Verdispørsmålene har tatt over rampelyset i valgkampen

Legger du mer vekt på partienes syn på innvandring, likestilling og miljø enn boligpolitikk, utenrikssaker og sysselsetting når du slipper seddelen i valgurna? I så fall er du ikke alene. 

FAVORISERER DE NYE: De yngste partiene – SV, Frp og Miljøpartiet De Grønne (MDG) – har mest å tjene på at verdisaker, som klima og innvandring, blir viktige i valgkampen foran stortingsvalget i september. Foto: NTB scanpix

– Verdispørsmål er blitt langt viktigere ved de siste valgene enn tidligere. Typiske saker er innvandring, klima, likestilling og rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, sier valgforsker Johannes Bergh før det kommende stortingsvalget 13. september. 

I forskningskommentaren «Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017» viser han og kollegene Rune Karlsen og Stine Hesstvedt at der de «harde» sakene som boligpolitikk, utenriks og skatt i stor grad dominerte fram til omtrent tusenårsskiftet, har «mykere» verdispørsmål senere tatt over.

Artikkelen blir gitt ut i kommende utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning

Verdispørsmål rokker ved den hevdvunne måten vi ser på politikk. 

– De følger ikke nødvendigvis den tradisjonelle aksen fra venstre til høyre i politikken. 
I artikkelen viser forfatterne til en forholdsvis ny teori om en ny politisk akse kalt GAL-TAN etter engelske Green-Alternative-Libertarian i motsetning til Traditional-Authoritarian- Nationalist. 

GLEMTE SAKER: – Det er symptomatisk at Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg noensinne i 1957 da boligpolitikken sto høyt på dagsordenen. Nå er det saksfeltet omtrent borte fra debatten, sier Johannes Bergh. Foto: ISF

– Det har oppstått en ny konfliktdimensjon der verdispørsmål er viktigere. De har en tendens til å rokke ved fundamentale spørsmål om liv og død, sier Bergh.

Vi fikk en forsmak ved forrige kommune- og fylkestingsvalg. 

– Da var klima og miljø for første gang den viktigste saken for velgerne. 


Det postmaterielle samfunnet

Helt siden 1957 har norske valgforskere spurt velgerne hva som for dem var den viktigste enkeltsaken ved stortingsvalget. Resultatene blir hvert fjerde år sammenfattet i en valgrapport fra Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med norske universiteter, blant annet Universitetet i Oslo.

Før valget i år har Bergh, Karlsen og Hesstvedt sett på hvordan oppfatningene av hva som er den den viktigste saken, har endret seg over tid.  

– For eksempel var boligpolitikk svært viktig i etterkrigstiden. Det er symptomatisk at Arbeiderpartiet gjorde sitt beste valg noensinne i 1957 da boligpolitikken sto høyt på dagsordenen. Nå er det saksfeltet omtrent borte fra debatten.

Forskerne snakker om «de glemte sakene», spørsmål som i sin tid var høyt i velgernes bevissthet, men som av ulike årsaker har forsvunnet. For eksempel ble diskusjonene rundt forsvars- og utenrikspolitikk omtrent helt borte med den kalde krigen. 

Den nylig avdøde amerikanske statsviteren Ronald Inglehart sa at i våre rike, moderne samfunn blir materielle forhold – de «harde» politiske temaene – stadig mindre viktige. 

– Med Ingleharts begreper lever vi i en postmateriell tid. De aller fleste har dekket de grunnleggende behovene som mat, arbeid og et sted å bo, sier Bergh.

Livsstil, naturvern og kultur får større betydning

 

Da blir det viktigere hvordan vi lever. 

– Spørsmål om livsstil, naturvern og kulturelle forhold får dermed større betydning, sier Bergh.  

– Hvem har fordel av at verdispørsmål preger debatten før valget i Norge?

– De yngste partiene – SV, Frp og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Dette er partier som særlig vektlegger verdispørsmål som klima og innvandring. 

Arbeiderpartiet og Høyre har på sin side interesse av at diskusjonen kretser rundt tradisjonelle, økonomiske spørsmål. Kristelig folkeparti skiller seg ut fra flokken. 

– KrF har på sett og vis vært et verdiparti hele tiden, med sin vektlegging av moral og religion.

 

Kampen om dagsordenen

Grunnleggeren av norsk valgforskning, Henry Valen, sa at den politiske utviklingen i Norge etter krigen gikk «fra klassekamp til kamp om dagsorden». De siste ukene før valget kjemper partiene desperat for å få «sin sak» på agendaen. 

Enkelte partier har et fast grep om visse saker. Ingen kan snakke med større troverdighet enn Senterpartiet om distriktene og sentralisering. MDG «eier» i stor grad klimasaken.

Eierskap til saker er imidlertid ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å kapre nye velgere. 

– Store partier, som Arbeiderpartiet og Høyre, kan ha et solid sakseierskap uten at det nødvendigvis er så mange andre enn partienes egne velgere som mener at partiet har best politikk. 

Heller ikke mindre partier går fri fra denne logikken. En stor andel velgere kan mene at mindre partier har best politikk på noen områder, uten at det nødvendigvis vil omsettes til faktisk stemmegivning. MDG og klimasaken er et eksempel på dette. 

Enkelte saksområder er alltid aktuelle, som velferdsspørsmål, skole, helse og eldreomsorg. De kan likevel være vanskelig å nå gjennom med i valgkampen.

– Vi kaller dette «valenssaker». Alle partiene er enige om målet, for eksempel et best mulig helsetilbud til innbyggerne. Det er derfor virkemidlene for å nå dit det er politisk uenighet om. 

I slike spørsmål kan det imidlertid være vanskelig å skille partiene fra hverandre.  Lettere er det for typiske verdispørsmål, for eksempel hvorvidt innvandring eller abort bør tillates. 

– Der partiene er uenige om målet, blir debatten mer opphetet og polarisert. Da er det mer oversiktlig for velgerne å finne partiet de er mest enige med. 

 

2021 og videre

Vi har sett på statistikken hvordan hva som er viktig har endret seg siden valgundersøkelsene begynte for over 60 år siden. Kan dette brukes til å spå noe om kommende valg? 

– Årets valg blir nok på en eller annen måte preget av pandemien. Helsepolitikk og sosial utjevning kan derfor bli viktig, mener Bergh.

Ungdommen er framtiden.

Vi får også, som vanlig, høre om de tidløse sakene. 

– Velferdsspørsmål, skattepolitikk og helse kommer alltid opp. Nesten like sikkert er det at innvandring blir mindre viktig i år. 

Lederen av partiet som «eier» innvandringssaken i Norge, Frp, har til og med antydet at partiet ser fram mot valget i 2025.

– Ved stortingsvalget i 2017 var innvandring for første gang velgernes viktigste sak. Det blir den neppe i år, sier Bergh.

Vi får også se mer til den grønne bølgen, tror Bergh. 
– Klima og miljø vil være viktig i all overskuelig framtid. Det er den klart viktigste saken for unge velgere i alle partier. Ungdommen er framtiden.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 24. aug. 2021 12:05 - Sist endret 24. aug. 2021 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere