Skeptisk til Alzheimer-teori

Alzheimer-pasienter har for mye av et spesielt protein i hjernen.  Professor mener dette proteinet har fått for mye av skylden for den fryktede sykdommen.

HJERNESVINN: Den venstre delen viser hjernen til en pasient med Alzheimer, mens den høyre delen viser hvordan hjernen ser ut hos en frisk person. Foto: NTB/Scanpix

Sannsynligheten er større for å ha Alzheimer hvis man har mye av proteinet amyloid i hjernen. Likevel er professor Anders Fjell på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo skeptisk til at opphopningen av dette proteinet alltid er årsaken til Alzheimer. Han har gjennom mange år sammenlignet tusenvis av MR-bilder fra både friske og syke for å se hvordan hjernen endrer seg hos demente.

– Det er noen som mener at mye amyloid alltid fører til Alzheimer. Det er jeg helt uenig i. Selv om det altså ikke hersker noen tvil om at pasienter med Alzheimers demens har mye amyloid i hjernen, finnes det mange eldre som har mye av dette proteinet, men som likevel ikke er demente. Dessuten finnes det også en del demente med lite amyloid.

Bivirkning

Anders Fjell mener opphopningen av det spesielle proteinet kan skyldes bivirkninger. Han trekker denne parallellen:

– Hvis du får sårskade etter å ha falt på sykkel, er ikke sårskaden årsaken til sykkelvelten.

Det er testet ut en rekke legemidler mot for mye amyloid i hjernen. Ingen av dem har hatt effekt. Anders Fjell tror sannsynligheten er liten for at det kommer en generell kur mot Alzheimer.

– Det blir som å si at det kommer én bestemt kur mot kreft. Kreft har mange årsaker. Slik er det sannsynligvis også med Alzheimer.

Dilemma

UENIG: – Det er noen som mener at mye amyloid alltid fører til Alzheimer. Det er jeg helt uenig i, poengterer Anders Fjell. Foto: Ola Sæther.

For noen år siden var Anders Fjell på en internasjonal konferanse om Alzheimer. Da poengterte han nettopp at mange friske eldre har for mye amyloid i hjernen. Motparten mente denne gruppen kan få Alzheimer om de lever lenge nok og ikke dør i mellomtiden.

– Det går ikke an å motbevise en slik påstand.

En artikkel i Lancet i 2020 slo fast at 35 til 40 prosent av demente i verden kunne ha forhindret sykdommen ved å endre livsstil, slik som å spise sunt, bruke høreapparat og ha høy utdanning.

– Selv om disse tiltakene er bra, mener jeg dette er et overoptimistisk syn. Det er mange ting som henger sammen med demens, uten at disse tingene nødvendigvis er årsaken til demens.

Og selv om det er en sammenheng mellom lav utdanning og større risiko for demens, har slik kunnskap liten praktisk nytte.

– Det hjelper ikke å utdanne 70-åringer for at de skal slippe demens. Kognitiv trening er positivt, men det stopper neppe utviklingen av Alzheimer.

I februar i fjor publiserte danske forskere en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet eLife om at høye menn har lavere risiko for demens. Forskerne hadde samlet inn data om 66 000 danske menn.

– Studien var imponerende, men det er viktig å vite at de sammenhengene man ser i forskning, ikke nødvendigvis er årsaken til problemet. Det er ingen grunn til å tro at høyden har noe med demens å gjøre. Dessuten er det ikke mulig å løse demensproblemet ved å gjøre folk høyere.

Fra ung til gammel

For å finne en mulig forklaring på Alzheimer studerer Anders Fjell hvordan hjernen vår endrer seg igjennom livet. Sammen med professor Kristine Walhovd, som for øvrig er hans ektefelle, leder han det internasjonale forskningsprosjektet Lifebrain. De har med seg forskere fra syv andre europeiske land. De studerer hvordan hjernen vår har fungert siden vi ble født.

– Mange av de store risikofaktorene for demens kan skyldes ting som har skjedd i tidlig barndom.

For å finne hva som kan være årsakene til Alzheimer har Anders Fjell tatt MR av hjernen, kognitive tester, gentester, blodprøver og målt BMI (kroppsmasseindeks) på flere tusen deltakere mellom 4 og 90 år. De tar også PET-analyse av de eldre pasientene for å se på ansamlingen av amyloid i hjernen.

– Vi følger opp alle deltakerne med jevne mellomrom. Noen av dem har vi allerede undersøkt i mer enn tolv år. Vi vil gjerne ha med flere deltakere. Hver undersøkelse tar to til tre timer.

For å kunne finne mønsteret i de enorme mengdene med data, har forskerne begynt å bruke kunstig intelligens.

Forsøkspersonene deres har meldt seg frivillig og har i snitt bedre helse og høyere utdanning enn resten av befolkningen. De er med andre ord ikke et representativt utvalg av befolkningen.

– Hvis vi hadde plukket dem ut tilfeldig fra folkeregisteret, er det få som hadde svart ja.

Søvn

Anders Fjell er også i gang med å se på om søvnvanene våre påvirker hjernen. Det gjør han ved å sammenligne MR-bilder av 50 000 mennesker. Resultatene er forhåpentligvis klare i løpet av høsten. For noen år siden gjennomførte han en mindre undersøkelse på 20 000 pasienter:

– Da hadde det ingenting å si om man sov mellom fem og ni timer, men de som sover ekstremt mye eller ekstremt lite, hadde dårligere hjernehelse, poengterer hjerneforskeren.

– Men vi vet fortsatt ikke om den dårligere hjernehelsen skyldes lite søvn. Det kan like gjerne være omvendt – at folk med dårlig hjernehelse endrer søvnmønsteret sitt. Det prøver vi nå å finne ut av.

Av Yngve Vogt
Publisert 13. sep. 2021 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere