Finner hvilke legemidler som er sikre for gravide under Covid-19-pandemien

Hedvig Nordeng undersøker hvordan pandemien rammer gravide og ammende. For å klare dette samler hun inn og sammenligner pasientdata fra hele Europa.

STORE TALL: For å kunne si noe om legemiddelbruken og konsekvensene av en Covid-infeksjon hos gravide, trengs det data om en million gravide. Foto: Colourbox

Hvilke konsekvenser har Covid-19-pandemien for gravide og ammende? Er det slik at gravide med Covid-19 blir hardere rammet enn resten av befolkningen? Hvilke legemidler kan trygt brukes til å behandle gravide pasienter med Covid-19?

Dette er bare noen av de mange spørsmålene som professor Hedvig Nordeng på Farmasøytisk institutt har stilt seg. Sammen med forskere fra Universitetet i Oslo og en del andre europeiske universiteter leder hun et stort forskningsprosjekt for å finne svar på disse spørsmålene.

– Vi ønsker å gi kunnskapsbaserte råd om sikker bruk av legemidler under pandemien for hele befolkningen. Vi ser spesielt på kvinner under svangerskapet, forteller Hedvig Nordeng.

Forskerteamet hennes ser også på behandling av barn med Covid-19, hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og hvilke konsekvenser pandemien har for legemiddelbruken. En av hypotesene deres er at færre bruker antibiotika, mens flere bruker medisiner mot psykiske plager.

Sjeldne bivirkninger

SVANGERSKAPET: – Vi ønsker å gi kunnskapsbaserte råd om sikker bruk av legemidler under pandemien og ser spesielt på kvinner under svangerskapet, poengterer Hedvig Nordeng. Foto: Ola Sæther

EU-kommisjonen har oppnevnt Hedvig Nordeng som uavhengig, vitenskapelig ekspert i den europeiske bivirkningskomiteen om legemiddelsikkerhet i svangerskapet. Denne komiteen er ansvarlig for å overvåke sikkerheten av alle legemidlene i Europa. Før legemidler havner på markedet, er legemidlene testet ut på en del pasienter. Noen ganger har det kanskje vært snakk om noen tusen pasienter. Andre ganger, som ved Covid-19-vaksinene, et par titusen. Dette er ikke nok for å spore opp de mest sjeldne bivirkningene. Da trengs det data fra flere millioner pasienter etter at legemiddelet er kommet ut på markedet.

Dette er en krevende øvelse. La oss ta noe så aktuelt som AstraZeneca-vaksinen som vakte store diskusjoner i mars. Det generelle spørsmålet, både for denne vaksinen og alle andre legemidler, er om de oppståtte sykdomstilfellene kan skyldes tilfeldigheter eller bivirkninger. Hvis forklaringen er bivirkninger, er det viktig å se på balansen mellom nytte og risiko. Det er med andre ord viktig å veie bivirkningene opp imot hvor alvorlig sykdommen er og behovet for å forebygge eller behandle sykdommen.

– Hvis sykdommen er alvorlig, er vi kanskje villige til å ta større risiko for alvorlige bivirkninger. Cellegift er et eksempel på dette, forteller Nordeng.

Målet hennes er å gi de beste rådene til gravide om Covid-19-vaksinering og behandling av Covid-19-infeksjon.

– Det er viktig å forske på denne pasientgruppen. Ikke alle svangerskap er planlagte. Mange helsearbeidere er kvinner i ung alder og har fått vaksinen uten å vite at de var gravide.

Hedvig Nordeng må løse en rekke problemer for å finne svar på alle spørsmålene sine.

Problem 1 – Ni måneder

Et svangerskap varer i ni måneder. Forskerne får tilgang til dataene først etter fødselen. For å kunne studere alle dem som ble gravide i koronaåret 2020, må forskerne smøre seg med tålmodighet for å kunne studere hele kohorten samlet. De som ble gravide på tampen av året, føder ikke barna sine før til høsten.

Og som om dette ikke er nok: Fødselsdataene blir ikke registrert med en gang.

– I dag er det en forsinkelse på seks måneder, for at dataene skal bli kvalitetssikret.

De siste dataene om dem som ble gravide i 2020, vil derfor være klare først våren 2022.

Problem 2 – Koble registre

Det andre problemet er langt større. Hedvig Nordeng trenger å koble data fra åtte nasjonale helseregistre. Her snakker vi om alt fra Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister til Vaksinasjonsregisteret og Pandemiregisteret.

Selv om de norske registrene er gode, tar det likevel tid å få tilgang. Her tenker hun ikke på søknadene til etisk komité og personvernombudet.

– Hjertesukket mitt handler om alle forhandlingene med de enkelte registrene. Det er en jungel av byråkrati, som gjør det vanskelig for oss forskere å besvare viktige samfunnsspørsmål under denne pandemien. Selv om vi er prioritert, tar det lang tid.

Problem 3 – Europeiske data

Nordeng trenger informasjon om én million gravide for å si noe om legemiddelbruken og konsekvensene av en Covid-19-infeksjon for både mor og barn.

Da er det ikke nok å hente data fra norske helseregistre. De må også hente inn europeiske data.

Alle landene i Europa har hver sine registre med hver sin måte å bygge dem opp på. Et eksempel er noe så enkelt som hvordan de ulike registrene katalogiserer alder og sykdommer. Dette er ikke standardisert.

– Vi må først lage en felles mal som kan brukes på tvers av alle landene vi samarbeider med. Så må vi sikre oss at de dataene vi jobber med, er organisert på en slik måte at vi kan bruke dem til å få svar på spørsmålene våre.

For seks år siden fikk Nordeng halvannen million Euro i støtte fra det europeiske forskningsrådet for å undersøke sikker bruk av legemidler under svangerskapet. Erfaringen fra den gang har kommet godt med i årets Covid-19-forskning.

– Hadde jeg ikke hatt erfaring med dette forskningsprosjektet, vet jeg nesten ikke hva jeg hadde gjort i dag.

Når hun sammenligner data fra flere europeiske land, får hun langt bedre muligheter til å finne risikofaktorene for og konsekvensene av alvorlig Covid-19-sykdom i svangerskapet.

Nordeng skal også bruke disse dataene til å studere hvordan pandemien har påvirket bruken av legemidler.

Problem 4 – Finne ukjente mønstre

Det er ikke nok å samle inn informasjon fra hele Europa. Dataene må også analyseres. Her skal forskerne ta i bruk nye statistiske metoder.

De planlegger dessuten å bruke maskinlæring – også kalt kunstig intelligens.

– Maskinlæring gir oss nye muligheter til å finne sammenhengen i enormt komplekse data.

Problem 5 – Manglende data

Hedvig Nordeng skal også bekrefte eller avkrefte en mulig sammenheng mellom gravides BMI, altså kroppsmasseindeksen, og hvor alvorlig syke de blir av Covid-19. Selv om det ser ut til at høy BMI øker den generelle risikoen i befolkningen, er det uklart om dette også gjelder for gravide.

– Vi har registre med ufullstendige opplysninger. Vi sjekker nå hvor mye data vi mangler.

Da er det viktig å vite om de manglende opplysningene skyldes tilfeldigheter eller ei.

– Hvis det ikke skyldes tilfeldigheter, kan det være en skjevhet i dataene. Hvis alle manglene skyldes tilfeldigheter, kan vi bruke statistiske metoder til å gjette oss til hva disse verdiene kan være.

Så selv om registerdataene er rotete, kan forskerne bruke epidemiologiske og statistiske metoder til å beregne hvor sikre de kan være i estimatene sine.

– Vi prøver rett og slett å beregne hvor mye feil som må finnes i dataene før konklusjonene blir en annen.

Problem 6 – Forskning tar tid

All forskning tar tid.

– Spørsmålet er derfor om resultatene dine kommer for sent til å kunne brukes i Covid-19- pandemien?

– Kunnskapen er viktig for å vite hva vi gjorde riktig og feil under pandemien. Dette er dessuten ikke siste gang vi har en pandemi. Selv om forskningen vår tar tid, vil svarene våre gjøre oss bedre rustet til å møte fremtidige pandemier.

Redde mødre

De første resultatene om hvordan pandemien har påvirket den mentale helsen til gravide og ammende, er allerede klare.

– Den første bølgen av pandemien, da alt føltes usikkert, var ekstra stressende.

Det verste stresset var at barnefaren ikke kunne være med på fødselen.

– Når mor er redd, blir det ingen god fødsel. Far er kjempeviktig under fødselen.

Samtidig viser undersøkelsen deres at pandemien også har ført til noe bra:

– Mange forteller at de som nybakte foreldre har fått ro under pandemien, både til amming og til å være mer sammen med den lille familien sin. Samtidig er byrden blitt større for dem som allerede har barn fra før. De må ta seg av både hjemmeskole og den nyfødte ungen, forteller Hedvig Nordeng.

Hun er lettet over den nye beslutningen til Helsedirektoratet rett før påske om at alle landets fødeavdelinger bør legge til rette for at partneren kan være med, både før, under og etter fødselen.

– Det var på tide!

Av Yngve Vogt
Publisert 23. apr. 2021 06:51 - Sist endret 23. apr. 2021 07:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere