Vindkraft truer sørsamisk overlevelse

Med vindkraftutbyggingen på Fosen kan vippepunktet for reindrift være nådd. Nå gjelder det framtiden til det sørsamiske samfunnet i Norge.

ØDELEAGT BEITE: Antakelsen om at vindkraft og rein kan leve side om side, står nå for fall. Høyesterett har erklært tillatelsen til vindkraftutbyggingen på Fosen som ugyldig (se undersak). Foto: NTB Scanpix

Et større vindkraftanlegg finnes ikke noe annet sted i Europa. Nord og sør for Trondheimsfjorden er nesten tre hundre vindturbiner plassert omkring i uberørt fjell- og kystlandskap, omgitt av et omfattende nett av veier og kraftlinjer. Fosen Vind DA har stått for utbyggingen av det gigantiske anlegget som stod ferdig i år.

Men i dette terrenget har noen vært mye lenger. I hundrevis av år har sørsamer i Fovsen Njaarke Sijte drevet med rein her – i nært samspill med naturen. Det er ikke lenger mulig.

Nå er trekkveier og kalvingsområder på Fosen-halvøya forstyrret, og viktige deler av dyras vinterbeite tapt for all framtid. I august i år ble saken behandlet i Høyesterett, dommen kom 11. oktober.

Rettferdig omstilling

Vindkraftutbygging sørger for fornybar energi til ‘det grønne skiftet’. Men på Fosen og andre steder langs kysten kan den grønne energien komme til å true livsgrunnlaget til marginaliserte grupper. På Universitetet i Oslo undersøker forskningssenteret Include hvordan det er mulig å få til en rettferdig omstilling til lavutslippssamfunnet.

"Fortsatt reindrift er avgjørende for å bevare det sårbare sørsamiske språket – og dermed oppfylle Grunnlovens bestemmelser."

Det forskerne registrerer, er at samfunn i det globale sør og urfolksamfunn ofte rammes hardere enn andre, ikke bare av klimaendringene, men også av klimatiltakene.

– Det sørsamiske samfunnet er et godt eksempel. Utredninger og forskningsrapporter slår fast at situasjon er aller mest prekær og alarmerende nettopp for urfolk, og etterlyser politiske vedtak som kan avhjelpe situasjonen. Likevel skjer det motsatte: Vedtak fattes som går enda hardere utover den samiske befolkningen. Det er et paradoks, sier Susanne Normann.

Hun har skrevet doktoravhandling i klimapsykologi ved Senter for utvikling og miljø på UiO, og har gjennomført et forskningsprosjekt knyttet til vindkraftutbyggingen på Fosen og andre sørsamiske reindriftsområder.

Sørsamene – en liten minoritet

Sørsamene er en liten del av det samiske samfunnet. Befolkningen teller om lag to tusen på den norske og svenske siden av grensa. Språket er alvorlig truet, ifølge UNESCO. Sørsamene bor spredt og har derfor vært spesielt hardt utsatt for fornorsking og press utenfra. 

– At reindriften er en viktig bærebjelke for å opprettholde det sørsamiske fellesskapet – språk, identitet, kultur og tradisjonell kunnskap – er alle enige om.

LITEN VILJE: – Følelsen hos reineierne jeg har snakket med, er at det er liten politisk vilje til å garantere for sørsamisk kulturell overlevelse, forteller Susanne Normann. Foto: Trine Nickelsen

Normann viser til Grunnlovens paragraf 108: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdende til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

– Fortsatt reindrift er avgjørende for å bevare det sårbare sørsamiske språket – og dermed oppfylle Grunnlovens bestemmelser, understreker hun.

Kritisk grense nådd?

Normann viser til at vindkraften kommer på toppen av en lang rekke inngrep. Bit for bit er det samiske kulturlandskapet stykket opp – av vannkraft, kraftlinjer, veier, jernbane og hytter. Som del av forskningsprosjektet sitt har Normann intervjuet samiske reindriftsutøvere.

"Når de (reinen) slutter å bevege seg omkring i terrenget, mister de kunnskap. Da er det vanskelig å ta den tradisjonelle driftsmåten opp igjen."

– Det er en sterk opplevelse blant informantene mine av at et vippepunkt er i ferd med å nås, en kritisk grense hvor det ikke lenger er mulig å opprettholde sørsamisk reindrift. Kunnskapene og tradisjonene som er blitt formidlet gjennom generasjoner, som en selv har fått fra sine foreldre, klarer en kanskje ikke å videreføre til neste generasjon. Det er mye sorg og framtidsfrykt blant sørsamene nå, erkjenner forskeren.

Gikk til rettssak

I tjue år har reineierne på Fosen kjempet – de seinere årene også i rettssystemet. Staten har flere roller i saken. Den norske stat er både konsesjonsgiver og den største eieren i selskapet Fosen Vind. Samtidig har staten forpliktelser overfor samene. De har status som urfolk i Norge, med en historisk rett til å drive med reindrift.

Sørsamene viser til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– De går til sak mot staten for å bryte internasjonal lov ved å nekte dem retten til å praktisere sin kultur og levemåte gjennom reindrift. De krever at konsesjonen blir kjent ugyldig, framholder Normann.

Konsesjonens gyldighet ble først prøvd i tingretten i 2017. Sørsamene tapte, og anket. Da hadde Fosen Vind allerede skaffet seg en såkalt forhåndstiltredelse for utbygging – før det var slått endelig fast om konsesjonen var gyldig og før erstatningsspørsmålet var avgjort i rettssystemet. I løpet av de neste fire årene ble det enorme anlegget til flere milliarder kroner bygd ferdig.

I 2019 ble saken behandlet i Frostating lagmannsrett, som kom til at konsesjonen er gyldig og ikke bryter folkeretten – under forutsetning av at det innføres vinterfôring for å kompensere for tapt beiteland.

Beitet er tapt

– Lagmannsretten anser beiteområdet som tapt. Forskningsmiljøer sier at reinen skyr unna turbinene og ikke vil tilpasse seg. Lagmannsretten advarte om at Norge står i fare for å bryte folkerettslige forpliktelser hvis reindriften ikke kan fortsette. For å unngå det, må sørsamene fôre dyra med kraftfôr.

– En slik omlegging ønsker egentlig ikke samene. De mener reindriften ikke lenger er like bærekraftig som før, verken økologisk eller kulturelt. Fôring ser de på som et nødvendig onde for i det hele tatt å kunne fortsette med reindrift på Fosen-halvøya i framtiden, sier forskeren, og minner om at reinsdyrene har evne til å huske og lære.

– Når de slutter å bevege seg omkring i terrenget, mister de kunnskap. Da er det vanskelig å ta den tradisjonelle driftsmåten opp igjen.

Stor erstatning

Er fôring innenfor tradisjonell reindrift, eller forhindrer det å utøve egen kultur og næring? Lagmannsretten skriver i sin dom at under en viss tvil vil ikke fôring innebære brudd med tradisjonell reindrift, for reindrift er ikke statisk – men endrer seg over tid.

– Dommen har en problematisk side. Selvbestemmelse står sentralt i urfolksrett. Derfor bør omfattende endringer som fôring, trolig ikke pålegges reindriften. Det må være det samiske samfunnet selv som avgjør hvilke tiltak og endringer som kan styrke reindriften, understreker Normann.

"Folk som lever tett på naturen, har tilegnet seg kunnskaper som det kan være nyttig å løfte opp. I Norge ser jeg dessverre ingen tegn til å ville lære av samene ..."

Reindriften ble tilkjent en erstatning på nesten 90 millioner kroner, som skal dekke kostnadene til å bygge store inngjerdinger og fôringsanlegg og mate reinsdyra store deler av vinteren – for all framtid.

Alle parter anket lagmannsrettens dom til Høyesterett – Fosen Vind og Statnett fordi de mener erstatningen er altfor høy og at kjennelsen bygger på feil lovanvendelse. Staten, ved Olje- og energidepartementet, trådte inn som parthjelper til fordel for Fosen Vind under ankesaken. 

Svært viktig sak

I august foregikk de historiske forhandlingene i Høyesterett i storkammer – fordi saken regnes som spesielt viktig og kan få stor prinsipiell betydning. (Dom i saken falt 11. oktober -- se egen sak under)

Reineierne vil ha slått fast at konsesjonen til vindkraftanlegget er ulovlig fordi den ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til samenes rettigheter, verken som næringsdrivende eller urfolk.

– Følelsen hos reineierne jeg har snakket med, er at det er liten politisk vilje til å garantere for sørsamisk kulturell overlevelse, forteller Normann.

Fosen Vind og Statnetts advokater understreker at alle må tilpasse seg behovet for fornybar energi. Også reindriften har plikt til å tilpasse seg utviklingen til storsamfunnet. Ingen bør ha vetorett, heller ikke samene.

– Sørsamene jeg har snakket med ser annerledes på det. De opplever at de nettopp har tilpasset seg storsamfunnet i svært stor grad og over lang tid. Språket var lenge truet av fornorskingspolitikken, og landområder har krympet over tid. Dette helhetsbildet er underkommunisert i de pågående sakene.

Verdiløs kunnskap

Forskeren peker på at det foregår en kunnskapsdebatt i retten, og at informantene hennes opplever at kunnskapen de har, ikke når fram eller tillegges tilstrekkelig verdi.

– For en reineier som jobber med reinsdyr på fulltid, er del av et fellesskap og en tradisjon hvor store mengder observasjoner, analyser og kunnskap er akkumulert over tid – er det frustrerende å oppleve at dette i stor grad settes til side i rettssaken fordi det ikke er ‘vitenskapelig’.

Utbyggerne har hele tiden hevdet at reinen nok vil unngå anleggsområdet under bygging, men at dyra gradvis vil komme tilbake og tilpasse seg de nye inngrepene. Men nyere forskning tyder på at tilpasningsgraden er lavere enn det tidligere har vært argumentert med.

Vil ikke lære

Susanne Normann viser til FNs klima- og naturrapporter.

– Rapportene tillegger urfolks kunnskap stadig større vekt og verdi når det gjelder å bekjempe klimakrisa – ikke bare for klimatilpasning, men også for skadebegrensning. Kunnskapen bør være en integrert del av løsningene, påpeker Normann, som nå er ansatt som forsker ved Nordlandsforskning.

– Folk som lever tett på naturen, har tilegnet seg kunnskaper som det kan være nyttig å løfte opp. I Norge ser jeg dessverre ingen tegn til å ville lære av samene eller ta samisk kunnskap inn i norsk klimapolitikk.

 

Den 11. oktober kom dommen:

Full seier i Høyesterett

– Høyesteretts klare tale i denne saken vil få betydning for framtidig utbygging av vindkraft, mener jussprofessor Kirsti Strøm Bull.

Det svære vindkraftanlegget på Fosen skulle aldri vært bygd. Inngrepet i beiteområdene er så omfattende at det krenker reindriftssamers rett til kulturutøvelse, slår landets øverste domstol fast.

HVA NÅ?  – Vindturbinene står der, inngrepet er gjort og skaden skjedd. Jeg er spent på hva som nå vil skje i Fosen, innrømmer Kirsti Strøm Bull. Foto: DNVA

– Etter å ha tapt i alle tidligere rettsrunder, kom et enstemmig storkammer i Høyesterett til at konsesjonsvedtaket om utbyggingen av vindkraftanlegget på Fosen er ugyldig – i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, påpeker Kirsti Strøm Bull. Hun er professor emerita ved Det juridiske fakultet og har naturressursrett og samerett som sine forskningsområder.

Brudd med samisk reindrift

– Det er snakk om en helt konkret vurdering: Vinterbeitet er tapt og reinen derfor avhengig av fôring gjennom vinteren. Reineierne må heretter samle inn flokken for å mate dem. Slik langvarig fôring finnes det ingen erfaringen med og er et sterkt brudd med samisk reindrift. Ingen vet hvordan dyrene vil reagere. Løsningen er risikofylt med tanke på å sikre god dyrevelferd, understreker Bull.   

"Fosen-saken viser at en er nødt til å ha dem som er berørt, med på laget fra starten av."

Jussprofessoren mener Fosen-saken må danne et vannskille i hvordan berørte parter blir involvert og hvordan en sikrer best mulig kunnskapsgrunnlag før første spadetak.

– En må på en helt annen måte få avklart disse spørsmålene. En skikkelig konsekvensutredning må på plass i forkant av enhver utbygging. I tilfellet Fosen er det grunn til å spørre hvor mye reindriftkyndighet det var hos dem som foretok konsekvensutredningen.

Bull understreker at det ikke er slik at all utbygging av vindkraft eller utnytting av andre naturressurser skal stoppes.

– Men Fosen-saken viser at en er nødt til å ha dem som er berørt, med på laget fra starten av, sier hun, og viser blant annet til Elkems planer om gruvedrift på Saltfjellet, en virksomhet som vil ramme reindriften der. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 27. okt. 2021 11:31 - Sist endret 27. okt. 2021 12:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere