– Vi mener forklaringen heller er det at kvinnen kommer ut av hjemmet, blir sosialisert og dermed identifiserer seg med noen utenfor egen familie. Hun treffer nye mennesker som hun kan diskutere med. Hun blir bevisst sin egen identitet og endrer atferd, understreker Kjelsrud.

Forskerne finner derfor ingen effekt av NREGA på valgdeltakelsen i områder hvor kvinner i stor grad jobbet fra før.

– Hvis denne sosialiseringsmekanismen er avgjørende, skulle vi ikke forvente at noen ekstra jobbdager i NREGA skulle føre til store endringer for kvinner som allerede er i arbeid.

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 31. mai 2021 13:27 - Sist endret 31. mai 2021 13:27
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere