Klasseforskjellene i utdanning vokste i det forrige århundre

Får Arne Garborg endelig rett nesten 100 år etter sin død? Kulturell kapital hjemmefra får stadig mer å si for resultatene ved eksamen.

PÅVIRKER EKSAMEN: – Det er tegn til at klassetilhørighet spiller en avgjørende rolle for hvilke resultater studentene oppnår ved eksamen, sier Thea Bertnes Strømme og Marianne Nordli Hansen. Foto: MORTEN S. SMEDSRUD

Det har lenge vært kjent at klasseforskjeller innen utdanning ikke ble visket vekk selv om det likestillende sosialdemokratiet ble etablert i forrige århundre. Men de fleste av oss har nok trodd at vi hadde kommet et stykke på vei mot sosial utjevning. 

Men neida. Klasseforskjeller har i visse tilfeller i dag mer å si innen høyere utdanning enn de hadde på 1800-tallet. 

Det er konklusjonen hvis vi skal støtte oss på statistikken over eksamensresultater fra jussutdanningenen i landet de siste 200 år. 

Dette viser forskerne Thea Bertnes Strømme og Marianne Nordli Hansen i artikkelen «Historical change in an elite profession – Class origins and grades among law graduates over 200 years» i tidsskriftet British Journal of Sociology. De har sett på sammenhengen mellom klassebakgrunn og karakterer blant dem som har studert rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo siden 1814. 

– Klasseulikheten i karakterer var ubetydelig på 1800-tallet. Siden har den økt. Det er overraskende, forteller forskerne. 

De er nøye med å presisere at kildegrunnlaget kommer fra juridikum alene. Det er likevel tenkelig at den samme utviklingen gjelder flere fagfelt innen høyere utdanning. 

– Det er tegn til at klassetilhørighet spiller en avgjørende rolle for hvilke resultater studentene oppnår ved eksamen. Dette gjelder selv når vi sammenligner dem med like karakterer fra videregående utdanning.

Favoriserer «insidere»

Hvor mange studenter har ikke opplevd det? Å sitte rundt et bord, eller i en bar, eller hvor som helst, og snakke med en medstudent som belevent lirer av seg professorale utsagn som ingenting. 

DISTINGVERT: Klasseulikhet kan komme av favorisering av «insidere» – studenter som har familie med fagbakgrunn og høy kulturell kapital. 

Når det en har lært hjemme handler om når potetene skulle settes, eller kjelen skrus på, mangler en begreper til å delta i abstrakte debatter om kunst, rettsstat eller astronomi. 

– Vi viser forskjellene i karakterene på jussutdanningen mellom barn av borgerskapet, middelklassen og arbeider- og bondestanden, forteller forskerne.
I tillegg har de sett på konsekvensene av å ha foreldre som også er utdannet innen juss. De er betydelige.

– Vi argumenterer for at klasseulikhet kan være forårsaket av favorisering av «insidere» – studenter som har familie med jussbakgrunn. 
Etter krigen finner de mindre sammenheng mellom «jussfamilie» og karakterer. Da ble det viktigere å ha en mer generell overklassebakgrunn, fra enten det kulturelle eller økonomiske øvre sjikt av samfunnet. 

Nærmere vår egen tid har betydningen av kulturell kapital aller mest å si. 

– Hvis vi for eksempel ser på sannsynligheten for å få laud, så øker den i store deler av perioden med rundt 20 prosentpoeng om du har jussforeldre eller foreldre i kulturoverklasse sammenlignet med å ha foreldre i arbeiderklassen.

Begrepet kulturell kapital kan sosiologene takke franskmannen Pierre Bourdieu for. Han utviklet teorien på 1970-tallet, blant annet for å forklare hvorfor forskjellene i akademiske prestasjoner vedvarte til tross for den store økningen i antall studenter og de politiske målene om å viske ut forskjeller. 

– Bourdieu mente at overklassen brukte kulturelle symboler til å tilkjennegi sosial tilhørighet.
Boka «Distinksjonen» fra 1979 handler om både distinksjon i betydningen å skille mellom, som vi kjenner fra engelske distinguish, men også i betydningen distingvert. Å være den som kan skille mellom fenomener og objekter, særlig i hva som har kulturell, kunstnerisk verdi og det som ikke har det. 

Garborgs frampek til Bourdieu

Selv om han levde nesten 100 år tidligere, var Arne Garborg på sitt vis en åndelig slektning av franske Pierre Bourdieu. 

FRAMSYNT: «Dei hadde ånd og vìt og fin form; alt det dei gjorde var fagert og svingfullt; men bondestudentane var bønder kvar ein gjorde av deim», skrev Arne Garborg i 1883. Foto: NB

I sin roman «Bondestudentar» fra 1883 forteller Garborg om bondesønnen Daniel Sørbrauts møte med utdanningseliten i datidens Kristiania.  

«Dei hadde ånd og vìt og fin form; alt det dei gjorde var fagert og svingfullt; men bondestudentane var bønder kvar ein gjorde av deim».

I sin artikkel skriver forskerne Marianne Nordli Hansen og Thea Bertnes Strømme om det de kaller «bourgoise ease» – en borgerlig letthet i måten barn av borgerskapet fører seg på gjennom livet. 

Selv etter han kvittet seg med det litt keitete Sørbraut og ble Daniel Braut, et navn som for dagens lesere klinger av høy måloppnåelse, fortsatte Daniel å se på seg selv som en streber sammenlignet med sine medstudenters borgerlige lett(vint)het. 

«Dei hadde i all si ferd noko trygt og sjølvbyrgt; dei hadde det (?) som Horats kalla frons urbana; og når alt kom i hop, so var visst det det sanne daningsmerket.»

Frons urbana kan oversettes fra latin med bymessig selvsikkerhet, og det er et gjennomgangsbegrep for Garborgs ufrivillig komiske antihelt.      

Inflasjon av jurister

Juriststanden har hatt en særlig stilling i kongeriket. Da historiker Jens Arup Seip skrev sitt banebrytende verk «Utsikt over Norges historie», kalte han perioden fra 1814 til 1884, da parlamentarismen ble innført, for embetsmannsstaten. Juristene var sentrale statsbyggere og nasjonale strateger. 

– Juss er en eliteprofesjon som fører til privilegerte posisjoner i samfunnet. Derfor er det særlig viktig å få gode karakterer på det studiet. 

Etter første verdenskrig gikk det inflasjon i så mangt, også jurister. Svaret fra juriststanden og politikerne var å lukke studiene. 

– Lukking av studiet er en bevisst politikk. Det ble gjort for å holde antall kandidater nede, og for å holde dem eksklusive på arbeidsmarkedet. 

Sammenhengen mellom klasse og akademisk prestasjon skal ha vært særlig sterk i perioder med lukking av fagfeltet, altså etter første verdenskrig, men også på 1980- og 1990-tallet. 

Dette virker som bevisste strategier for å opprettholde posisjonen for juristene i samfunnet. 

– Vi tolker imidlertid betydningen av kulturell kapital som en slags uformell lukkingsprosess, som vi ikke ser som resultatet av bevisste strategier.

Sosialt eller kulturelt baserte kriterier av utmerkelse kan særlig ramme outsidere, som studenter med arbeiderklasse- eller bondebakgrunn. Resultatet er at barna til eliten lettere får tilgang til stillinger med høy lønn og prestisje.

– Jurist fremstår derfor som et erkeeksempel på et yrke som bygger opp under gruppekulturer.

«Sønir av Athene»

Ideelt er universitetet en pådriver for sosial mobilitet. Et sted der klasseforskjeller viskes ut. Også likhetsidealet er skildret av Garborg, lagt i munnen på lensmannen i romanen Bondestudentar: «(...) etter hans meining fanst det ikkje slike klassur; når dei hadde fengi sin eksamen, so var dei sønir av Athene, og so var all klasseskilnad avlyst.»

– Funnene våre kolliderer med ideene om modernisering og meritokratisering. 

De fleste universitetets eksamener er anonyme. Hvordan kan en slik forskjellsbehandling på gruppenivå da oppstå?

– Det er fortsatt noen muntlige eksamener, og eksamener på høyere nivå, masteroppgaver, er som regel ikke anonyme. I tillegg er det mange hjemmeeksamener.

Hvis vi bruker forskning gjort på ungdomsskolen som eksempel, ser vi at klasseforskjellene er størst på muntligeksamen, minst på skriftlig, mens lærervurderte karakterer ligger et sted imellom. 

Særlig på muntlig eksamen kan kandidater med foreldre fra den kulturelle overklassen eller som har jurister i familien, utmerke seg. Men det gjelder også for skriftlige, anonyme eksamener, mener forskerne. 
– Det handler om blant annet hvordan man formulerer seg. De kan ha lært og absorbert en måte å skrive på og argumentere på som blir premiert. 


 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 19. jan. 2022 06:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere