Klimarett mot 2030: Med lov skal klimaet trygges

Utviklingen av stadig nye lover og rettsregler – internasjonalt og nasjonalt – skal hindre at kloden blir farlig varm. Ny bok gir enestående oversikt over det hele.  

RETTENS ROLLE: –  Klimaretten kan sette grenser for politikken og tvinge politikerne til å treffe tiltak. Det er for eksempel slik menneskerettighetene virker, påpeker Hans Chr. Bugge. Foto: Trine Nickelsen

Dette tiåret blir avgjørende: Skal verden greie å begrense klimaendringene før ødeleggende og uhåndterlige vippepunkter nås, må temperaturøkningen holdes godt under 2 grader.

"Utfordringen er enorm, og den må klimapolitikken og klimaretten møte". 

Parisavtalen krever drastiske kutt i de globale klimagassutslippene allerede innen 2030. Den ferske rapporten fra FNs klimapanel IPCC understreker alvoret.

– Utfordringen er enorm, og den må klimapolitikken og klimaretten møte – på internasjonalt, europeisk og nasjonalt nivå, understreker professor Hans Chr. Bugge.

Bugge er en nestor innen miljø- og klimarett i Norge, og har de siste 20 årene vært med på å bygge opp et betydelig fagmiljø på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Nå har jeg har fått med meg et stjernelag, sier han, og peker på en ny og meget tykk bok som ligger framfor ham på bordet: «Klimarett. Internasjonal, europeisk og norsk klimarett mot 2030».

Første i sitt slag

Bugge viser til at klimaretten i løpet av de siste årene har utviklet seg til et stort og viktig felt.

Det omfatter både lover og rettsregler som har som hovedformål å begrense klimaendringer eller begrense virkningene av disse endringene, og mer generelle lover som kan anvendes slik at de bidrar til å løse klimaproblemet.

– Boken gir en oversikt over alle delene av klimaretten, både de internasjonale avtalene – framfor alt Parisavtalen – EUs omfattende regelverk og alle lovene som gjelder også i norsk rett. Et viktig mål med boken er å få fram den nære sammenhengen mellom de tre nivåene, understreker Bugge.

– I tillegg til å føye sammen de ulike nivåene av klimaretten, plasserer vi også viktige nasjonale temaer inn mellom to permer. Dermed gir vi leseren muligheten til å sette seg inn i helheten.

Endrer seg hele tiden

Klimaretten endrer og utvikler seg hurtig og hele tiden. Å skrive en ajourført bok ble derfor ingen enkel oppgave for juristen. Bugges bokplaner ble lagt til side noen år, men tatt opp igjen i 2019, da Parisavtalen hadde etablert et globalt regelverk, EU hadde fulgt oppmed viktige nye grep og den norske klimaloven var på plass.

– Nå kommer klimaretten til å ligge fast en stund, tenkte jeg, men ikke før tanken var tenkt kom EU med nye tiltak og regler i sin «Green Deal», og nå i sommer med en enda mer ambisiøs pakke av lovforslag: «Fit for 55», etter 2030-målet om minst 55 prosent utslippskutt. I løpet av et par år vil disse forslagene manifestere seg i nye og kraftig skjerpede lover i EU – som vil slå inn også i norsk klimapolitikk og klimarett.

Tvinger politikerne

Bugge viser til at klima setter nye premisser for politikken på felt etter felt i samfunnet. Når klimapolitikken blir viktigere, blir klimaretten det også.

– Klimaretten er en refleks av klimapolitikken. Rettsreglene på dette området er jo vedtatt som virkemiddel i politikken. Men retten kan også virke som en selvstendig kraft, både ved å sette grenser for politikken og ved å tvinge politikerne til å treffe tiltak. Det er for eksempel slik menneskerettighetene virker, påpeker han.

Konfliktfylt

Jussprofessoren minner om at sivilisasjonen vår de siste 200 årene langt på vei er basert på bruken av fossile energikilder. Klimapolitikken og dermed klimaretten griper derfor inn i livene våre på grunnleggende måter.

– Klimapolitikk lar seg ikke enkelt gjennomføre bare vi får lover og regler på plass. Klima er nødvendigvis et politisk kontroversielt og konfliktfylt tema. I Norge er det nok å nevne vindkraft og bompenger. Fordeling av byrder kan bli urettferdig og virkemidler slå skjevt ut. I retten viser interessemotsetningene seg.

Kan retten redde verden?  

Hans Chr. Bugge medgir at han er bekymret på klimaets vegne. Noe gir ham likevel håp og tro: Teknologiutviklingen på den ene siden og menneskerettighetene på den andre. Det siste gjelder jussen. Stadig flere innser at klimakrisen truer grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, helse og velferd.

– Det er en svært viktig erkjennelse som klimarettsaker over hele verden nå baseres på. Menneskerettighetene forplikter statene i måten de behandler sine innbyggere på, og de må kunne anvendes slik at de også bidrar til å hindre farlige klimaendringer.

– Økt bruk av de internasjonale institusjonene for menneskerettigheter tror jeg kan utvikle seg til en viktig og positiv faktor i arbeidet med å nå Parisavtalens mål. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 27. sep. 2021 11:03 - Sist endret 27. sep. 2021 11:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere