Sex i gråsonen mellom samtykke og voldtekt

I lover og rettsvesen ønsker vi klare definisjoner på hva som er frivillig sex og hva som er tvang. I virkeligheten er det langt mer komplisert.

SÅRBART: Alle kan bomme på seksualitetens spilleregler. Mennesker kaster seg ut i denne verdenen i en sårbar alder, i situasjoner der det ofte drikkes alkohol. Foto: NTB scanpix

«Too drunk to fuck» synger punkebandet Dead Kennedys i refrenget på sin mest kjente sang.

Kriminolog og kjønnsforsker Maria Hansen gjør påstanden om til et spørsmål i doktorgradsavhandlingen sin på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo: Når er man for full til å ha sex – eller «Too drunk to fuck?»

– Det er ikke uvanlig å gå på fylla og ligge med noen. Tvert imot, det er svært vanlig. Hva skjer når en person våkner og innser at hun har ligget med en person hun vet hun ikke ville ligge med? Hun har hatt sex i fylla før som hun ikke husker, men da var det greit. Hvordan kan den samme handlingen føles riktig noen ganger, mens den andre ganger kan føles som et overgrep, eller en krenkelse? spør Hansen.

Selv om vi hadde likt at det var så enkelt at voldtekt alltid er gjenkjennelig, og at legitim sex bare er deilig, er det ikke alltid sånn.

– Det er glidende overganger. Det er noe av det som gjør fenomenet fyllesex så spennende. Det er mange gråsoner i grenselandet mellom samtykke og ikke samtykke til sex i fylla.                            

Rekrutterte respondenter på Tinder

Hansen har intervjuet en rekke mennesker om deres seksuelle erfaringer under påvirkning av alkohol. Metoden sier litt om tiden vi lever i.

HVA ER LOVLIG? – Etter hvert som normer og forventninger til seksualitet endrer seg, endres også forventningene til hva som er legitimt og ikke, sier kriminolog og kjønnsforsker Maria Hansen.  Foto: UIO

– Jeg brukte blant annet sjekkeappen Tinder til å samle respondenter. Der la jeg ut et bilde med tekst som forklarte prosjektet mitt.

Hansen er klar på at hun ikke er opptatt av seksualforbrytere og sterke avvik.

– Jeg er mer opptatt av vanlige folk. Hva det er som gjør at det går bra, at de tråkker feil, hva de forteller og tenker om det, sier Hansen, som understreker at hun tar for seg heteroseksualiteten i forskningen sin.

Forskeren intervjuet blant annet en norsk mann som tidligere hadde jobbet på et hostell i utlandet.

– Han sa at han stilte til intervju fordi han ønsket å fortelle historien sin.

En kveld han var på vakt i baren, kom ei jente bort for å prate og flørte med ham. Da han gikk av vakt den kvelden, ventet hun på ham i bassenget der de begge bodde. Hun ba ham kle av seg og komme ned til henne. De hadde sex. I mannens historie var det hele tiden kvinnen som tok initiativet.

– Men dagen etter oppførte hun seg merkelig. Det gikk opp for mannen at hun ikke husket at de hadde hatt sex kvelden før. Siden hun var i bassenget, oppfattet han ikke at hun kanskje hadde vært veldig full.

Han befant seg dermed i en situasjon der han måtte ta inn over seg at han kanskje hadde forgrepet seg uten at han visste det – at han var blitt en overgriper.

– Han mener selv at han ikke voldtok henne, men at hun kanskje følte at hun hadde blitt voldtatt. At han ble en voldtektsmann, uten å ha voldtatt noen.

Voldtektsmann er et svært ladet begrep.

– Vi har ofte en idé om et monstrøst, jævlig menneske. Men mange blir voldtatt av noen de kjenner fra før, og som de ofte synes er en ålreit person. Da blir det vanskelig, både for den som tråkker over og den som ble tråkket på.

Mannen følte seg trygg på hva som hadde skjedd. Han hadde ikke voldtatt noen.

– Men han ble vár på hvor uklare grenser det kan være, og hvor fort noe kan gå fra å være uskyldig moro til en voldtekt. Han hadde før hatt et bilde av voldtektsmenn som monstre, nå ble han klar over at en kan havne i den situasjonen uten å nødvendigvis være «fæl». En kan gjøre vondt uten å være ond.

Han bestemte seg for at han måtte fortelle det til kvinnen han hadde ligget med.

– Hun ble satt ut, men tok det greit. Hun reiste videre, og han så henne aldri mer igjen.

Må vi si eksplisitt «ja»?

Flere av våre naboland har de siste årene innført en såkalt samtykkelov. Kort fortalt, hvis du ikke får et ja, har du ikke lov. SV foreslo det samme i Stortinget for fire år siden, men ble nedstemt.

I samarbeidsavtalen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra Hurdal dukket ideen opp igjen. Der heter det at regjeringa vil «greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det.»

– I lovgivningen og rettsvesenet skal det være enkelt. En handling skal være straffbar eller ikke. Det handler mye om å fjerne gråsonene mellom legitim og illegitim sex, selv om disse fins. De vil at det skal være enkelt, men egentlig er det ofte grumsete.

Men hva er et samtykke? Må vi faktisk si ordet «ja» – eksplisitt samtykke – eller kan samtykke vises på hvordan vi reagerer på en annens tilnærmelser – implisitt samtykke.

– Etter hvert som normer og forventninger til seksualitet endrer seg, endres også forventningene til hva som er legitimt og ikke. Med dette følger endring i forventningene til hvor og når staten og straffeapparatet skal kunne gripe inn.

Et sentralt spørsmål er hva som er krenkende og skadelig nok til at det skal bli straffbart.

– Kampen om straffeloven kan blant annet sees på som uttrykk for hva og hvordan vi forventer at sex skal være. Hvor vi ønsker at staten skal sette standarden og kunne gripe inn, og at en ønsker at endring i loven skal ha en oppdragende effekt. At den helt tydelig forteller hva vi synes er greit og ikke.

Loven fanger ikke nødvendigvis opp handlinger som ligger et sted imellom greit og ikke greit.

– Det er jo dette landskapet mellom legitim og illegitim sex, den sexen som er uklar, som gjerne betegnes som gråsonen.

I grumset i gråsonene

 Å gjøre seg seksuelle erfaringer er av mange sett på som viktig i dagens samfunn. Det er nært knyttet til hvem du er, eller blir.

– I informantenes fortellinger starter det når de er unge. En skal «få pult», det er bare noe en skal ha fått gjort. I disse fortellingene handler det ikke alltid så mye om lyst eller kåtskap.

Ofte foregår dette på byen eller på fest, gjerne med høy promille.

– Kan man se det vel så mye som en overgangsrite som at det er sex?

– Det fremstilles ofte i annen forskning og litteratur som en overgangsrite mellom barndom og voksen alder. Barn skal jo ikke ha sex. Voksne og unge voksne har sex. Så ja, det kan forstås slik.

Psykologen Maslow plasserte sex langt nede i sin berømte pyramide over menneskelige behov. Men Hansen ser at det virker som at sex i dag spiller en viktig rolle i å nå det øverste nivået i pyramiden – selvrealiseringen.

– Vi kan sikkert si at sex fyller et biologisk behov knyttet til reproduksjon. Det er antakelig derfor det er plassert langt nede hos Maslow. Den sexen det snakkes om her, snakkes jo ikke om i lys av biologiske drifter, kåtskap, eller å formere seg. Det virker som det handler mer om å bli en voksen person med erfaring, sier Hansen.

Det ser ut som det er en norm i samfunnet i dag, at man skal ha sex. Det oppfattes som veldig merkelig hvis man ikke har det.

– Vi må liksom ligge, for å si det enkelt. Sex kan se ut som en del av det å være, eller bli, et aktivt menneske som realiserer seg selv i alle ting.

Som seksuelle aktører skal vi være aktive, eller ha det forskere kaller «agens».

– Da kan man kanskje ikke på en legitim måte snakke om at man er så kåt at man ikke har kontroll. Man skal være et aktivt seksuelt menneske med erfaring, en som vet hva du liker, hvor grensene dine går. Men dette henger selvfølgelig sammen med kunnskap og erfaring.

Her kan det oppstå problemer.

– Hvis vi oppfører oss feil i seksuelle sammenhenger, kan det bli helt krise. Det virker som om man har en idé om at hva man gjør seksuelt, sier noe om hvem man egentlig er som person. Møter du noen som driver med sex som kanskje ikke er «helt vanilje», kan man raskt tenke: «Jasså, er du en sånn?». Men dersom du møter noen som liker golf, er du kanskje ikke like tilbøyelig til å tenke at dette sier noe om personens «sannhet».

Alle kan bomme på seksualitetens spilleregler. Mennesker kaster seg ut i denne verdenen i en sårbar alder, i situasjoner der det ofte drikkes alkohol.

– Det er mye som spiller inn, mye å navigere og lære. Og som i all annen læring, innebærer det vel litt feiling også. Av og til kan denne feilinga få skjær av grått, eller i verste fall bli bekmørk.

Selvrealiserende trekant

En kvinne som Hansen intervjuet, fortalte at hun en gang var på fest hjemme hos en barndomsvenn.

– Han tok med henne inn på rommet sitt og viste henne dagboken fra da han var ung, der det sto hvor forelska han var i henne.

Det førte til at de begynte å kysse. Men plutselig kom kjæresten hans inn i rommet.

– Mannen sa til henne at hun burde kysse kjæresten hans også.

Kvinnen befant seg dermed i et dilemma. Skulle hun se på seg selv som den som ødelegger andre personers forhold, eller være med i den seksuelle trekanten?

– Hun valgte å være med på trekanten. Det ble en slags kost-nytte-vurdering.

Selv om det fra utsiden kan se ut som kvinnen ble presset til det, så hun i ettertid på erfaringen med trekanten som noe givende.

– Det er en type erfaring som det blir sett på som positivt å ha. En del av selvrealiseringen. Flere av informantene snakker om trekantsex. Det virker som dersom muligheten til å ha det dukker opp, er det viktig å benytte seg av den. Det kan virke som trekant handler om noe en bør ha gjort, ikke nødvendigvis noe en har lyst til å gjøre.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 22. feb. 2022 06:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere