Demokratier designet av elitene, er svake

Demokrati i det globale sør er som regel konstruert av elitene slik at de kan beholde makta. I Myanmar har det ført til blod i gatene.

TAR TIL GATENE: Demonstranter hedret dem som har blitt drept i kampen mot militærregimet under et fakkeltog i Yangon 13. mars i år. Foto: NTB scanpix

Om morgenen 1. februar hastet militære kjøretøyer gjennom gatene i Myanmars hovedstad Naypyidaw i retning villaen til landets demokratisk valgte leder, Aung San Suu Kyi. 

Nobelprisvinneren ble tatt med makt og satt tilbake i den husarresten hun slapp ut av i 2010 etter over femten år i militærets varetekt. 

President Win Myint og de andre lederne for den populære Nasjonalligaen for demokrati (NLD) ble alle arrestert. 24 statsråder og statssekretærer ble fjernet fra sine stillinger og erstattet av regimevennlige tjenestemenn. 

– Generalene hadde de siste årene tatt av seg uniformen og blitt politikere. Men de viste nå ettertrykkelig at de fortsatt er generaler, sier professor Kristian Stokke på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. 

Militæret tok tilbake makten de formelt hadde overført til den folkevalgte forsamlingen bare ti år tidligere. Portforbud ble straks innført og befolkningen fikk beskjed om at de ville leve i unntakstilstand i minst ett år. 

«Statskupp», ble det snart ropt i gatene og fra internasjonale observatører.

Generalene hevdet på sin side at det de gjorde var i tråd med grunnloven og et forsvar for demokratiet. 

Bakgrunnen var valget i november hvor NLD igjen beviste at de har massiv folkelig støtte, mens militærets parti, Union Solidarity og Development kollapset helt. 

– Militæret tenkte derfor at de måtte endre reglene. De ville rigge spillet på nytt, men framstille det som en justering for å styrke demokratiet. 
Det demokratisk håpet i landet som tidligere var kjent som Burma, brast i løpet av noen morgentimer. Myanmar var igjen et militærdiktatur

Generalenes feilslutning

Etter et nesten sammenhengene militærstyre fra 1958 til 2011 opplevde Myanmar en overgang fra autoritært styre til mer demokrati da makten formelt ble overført til en sivil regjering i 2011. 

ADJEKTIVDEMOKRATI: – Vi ser hybriddemokratier, semidemokratier – og formelle, illiberale, minimalistiske, klientelistiske, semiautoritære og oligarkiske demokratier, sier Kristian Stokke. Foto: UIO

Maktoverføringen var imidlertid nesten utelukkende formell og basert på en grunnlov fra 2008 som var skrevet av militære ledere. 

Selv om Aung San Suu Kyis parti NLD vant det første frie valget i 2015 var det klart at det var store begrensninger på hva de kunne utrette i posisjon. Militæret reserverte viktige departementer og en firedel av plassene i parlamentet til seg selv. Dette ga dem vetorett i på alle forslag om å endre grunnloven.

– Generalene nektet å diskutere grunnlovsendringer som ville ta Myanmar i retning fra et formelt til et reelt demokrati, forteller Stokke som de siste årene har publisert en rekke fagartikler om de sørøstasiatiske landet blant annet «Transition to Democracy or Hybrid Regime? The Dynamics and Outcomes of Democratization in Myanmar»

Men generalene gjorde en feilslutning da de åpnet for mer demokratiske valg. De virkelighetsfjerne militærlederne trodde de var mer populære enn de var. 

– De antok at oppslutningen i befolkningen ville være langt større, i alle fall ved 2020-valget, da militæret hadde motarbeidet og svekket NLD-regjeringen gjennom fem år. 

Da de i valget sist november tapte enda klarere enn forrige gang, fikk de nok. De skjønte at de neppe har en realistisk sjanse å komme i regjeringsposisjon igjen, og grep inn rett før den nye nasjonalforsamlingen skulle samles. 

– Planene om intervensjon var nok lagt tidligere, men nå ble kuppet et faktum. 

Demokrati ovenfra

Historikere, statsvitere og samfunnsgeografer kaller demokratiseringa verden har opplevd fra rundt 1970 til 2010 for den tredje bølgen av demokrati. 

– De fleste overgangene vi har sett i den tredje bølgen, har skjedd ovenfra gjennom forhandlinger og avtaler i den politiske eliten, forteller Stokke.

Dette til forskjell fra demokratiske overganger drevet fram av folkelige bevegelser som var normen tidligere. 

– Det klassiske eksemplet er den franske revolusjon, der bevegelsen i retning demokrati kom nedenfra. 

I «demokrati ovenfra» skaper elitene institusjonene som er forbundet med folkestyre, valg, sivil regjering og domstoler. 

– Men hvis vi tenker på hva et demokrati grunnleggende er, nemlig folkestyre som gir folket kontrollen over politiske beslutninger, må vi spørre oss om dette faktisk gir overganger til demokrati. 

Resultatet er ofte det forskerne kaller adjektivdemokratier. Beskrivelsen av slike demokratier kommer nemlig alltid med et lite tillegg.

– Vi får hybriddemokratier, semidemokratier – og formelle, illiberale, minimalistiske, klientelistiske, semiautoritære og oligarkiske demokratier. 

SYMBOLET: Demonstranter bærer bildet til fengslede Aung San Suu Kyi . 

Den nye silkeveien

Nettopp i tråd med erfaringene fra demokratisering verden over, og særlig i det globale sør, de siste 50 årene, kom den politiske åpningen i Myanmar ovenfra. Men det var ikke et framforhandlet kompromiss mellom de politiske elitene i landet, opposisjonspartiet NLD og militæret. 

– Det var militæret selv som skapte en ovenfra-og-ned-reformprosess uten reell demokratisk kontroll, for eksempel uten sivil kontroll over militæret.

Overgangen ga formelle demokratiske institusjoner, men samtidig ikke nok til å gi demokratisk kontroll over de viktigste politiske spørsmålene. 

– Militæret hadde dermed designet og implementert en demokratisk åpning for å skape et hybridregime og ivareta sine økonomiske interesser. 

Det var ingen annen maktfaktor i samfunnet som presset dem i den retningen. 

– Det fantes ingen reell trussel mot militærjuntaen, men de ønsket å skape en annen legitimitet og et forhold til Vesten for å skape nye økonomiske muligheter og å demme opp mot Kina.
På 1990- og 2000-tallet var Kina militærets eneste, i alle fall nærmeste, venn og støttespiller. 

– Beijing var en garantist for at regimet i det hele tatt kunne eksistere. 
Kinas interesser i nabolandet i sør dreier seg om økonomiske muligheter i Myanmar. Og tilgang til Det indiske hav uten å måtte seile gjennom Malakkastredet mellom Indonesia og Malaysia, med strategisk plasserte Singapore som portvokter. 

For Myanmars del handlet det blant annet om tilgang til våpen. Men først og fremst om handel og investeringer i infrastruktur. 

– I dag har Kina sitt storslåtte «Belt and Road Initiative», også kalt Den nye silkeveien. Det handler om veier, olje, gass, dyphavner og investeringssoner i Myanmar. 
Paradoksalt nok ser militæret samtidig Kina som den største eksterne trusselen mot Myanmar. 

– Det er Kina de frykter. En ting er frykten for økonomisk dominans, men de ser også en trussel om militær innblanding. 
På 2000-tallet ønsket de militære lederne i Myanmar å endre forholdet til Vesten som motvekt til kinesisk innflytelse. 

– De måtte gi Vesten noe. Det enkleste var å åpne opp for noe som så ut som demokrati. Demokratisering kunne føre til lettelse av internasjonale sanksjoner. I Vesten var det en forestilling om at den politiske åpningen over tid ville det føre til en demokratisk fordypning, at det ville føre til mer demokrati.

Det var en fortolkning som passet de internasjonale aktørene. 

– Vesten skjønte så klart at den politiske åpningen til en viss grad var et narrespill, men valgte å se det som en utvikling i riktig retning. Dette var en dreining som tjente vestlige interesser, nettopp fordi de fryktet framveksten av Kina. Myanmar ble en del av geopolitikken mellom stormaktene i Sørøst-Asia

Folket tok til gatene

Tusenvis av mennesker tok til gatene i de største byene, Yangon, Mandalay og hovedstaden Naypyidaw umiddelbart etter kuppet 1. februar i år.

En bredt sammensatt arbeiderbevegelse valgte sivil ulydighet. De tok «selfies» foran arbeidsplassene sine til støtte for NLD. Så kom de store folkelige gatedemonstrasjonene. 

Generalene ønsket å framstille maktovertakelsen som innenfor grunnlovens rammer med mål om å lage en mer rettferdig valgordning.

Den store streken i regninga var at folk ikke aksepterte den fortellingen. 

– De så med en gang at dette var et militærkupp, ferdig snakka. 

Igjen hadde generalene feilberegnet folkeviljen. 

– Det er slående hvor mye motstand de møter i gatene. Langt mer enn de hadde sett for seg. 

De nyvalgte parlamentsmedlemmene fra NLD dannet en komité som representerer det suspenderte unionsparlamentet, med statsråder som fungerer i en skyggeregjering.

– Militærets forsøk på å avdramatisere og avpolitisere hendelsene ble raskt avslørt gjennom folkelig mobilisering. 

Militæret sto i en konfliktsituasjon uten venner. Under presset tyr de til det de har å spille på, maktmidler. 

– De har brukt ulike former for vold. De har kontrollert og stengt internett og frie medier, brukt provokatører, tåregass, vannkanoner, gummikuler og skarpskyttere mot gatedemonstrasjoner, og gjennomført massearrestasjoner, tortur og drap mot demokratiaktivister og ledere.

En nobelprisvinners fall

Aung San Suu Kyi ble en gang sett på som Asias Nelson Mandela, og vendingen i 2011 som en parallell til mirakelovergangen i Sør-Afrika etter Apartheid. Det er en illusjon, mener Stokke. 

– Mandela og Frederik Willem de Klerk forhandlet om en overgang til demokrati. Samtalene mellom de militære i Myanmar og opposisjonen var kun seremonielle møter. Militæret hadde ikke til intensjon å slippe makten, men finne en måte de kunne holde på den enda lenger og med et snev av legitimitet internasjonalt.

Sjelden har verden sett et like kraftig fall i internasjonal anseelse som Aung San Suu Kyis. Fredsprisvinneren fikk en stor ripe i forgyllingen på sin nobelmedalje da hun forsvarte militærets angrep på Rohingya-folket.

Amnesty International har dokumentert at sikkerhetsstyrkene har drept folk fra den muslimske minoriteten, brent ned hele landsbyer og tvunget over 600 000 mennesker på flukt. «Apartheid» var beskrivelsen menneskerettsorganisasjonen satte på forholdene den muslimske minoriteten levde under.

Nesten en million rohingyaer lever i dag i flyktningleirer i nabolandet Bangladesh etter at de ble drevet ut av militærmyndighetene.

– Suu Kyi valgte av innenrikspolitiske grunner, men også av egen overbevisning å forklare og forsvare militærets handlinger i stedet for å fordømme dem. Det viste seg at hun ikke var den mange i Vesten hadde trodde hun var, sier Stokke.

Bredere motstand

Motstanden mot kuppet 1. februar startet blant arbeidere, delvis organisert gjennom fagforeninger. 

– De valgte sivil ulydighet, gå sakte-aksjoner og nektet å møte opp på jobb. Det begynte blant tekstilarbeidere og i helsesektoren så spredte det seg til offentlig sektor, bankvesenet, transport og kommunikasjon.
I tidligere år, som i under demonstrasjonene i datidens Burma i 1988, var protestbevegelsene i Myanmar konsentrert i byene med lite engasjement fra de etniske gruppene i landets grenseområder. Demokrati var noe som særlig angikk majoriteten i byene. 

– Det har endret seg. Nå er det ikke bare en kamp mellom demokrati og diktatur, men også om det skal være en enhetsstat eller en føderalstat. Vi ser nå en framvoksende bred allianse for å lage et føderalt demokrati, der de etniske nasjonalitetene deltar aktivt. 
Stokke aner et håp for demokrati i Myanmar. 

– Så brutalt og deprimerende som den nåværende situasjonen er, har vi en mulighet for å få til mer reell demokratisering, som kommer nedenfra.

En annen viktig endring denne gang er at «Generasjon Z», altså landets ungdommer, har tatt til gatene i hopetall. 

– Det vi nå ser i gatene, kan kalles «demokratisering 2.0». Alle mulige grupperinger og bevegelser kjemper for ikke bare å gjeninnsette NLD under militærets grunnlov fra 2008, men å skape et mer reelt demokrati.

Dette gir forskeren et håp. 
– Men det er en lang vei fram. Det blir sannsynligvis en langvarig og krevende kamp for reelt demokrati. Men som aktivistene i Myanmar sier nå, dette er en kamp de ikke har råd til å tape. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 6. mai 2021 06:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere