Om noen år blir kanskje alle barn vaksinert mot diabetes type 1

Mistanken blir stadig sterkere: Det er virus som ødelegger kroppens evne til å produsere insulin.

KRONISK INFEKSJON: – Vi ser at viruset lager en lavgradig og kronisk infeksjon, en slags «slow virus infection». Immunforsvaret reagerer med å angripe de insulinproduserende cellene for å ta viruset, forteller Knut Dahl-Jørgensen. Foto: Ola Sæther

Noen helbredende kur finnes ikke, og heller ingen måte å forebygge sykdommen på. Når bukspyttkjertelen først slutter å produsere insulin, er det bare én ting å gjøre: Tilføre det livsviktige hormonet med sprøyter eller pumper – hver dag, resten av livet.

Stadig flere norske barn får diabetes type 1 – Norge ligger faktisk i verdenstoppen i diabetesdiagnoser.

Leter etter svar

Sykdommen kommer av at kroppen angriper seg selv og dreper de insulinproduserende cellene. Hvorfor i all verden gjør den det? Forskerne har funnet mer enn 90 genetiske faktorer som disponerer for type 1-diabetes.

Gener spiller altså en rolle, men kan ikke forklare hvorfor antallet syke i Norge er doblet på noen tiår. Å flytte fra områder med lav forekomst av diabetes til områder med høy forekomst, øker risikoen for å få sykdommen, viser det seg. Det tyder på at miljøfaktorer er viktige. Mange har vært foreslått, som plastmolekyler, kumelk og nitrosaminer i kjøtt.

BUKSPYTTKJERTELEN: Det er i dette 15 cm lange, kommaformete organet rett bak magesekken, at insulin bli til. Insulin er kroppens blodsukker-senkende hormon. Kilde: SNL

Forskerne har i årevis forsøkt å finne sikre svar – og dermed finne fram til en behandling som ikke bare lindrer symptomene, som i dag, men gjør frisk fra sykdommen. Hittil har de ikke lykkes.

Kanskje virus?

Noe er imidlertid i ferd med å skje. Mye tyder nemlig på at de ørsmå, taggete ballene som gir oss vannkopper, influensa eller korona, også kan forårsake kroniske sykdommer.

– Vi hadde i lengre tid lurt på om det kunne være virus som utløser type 1-diabetes, men uten å få dette bekreftet, forteller seniorprofessor ved Universitetet i Oslo, Knut Dahl-Jørgensen.

Han er overlege på Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus, og regnes blant de fremste diabetesforskerne i verden.

– For å komme videre forstod vi at var nødt til å se nøyere på stedet der insulinproduksjonen skjer, sier han.

Tarmvirus i bukspyttkjertelen

For snart ti år siden gjorde Dahl-Jørgensen og kollegene noe ingen hadde gjort før dem: Ved hjelp av kikkhullskirurgi hentet de ut vevsprøver fra bukspyttkjertelen fra en liten gruppe unge voksne pasienter med nyoppdaget diabetes type 1.

«En vaksine mot diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet». Knut Dahl-Jørgensen

– Det viste seg at pasientene hadde noe viktig til felles, forteller han: – Vi fant en bestemt virustype i de insulinproduserende cellene hos alle sammen, nemlig såkalte CVB-virus. Dette er en type enterovirus som normalt finnes i luftveier og tarmkanal, og som egentlig ikke hører hjemme i bukspyttkjertelen.

Fordi forskerne ikke kunne ta vevsprøver hos helt friske, bestod kontrollgruppa av donor- bukspyttkjertler fra personer uten diabetes. Hos dem fant forskerne enterovirus hos bare ti prosent.

Internasjonal blest

Dette var første gang noen hadde greid å påvise enterovirus i bukspyttkjertelen på diagnosetidspunktet. Forskerne i prosjektet er overbevist om at funnet er reelt.

– Vi har påvist viruset i flere laboratorier og ved hjelp av mange forskjellige avanserte metoder. Det styrker resultatene, understreker han. Nå er resultatene publisert i svært gode fagtidsskrifter og har fått oppmerksomhet verden over.

Sårbare

Enterovirus er et hyppig virus og gir oss både forkjølelse og omgangssyke. Vi kommer alle borti dem. Men trolig er noen av oss mer sårbare for disse virusene enn andre, og dermed mer utsatt for å få diabetes.

– Vi tror det finnes genetiske komponenter hos enkelte som gjør at immunforsvaret ikke greier å hamle opp med enterovirusene.

Et nytt hjem

Virus består, som kjent, av arvemateriale pakket inn i et kapselprotein. Arvematerialet til enteroviruset er RNA. Virus er avhengig av levende celler for å formere seg. I bukspyttkjertelen finner det fram til en insulinproduserende celle og fester seg på overflaten.

– Molekyler på overflaten av viruset binder seg til bestemte molekyler på overflaten av cellen, såkalte reseptorer eller mottakere. I cellene som produserer insulin, fant vi både kapselproteiner som omslutter viruset, og også virus-RNA. Vi fant dessuten entrovirus-reseptorer på cellene. Det er via disse reseptorene at virus kommer inn i cellene. Der holder de seg lenge, det blir deres nye hjem.

FANT VIRUS: Langerhans' øyer er små grupper av celler i bukspyttkjertelen som produserer hormonene glukagon  og insulin – som begge er med på å regulere blodsukkeret. Det tre bildene viser samme øy fra en pasient med nyoppdaget type 1-diabetes.
Bilde A: Insulinproduserende celler (brune) og glukagonproduserende celler (røde). Bilde B: Eksempel på en antivirusrespons (HLA1). Bilde C: Piler til kapselprotein fra enterovirus (VP1).
Kilde: Krogvold L et al. Diabetes 2015
 

 «Slow virus»

I motsetning til ved en akutt virusinfeksjon, der cellene fylles opp med virus, fant forskerne få virus i vevsprøvene fra diabetespasientene. Hvordan er det likevel mulig for virusene å forårsake sykdom?   

– Teorien vår er at enteroviruset lager en lavgradig og kronisk infeksjon, en slags «slow virus infection». Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene for å ta viruset. Da dør cellene som sørger for det livsviktige hormonet insulin, framholder Dahl-Jørgensen.

"Vi har hatt tilgang til så gode internasjonale laboratorier at det har vært mulig å finne virus selv i svært små mengder."

Resultatene fra undersøkelsen bekrefter teorien. Forskerne så tydelige tegn på betennelse.

– Betennelsesreaksjonen og sammensetningen av betennelsescellene tyder på at virus hadde lagd infeksjonen. Vi fant lymfocytter og spesielle T-celler som kommer tydeligst fram ved virusinfeksjoner. Vi målte mange signalmolekyler i vevet, og alle pekte i retning av antiviral respons, altså en reaksjon mot virus, forteller han.

Selv om mikroorganismene har vært under mistanke lenge, har metodene og teknikkene fram til nå rett og slett ikke vært gode nok for å fange opp så lavgradige virusinfeksjoner som dette.  

– Det gjør undersøkelsene våre spesielle. Vi har hatt tilgang til så gode internasjonale laboratorier at det har vært mulig å finne virus selv i svært små mengder.

«Long covid»

Forskeren ser mulige paralleller til det som omtales som «long covid» eller langvarig covid; pasienter som har vært koronasyke og sliter med ettervirkninger. 

– Det er mulig at noen ikke blir kvitt koronaviruset, at det setter seg i kroppen og lager funksjonsforstyrrelser. «Long covid» gjelder mange organer, mens vi hovedsakelig har påvist tilstanden i hormonkjertlene ved diabetes og høyt stoffskifte.

Studerer hundre barn

Er det da slått fast at diabetes type 1 skyldes virus? Dahl-Jørgensen forteller at det nå bare mangler én ting for å kunne klassifisere dette som en virussykdom – nemlig å se at behandling mot virus faktisk virker.

"Hvis medisinen viser seg å virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon".

– For å få oppfylt dette siste kriteriet, satte vi for to år siden i gang et stort klinisk forsøk i Norge og Danmark. Nesten hundre barn i alderen 6–15 år med nyoppdaget diabetes er med, forteller forskeren.

Barn og unge voksne som akkurat har fått diabetesdiagnosen, har som regel litt insulinproduksjon igjen, kanskje 20 til 40 prosent.

– I dag er det ingenting vi kan gjøre for å stanse sykdomsutviklingen og hindre at alle insulinproduserende celler dør. Snart vil produksjonen opphøre helt. Men ved å starte behandling mot viruset håper vi å hindre at flere celler blir ødelagt, og dermed stoppe sykdommen, sier han.

TESTER UT MEDISIN: Stipendiat Ida Maria Mynarek, professor Knut Dahl-Jørgensen og overlege Lars Krogvold. Foto: Ola Sæther

Medisin stopper sykdommen

Forskerne gir den ene halvparten av barna antivirusmedisiner i et halvt år, mens den andre halvparten får placebo, narremedisin. De prøver ut en kombinasjon av to forskjellige preparater i håp om å stoppe ødeleggelsen.

For å finne ut hvor godt medisinen virker, måler forskerne restproduksjonen av insulin. Proinsulin er forstadiet til insulin. Når insulinmolekylet dannes, spaltes C-peptid fra proinsulin.

– Insulin brukes fort opp, men C-peptid er ganske stabilt og gir oss et godt mål for kroppens egen produksjon av insulin.

Forskerne sammenlikner de to gruppene. Dersom verdiene er høyere hos dem som har fått antivirale legemidler, tyder det på at behandlingen bremser sykdomsutviklingen. Resultatene fra studien er snart klare.  

– Hvis medisinen viser seg å virke, har vi oppfylt alle kriteriene for at diabetes type 1 skyldes en virusinfeksjon, slår Dahl-Jørgensen fast.

Da håper forskerne at det skal bli mulig å komme viruset i forkjøpet, altså før alle insulinproduserende celler er ødelagt.

– Det er en stor fordel. Pasienten får en mye lettere sykdom å behandle med insulin – et jevnere og lavere blodsukker og derfor mindre komplikasjoner på sikt, som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Behandlingen vil trolig bestå av en pille som tar knekken på viruset.

Utvikler vaksine

Men det stopper ikke der. Forskerne øyner nå håp om å hindre at sykdommen oppstår i det hele tatt.

– Det neste steget er å utvikle vaksiner mot virusene. Dette arbeidet er i full gang, forteller professoren. Han og kollegene samarbeider med en forskningsgruppe i Tampere i Finland.

– Nå skal de i gang med å undersøke virusprøvene fra barna i den pågående undersøkelsen vår. Finnene har også begynt å utvikle en enterovirusvaksine rettet mot de virusene som vi, blant flere, har funnet. Enterovirus er som sagt et RNA-virus og likner på poliovirus – som vi jo har effektiv vaksine mot. De første kliniske undersøkelsene er ventet i år.

Hvis forskerne klarer å utvikle en effektiv vaksine, håper Dahl-Jørgensen det blir mulig å forebygge sykdommen som rammer stadig flere barn og unge i Norge.

– En vaksine mot type 1-diabetes ville kunne bli en naturlig del av barnevaksinasjonsprogrammet, mener han.

Koronapandemien har på mange måter kommet ham og kollegene til hjelp.

– Det skjer kolossalt mye på forskningsfronten rundt virus – både når det gjelder å studere vevet ved virusinfeksjoner og å lete etter nye antivirusmedisiner. Og ikke minst har utviklingen av nye vaksiner skutt fart.  

Laboratorier over hele verden

Knut Dahl-Jørgensen leder i dag det som i årenes løp er blitt en stor internasjonal forskergruppe. Han forteller at forskerne samarbeider med 30 forskningslaboratorier over hele verden som bistår med å analysere vevsprøver og blodprøver.

"Vi tror det vil bli mulig å angripe og bremse flere av disse mekanismene samtidig og dermed øke effekten av behandlingen."

– Vi har produsert rundt 40 internasjonale publikasjoner de siste få årene, som omhandler funnene av virus og karakterisering av betennelsen, og også mekanismene som dreper de insulinproduserende cellene.

– Vi tror det vil bli mulig å angripe og bremse flere av disse mekanismene samtidig og dermed øke effekten av behandlingen.

Kan kanskje hindre også andre autoimmune sykdommer

– Hvis behandling med medisiner mot virus faktisk stanser ødeleggelse av celler som produserer insulin, og vaksinering hindrer at diabetes oppstår – mener vi det samme kan gjelde også for andre autoimmune sykdommer, sier  Knut Dahl-Jørgensen.

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 1. feb. 2022 08:31 - Sist endret 7. feb. 2022 13:53
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere