Domstoler inn i klimakampen:  – En bølge av klimasøksmål skyller over verden

Stadig flere tar klima- og miljøsaker til domstolene, særlig ungdom. Mange får medhold. Dommere over hele verden danner nå faglige nettverk og utveksler erfaringer.

PRESSER STATER TIL HANDLING: Klimasøksmål pågår i rettssaler verden over. – Den knappe tiden vi har til rådighet, gjør domstolene viktigere enn noen gang, mener Christina Voigt. Foto: Ola Sæther

Nye oljefelt i Arktis bryter med Grunnlovens paragraf 112, mente miljøorganisasjonene – og gikk til sak mot staten. Det norske klimasøksmålet er ikke enestående. Tvert imot inngår det i en bølge av søksmål verden over.

Enkeltpersoner og frivillige organisasjoner bruker i økende grad domstolene til å utfordre myndighetenes miljø- og klimatiltak eller mangel på sådanne. Det skjer i land med forskjellige rettstradisjoner, styresett og økonomi, som Pakistan, Nederland, Portugal, Brasil, USA og Australia.

– Presset mot staten for å innfri nødvendige utslippskutt, kan komme fra velgere, organisasjoner, sivilsamfunn og andre steder. I den kampen spiller også domstolene en viktig og legitim rolle, mener professor Christina Voigt ved Institutt for offentlig rett.

Det haster. Domstolene kan bli nødt til å gripe inn.

Hun forsker blant annet på nasjonal og internasjonal miljørett, og var juridisk rådgiver for Norge under klimaforhandlingene i Paris. – Ikke minst unge mennesker, også barn, bruker nå jussen aktivt i klimakampen, konstaterer hun.

Liten tid, stort alvor

Det er liten grunn til å tvile. Naturvitenskapen sørger for stadig mer solid dokumentasjon: klimaendringene er reelle og alvorlige for livet på jorda slik vi kjenner det. Endringer trengs – av samfunn, økonomi og levesett – og det i et omfang og med en hastighet som ingen før har sett. Trolig vil det neste tiåret avgjøre om vi klarer å begrense oppvarmingen tilstrekkelig.

– Klimakuttene som landene hittil har lovet gjennom Paris-avtalen, er ikke nok og fører verden mot en temperaturstigning på 3,5 til 5 grader – og ikke 1,5 grader, slik målet er. Konsekvensene kan bli dramatiske.  

Varm klode, lunkne politikere

Men selv om kloden blir stadig varmere, er den politiske viljen ofte lunken. Nå ser flere jussen som et effektivt våpen mot handlingslammelse og ansvarsfraskrivning. Gjennom søksmål kan lovgivere og politikere presses til å være mer ambisiøse. Det skjer når plikter som staten har – nedfelt i grunnlovsbestemmelser, menneskerettigheter, aktsomhetsnormer – tolkes i lys av klimatrusselen.   

– Det haster. Når verken den lovgivende eller den utøvende statsmakten handler fort nok, kan situasjonen bli så kritisk at den tredje statsmakten, domstolene, blir nødt til å gripe inn og sørge for at de overholder sine plikter.

Voigt forteller at det pågår en debatt om dette. For det er ikke gitt at dommere uten demokratisk mandat skal kunne overstyre prioriteringene til folkevalgte. 

– Hvor langt kan domstolene gå når staten ikke gjør nok, eller gjør ingenting – eller gjør feil? Mange søksmål, som det norske klimasøkmålet, dreier seg om å finne ut nettopp det.

Mange vinner fram

Miljøvernorganisasjonene tapte saken i Høyesterett. Andre steder har det derimot blitt seier.

– I mange interessante saker har saksøkerne fått medhold, sist i Frankrike, men også i England, Colombia, Pakistan, India og Australia, påpeker juristen.

Den mest kjente er saken der Urgenda gikk til sak mot den nederlandske staten, og som den første miljøorganisasjonen i verden vant fram med sitt søksmål i tre rettsinstanser. Nederlandsk høyesterett påla myndighetene å redusere klimagassutslippene med 25 prosent, og slo fast at dette er omfattet av retten til liv og privatliv under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Også i Portugal blir det henvist til menneskerettighetene, når en gruppe barn og unge nå har stevnet 33 europeiske land inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. De mener landene, inkludert Norge, krenker deres rett til liv ved å ikke kutte nok i klimagassutslippene, framholder Voigt.

Siste: Tyskland

Den nyeste dommen kommer fra Tysklands føderale forfatningsdomstol – landets høyeste domstol. Beslutningene derfra er bindende for staten. 

Den 29. april i år slo forfatningsdomstolen fast at landets føderale 'klimalov' er i strid med grunnloven siden den ikke setter opp mål for kutt av klimagassutslipp etter 2030. Dermed krenker staten yngre og fremtidige generasjoners krav om å få sine grunnleggende rettigheter beskyttet av staten. 

– Innen utgangen av 2022 må den tyske regjeringen endre loven og inkludere konkrete utslippskutt og klimatiltak for å oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Også oljeselskaper

Ikke bare myndigheter, men også private selskaper blir saksøkt, som olje- og gasselskapene Total i Frankrike og Shell i Nederland. Selv om staten har et ansvar for å regulere, er det til sjuende og sist selskaper som står for produksjonen. I mange tiår har de kunnet produsere og brenne olje uten at noen har tatt ansvar for utslippene. Fylker og byer som rammes av klimaendringer, går nå til søksmål.

– Selv om saksøkerne ikke alltid vinner fram i de høyeste domstolene, kan sakene tjene som en vekker for nasjonale myndigheter til å oppfylle sine forpliktelser, og kanskje få velgere til å stemme annerledes ved neste valg, påpeker Voigt.

Danner nettverk

Noe nytt er i ferd med å skje: Jurister danner globale nettverk og prøver ut alle mulige rettsgrunnlag for å øke sjansen for å lykkes i domstoler – verden over: Kan vi bruke grunnloven, kan vi bruke strafferetten, forbrukervernet, prosessuelle regler som krav til miljøkonsekvensutredning, eller kan vi bruke folkeretten? Hvilke saker egner seg best? Hvilke domstoler bør involveres? Dette gjelder ikke bare nasjonale domstoler.

Dette er noe vi trolig aldri før har sett.

– Debatten går om ikke også internasjonale domstoler, som Folkerettsdomstolen og Havrettstribunalet, bør se på klimasaker og bidra med rådgivende uttalelser. Det som står på spill, er i stor grad rettighetene til barn og unge. De går en usikker framtid i møte på grunn av klimaendringene. Noen ganger kan uavhengige og upolitiske domstoler ta bedre vare på kollektive, langsiktige interesser og rettigheter enn politikerne, hevder juristen.

Dommere snakker sammen

Også dommere går nå sammen i nettverk på tvers av landegrensene og utveksler erfaringene de har med miljøsaker. En av de mest aktive dommerne i klimakampen, er Brian Preston ved miljødomstolen i New South Wales i Australia. Landet er verdens største kulleksportør, og industrien har hatt bred støtte. Men nå har domstolen for første gang stoppet en ny kullgruve.

Dommer Preston baserte avgjørelsen på Paris-avtalens tak for temperaturstigning og rapportene fra FNs klimapanel.

– Også han er med i et nettverk av dommere og snakker med kolleger fra Nederland, USA, Brasil og mange andre land. Vi ser at domstolsavgjørelser stadig oftere viser til avgjørelser ved domstoler i andre land, sier hun. Det finnes mange eksempler: en domstol i Frankrike som viser til avgjørelsen til nederlandsk høyesterett, eller avgjørelser i England som viser til en sak i Pakistan og i Australia.

– Dette er noe vi trolig aldri før har sett, poenterer Voigt.

Sakene har imidlertid ikke har noe direkte med hverandre å gjøre. – Den enkelte dommer må selvsagt forholde seg til sitt eget lands lover. Men allikevel ser vi nå utviklingen av et felles ‘dommerspråk’ som de benytter seg av.

– Ta ansvar!

I større grad enn før ser dommerne sin rolle og erkjenner at også domstolene har et ansvar. Professoren viser til at det juridiske apparatet kan få stater og selskaper til å leve opp til sine rettslige forpliktelser, og mener det er viktig å bruke dette apparatet. – Klimaendringene har et ekstraordinært alvor og omfang og krever at alle tar sin del av ansvaret – jurister, dommere og domstoler inkludert.

Av Trine Nickelsen
Publisert 26. apr. 2021 06:00 - Sist endret 30. apr. 2021 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere